Nyoppdagede følelser, herregud....

[Gjest Gjest, kvinne]

Har blitt så innmari forelsket i en gift mann, og er selv gift gjennom mange år. Har kjent mannen i flere år, men den senere tid har følelsene mine tatt helt av i forhold til han. Jeg må si at vi har IKKE noe forhold. Tror han også er tiltrukket av meg.

Vi er kjent gjennom arbeid. Har ingen privat omgang. Han vil gjerne at vi går ut og tar en kaffekopp sammen, men jeg er livredd for å utarte dette. Vet ikke hvor langt jeg klarer å fortrenge følelsene mine overfor han. Jeg har ikke sagt noe til han om hvordan jeg føler det.

Vi kan gi hverandre små kjærtegn, liksom i all uskyldighet. En god, lang klem ved avskjed, får et stryk på kinnet ved høvelig anledning, et håndtrykk hvis det er mulighet. Disse små tingene gjør meg helt yr!! Trodde ikke jeg kunne ha slike følelser. Ante ikke at de var i meg. Jeg kan kjøre rundt i sentrum i håp om å se han. Han ville ha mobilnummeret mitt. Dette fikk han, etter litt betenkningstid. Han sa han ikke skulle ringe meg hjemme. Bare ha mulighet til å få tak i meg på jobb. Og jeg har hans nummer. Sitter og ønsker han kan sende meg en tekstmelding. Har lyst til å sende han en melding, men gjør det ikke. Er redd hans kone ser den. Er imot å ha forhold til gifte, og kan ikke fatte at jeg er i ferd med å gjøre ting som har vært helt utenkelig for meg å gjøre.

Hjemme er det slitsomt å holde maska. Mannen min aner ingenting. Jeg har alltid vært temmelig "kald" i forhold til det å gi kjærtegn. Har ikke vært slik glad i mannen min som man kanskje skal være i et ekteskap. Det ligger mye begravd fra tidligere år. Mannen min er ingen enkel person å leve med. Og vi er totalt forskjellige. Han liker å være hjemme. Trenger ikke venner. Jeg er helt motsatt. Etter at minstemann ble stor , så jeg tydeligere hvilket trist liv vi lever. Tok initiativ til å finne mine egne hobbier. Hvordan kan man forsette å være gift når det er slik? Det er mange faktorer som spiller inn. Både barn, barnebarn, bosituasjon, familie ellers. Det er så mange som blir såret ved et brudd.

Og så, som lyn fra klar himmel, blir jeg så vanvittig tiltrukket av denne flotte mannen. Og oppdager følelser jeg aldri trodde var i meg!

Dette ble et langt, rotete innlegg. Måtte få ut alle tankene mine- hulter til bulter. Forventer ikke noe fasitsvar på dette. Syns bare det godt å få det ut! Tør ikke å fortelle det til noen.......

[~sikka~]

:trøste:

Kanskje ikke så rart du reagerer sånn og vil ha denne andre mannen hvis han gir deg mer oppmerksomhet osv. Også hvis livet ditt er grått og kjedelig med ektemannen din er det ikke rart du ser etter noe spennende.

Bare pass på så du ikke gjør noe du vil angre på senere.

[Gjest GreenSky]

Ok, du er gift, han er gift. For å unngå at noen blir såret her, anbefaler jeg å holde deg unna denne mannen.

Det er sånn, etter noen år i et forhold, kan andre virke mer spennende. Særlig hvis en ikke får så mye oppmerksomhet/komplimenter, osv. av partner som tidligere.

Likevel er ikke dette grunn god nok til å gå videre med denne mannen, mener jeg.

Hva med å heller feie litt for din egen dør. Prøve å gjennoppfrise magien i forholdet til deg og mannen din. :D

[Gjest Anonymous]

Jeg tror det er mange som har det som du jeg. Og, jeg tror også det kanskje er derfor så mange skiller seg.

Det virker ikke som om det jobbes like hardt for å bevare gløden, forelskelsen og kjærligheten i forhold som kanskje har vart så lenge man kan huske. Vi tar ting for gitt, og syns til slutt at alt er greit.

Husk at det komme en dag etter forelskelsesrusen har lagt seg. Og, kanskje er denne nye mannen like tilfreds med å sitte i sofan?

Mitt tips. Få mannen din ut av sofa'n og prøv å finn på noe. Få dere en felles hobby hvor dere kanskje kan få venner. Vekk ham opp fra stabilt sideleie og få'n med på ting. Og, fortell ham at du vil ha kjærlighet. Dra på en spennende ferie hvor dere opplever noe spennende å ta en storbyferie sammen. Be ham ut på middag og kino/revy/teather. Tipper jeg riktig så er det 100 år siden sist.

[Såpebobla]

Jeg ville nok holdt jeg unna. Lett å komme i en situasjon som man angrer på senere. Er jo ikke sikkert at gresset er grønnere på den andre siden i det lange løp....

[Gjest Bjørnsdatter]

Enig med de andre som har svart.

Det er ikke nødvendigvis ekte følelser ute og går her, sannsynligvis falt du for denne mannen fordi han gir deg akkurat den ene tingen du savner hos din egen mann. En kos er ikke noe å bygge et forhold på...

Dessuten: Opptatte menn/kvinner er forbudt område. Basta.

