LionMan Skrevet 19. desember 2003 #1 Skrevet 19. desember 2003 Hei! Jeg har tenkt en del på konsekvenser hvis kona mi skulle være utro! Første tanken er å hive henne på hue og ræva ut. Jeg hadde følt meg forrådt og hadde hatt vanskelig for å stole på henne igjen. Men samtidig føler jeg at jeg ikke kunne leve videre uten henne! Jeg er så sinnsykt forelsket i henne etter snart tre års ekteskap at jeg tror ikke jeg hadde klart å leve noe liv uten henne! Spørsmålet er egentlig om det hadde vært noe vits i å fortsette forholdet siden det stort sett alltid er en grunn til at folk er utro! Hvis det hadde vært en ren sex- greie så hadde jeg vært fristet til å la det gå, men jeg tror jeg hadde hatt vansker med å takle det psykisk i ettertid... Noen andre som har tanker om dette?
Gjest Joanna Skrevet 19. desember 2003 #2 Skrevet 19. desember 2003 Nei, tror ikke du er helt på jordet.. Det må bli en balansegang hver og en må finne selv utifra styrken i sitt forhold, tror jeg. Hvis forholdet ellers har vært/er sterkt og godt, er det kansje lettere å tilgi og gå videre, enn om forholdet har hanglet i lengre tid. Og så er det jo for mange en viss forskjell mellom systematisk, langvarig utroskap og en tabbe i fylla eller et tilfeldig one-night-stand. Merk at jeg ikke skriver hva jeg ville gjort, dette er bare generelle tanker.
Gjest Anonymous Skrevet 19. desember 2003 #3 Skrevet 19. desember 2003 Jeg opplevde at min samboer var utro. Oppdaget det i sommer, og det var utroskap over 9-10 måneder med følelser og telefonsex, ikke noe fysisk altså. I forkant av oppdagelsen ville jeg garantert sagt at dette var mer enn nok til å bryte. Et knull i fylla skulle jeg ha taklet, og endog blitt opphisset av (etter en stund...). Men dette... følelser, telefonsex over så lang tid. Det finnes overhodet ikke ord for det sjokket jeg fikk. Men jeg elsker denne kvinnen høyere enn selve livet. Og jeg har aldri tvilt på at dette var og er gjengjeldt (jada, vet det høres rart ut). Siden har vi kjempet for å bevare forholdet gjennom min dype sorg, sinne, fortvilelse. Og i dag - et halvt år etter - kan jeg si at vi er i ferd med å få det bedre enn noen sinne. Hun har grått og forklart, igjen og igjen og igjen. Hun har vist ekte skam og anger. Utroskapen hadde en forklaring, og da jeg omsider klarte å se saken fra hennes side, kunne oppturen omsider begynne. Men - gjentar dette seg, der hun bevisst går bak ryggen min igjen og jeg oppdager det, får vi en ukontrollert og uverdig avslutning på forholdet med de konsekvenser det får. Det vet hun - og forsikrer meg igjen og igjen at noe slikt aldri vil skje igjen. Dessuten har jeg selv lært masse. Jeg har lært meg selv å kjenne på en annen måte, hvilke grenser jeg har. Jeg har lært om integritet og selvbilde, hva som betyr noe her livet. Og jeg øser min kjærlighet over denne kvinnen hver eneste dag - og er lykkelig hver morgen jeg våkner opp med henne ved min side. Og er lykkelig over at jeg evnet å forsone meg med det hun hadde gjort. Jeg hadde visnet hen og råtner på rot om jeg ikke hadde klart det.
Gjest Anonymous Skrevet 20. desember 2003 #4 Skrevet 20. desember 2003 jaja, EN gang utro, ALLTID utro!!!!!!!!! Og verden vil så tydelig bedras! Takk dere selv neste gang det skjer.