[Gjest Anonymous]

Du er nok bare ute etter spenning. Kanskje denne mannen er det også. Så jeg tror du kanskje ikke er ute etter noe varig her, men kun litt krydder i hverdagen.......? Ikke noe galt i det, særlig ikke i din situasjon.

Du elsker jo ikke mannen din. Skill deg fra han da menneske, så er du fri til å leve som du vil, uten samvittighetskvaler og andre hensyn.

Barna deres er jo til og med store, så hva venter du på? :oops:

Kanskje mannen du er gift med føler det samme som deg, at han gjerne vil ut av det, fordi han er tiltrukket av andre,,,,,osv......Man vet aldri.

Du må tørre å være ærlig mot deg selv, og å LEVE livet ditt, ikke bare betrakte det utenfra!!!!!!!

Snakk med mannen din aller først, finn ut hva han føler oppe i alt dette.

Ta ikke kontakt med den andre før alt er litt klarere for deg. Det vil nemlig bare komplisere alt ytterligere.

Hva med å flytte for deg selv en tid?

Hva føler den andre mannen for deg tror du? 8)

Og uansett, han ER faktisk gift han også. Tror neppe han kommer til å endre på den statusen med det første........I alle fall ikke for din skyld.

Det gjør menn kun for sin egen skyld. Og menn er aldri de første til å gå.....har vi lært. :-?

Jeg tror du trenger litt mer spenning i livet ditt, og det kan jeg godt forstå med et kjærlighetsløst ekteskap i fanget.

Men vær forsiktig med å idealisere denne andre. Han er bare en vanlig mann av kjøtt og blod han også. ETT menneske kan aldri gi deg alt det du trenger her i livet. Det må du sørge for selv, gjennom hele livet ditt.

Ulike perioder, ulike behov.

Håper ting klarner for deg. :stortsmil: Kast deg uansett ikke inn i et forhold med den andre før du eventuelt har forlatt mannen din. Det tror jeg neppe er klokt. For noen av dere.

Og dessuten er den andre gift også..........

TROR vel egentlig du har overført alle dine kjærlighetslengsler over på denne mannen, fordi dette mangler i livet ditt nå. Og da skulle det nok ikke så mye oppmerksomhet til før du falt........Jeg tipper at det kan være på denne måten. Gjør du?

Ønsker deg lykke til i alle fall!

[chimp]

Dette skjer i 'de beste familier'. Det er en del av det å leve og føle og reagere på en sunn måte med kropp og sjel.... Så spørs det da...... Where do we go from here??? Er nå den nye gresskvaliteten bedre når den første forelskelsen har gitt seg.....hvis det nå SKULLE blitt dere to! Dette er det bare du som vet...i forhold til hva du har idag og hva du vektlegger i deres forhold! Er det bryet verdt å bryte opp eller er det ikke?

Har ikke lest hele tråden og hva andre ha svart her, vil ikke ta farge av det!

Det at det er barn med i bildet kompliserer jo det hele. For å å være ærlig; Har vært borti den problemstillingen der ørtenhundreognittini ganger gjennom mitt samliv, men jeg og sambis er så like i interesserer og verdier og ikke minst; vi er bestiser....og akkurat det veier UTROLIG mye for min del: Ettersom jeg forsto på deg har dere en del ulike interesser og syn på livet.....Klart!!! Er mye lettere å bryte ut og ønske deg noe annet da! Men alt koker vel ned til om du fortsatt er glad i faren til barna dine, om dere kommuniserer greit og om sexlivet funker. Viktige ting!!! Hvis du svarer nei på disse spørsmålene, er det nok ikke liv laga for et lykkelig liv.

Men i akkurat dette tilfellet er jo han nye i samme livssituasjon, og det kompliserer jo det hele.......

Syns uansett man bør være rimelig sikker før man bryter opp to familier med barn inni bildet.....bare pga en forelskelse....

Men selvfølgelig! Er det meningen at det skal være dere to, så er det vel det, og da blir det vel det! Men ta det heeeelt rolig....er mitt råd!!!

[Iskvinnen]

Ja, hva skal en ung jente som meg si til en dame som har mye mer livserfaring enn meg... ???

Vel jeg har da opplevd og sett en del i mitt 24 årige korte liv. Har samboer og en sønn på fire. Jeg har hatt det som deg for et års tid siden...

Forholdet vårt var ikke det beste på den tiden, og jeg arbeidet sammen med en mann som gav meg oppmerksomhet, og som jeg ble fryktelig betatt av.

Ok det fortsatte slik i lange tider, helt til jeg innså at det nok ikke bare var min sambos skyld at forholdet vårt hanglet og gikk... vi satte oss ned jeg la alle kortene på bordet fortalte hva jeg følte både for han og for den andre... Så har vi arbeidet steinhardt i et års tid for at ting skal fungere. Vi har nektet å gi opp. Har det helt fantastisk.

Men samliv er hardt arbeid. Jeg hvet ikke om vi hadde greid å rydde opp hvis det hadde vært miserabelt i 20 år!!

Jeg tror ikke at noe forhold kan overleve uten regelmessig "gjødsling" etter at den første forelskelsen har lagt seg. Man kan ikke bare leve side om side og tro at det ordner seg når vi har fått unna den regningen eller når ungene blir større osv