Thea Skrevet 20. desember 2003 #5 Skrevet 20. desember 2003 Jeg tror det er litt vanskelig å forutse hva slags reaksjon man ville fått hvis kjæresten var utro. Man kan si at "er du utro er det rett ut" osv osv. Men mange har nok møtt seg selv i døra når de faktisk har stått midt i situasjonen og fant ut at så enkelt var det da ikke Men slike ting tror jeg rett og slett ikke man kan forbrede seg på. Og ikke er jeg så sikker på at man bør det heller. Hvis man tenker hardt nok på noe, skjer det som regel også
Gjest Lizbet Skrevet 20. desember 2003 #6 Skrevet 20. desember 2003 Etter at det skjedde med et vennepar for et drøyt år siden har jeg igjen og igjen tenkt på hva jeg ville gjort. Og ærlig talt, jeg aner ikke. Disse vennene har jobbet seg gjennom det. Ting er enda ikke helt bra, og de har hatt mye profesjonell hjelp, sammen og hver for seg. Men jeg blir irritert over disse stadige en gang utro alltid utro... Jeg nekter å tro på det!! Og håper virkelig jeg slipper å oppleve det!!
*Lillian* Skrevet 21. desember 2003 #7 Skrevet 21. desember 2003 Hadde typen kommet til meg og fortalt at han hadde vært utro overfor meg så hadde jeg mest sannsynlig banket ham helseløs før jeg låste døra og kastet nøkkelen langt til helvete. Hadde jeg funnet ut at han hadde bedrevet noen form for utroskap bak min rygg, så hadde jeg...Vel, hva hadde jeg? Antagelig hadde jeg latt som ingenting overfor han og bare låst døra og kastet nøkkelen, samtidig som jeg hadde gitt ham en "hyggelig" beskjed om hva jeg syntes om hans oppførsel bak min rygg. Enkelt og greit. Nå har jo jeg tidligere hatt temmelig spesielle syn på utroskap her inne og IRL som veldig mange vet om, men det gjelder ikke når man er i startfasen av et nytt forhold og er oppover ørene forelsket. Da godtar man ikke hva som helst... :blunke: (Jada, jeg sier meg selv imot, men slik er det å være nyforelska...) Men èn ting man må tenke på før man snakker om utroskap i et forhold, da; Partene i forholdet må være enige seg imellom om hva utroskap defineres som, slik at begge er enige om f.eks. totalt kysse-på-munnen-forbud e.l.... Lillian
Iskvinnen Skrevet 21. desember 2003 #8 Skrevet 21. desember 2003 Kjære gjest!! Neida du er ikke på jordet!! Du har rett i at det sansynligvis er en grunn til at man er utro, men det betyr da ikke at man ikke kan rette opp i dette hvis man er glad i hverandre fremdeles!! Og engang utro altid utro...NEI tror at folk kan lære av sine feil, og at mange som har vert utro har mindre sansynlighet for å gjøre det igjen fordi de veit hva det er, hvor hardt det svir!!!!
Gjest Anonymous Skrevet 21. desember 2003 #9 Skrevet 21. desember 2003 De aller fleste er faktisk utro før eller senere, eventuelt blir utsatt for det. Dette er.........enten vi vil det eller ikke....helt vanlig nå for tiden! Og jeg tror de som har smakt forbuden frukt får sansen for det, og fortsetter så lenge de har sjansen til det. Som kjent, Menn NEKTER på utroskap til sin dødsdag, mens vi kvinner er mer ærlige med hensyn til dette....er min mening ut i fra erfaring. og jeg tror ikke det er en utenforliggende årsak til utroskap NEI! Tror ganske enkelt man blir fristet sexuelt over evne jeg. Fordi man kanskje ikke passer sexuelt sammen med partneren sin, for det er det mange som ikke gjør, selv om det kan være vanskelig å se i øynene. Men er dette en grunn til å være utro? Slettes ikke! Det er en unnskyldning kanskje.........Men den holder jo ikke. For man har jo alltid et valg. Og tro ikke at de utro angrer så mye på det, de nyter derimot følelsen lenge etterpå. GANSKE NATURLIG DET. Vi er bare mennesker alle sammen. La dere ikke lure!!!!!!!! God jul!
Gjest Vega Skrevet 22. desember 2003 #10 Skrevet 22. desember 2003 Nei, tror ikke du er helt på jordet.. Det må bli en balansegang hver og en må finne selv utifra styrken i sitt forhold, tror jeg. Hvis forholdet ellers har vært/er sterkt og godt, er det kansje lettere å tilgi og gå videre, enn om forholdet har hanglet i lengre tid. Mjo... men dersom det skjer utroskap mens forholdet er godt, og ikke hangler, så er det desto mer sårende og muligens vanskelig å rette opp... Vet ikke. Det kommer kanskje an på forholdets "indre" styrke. For om det skjer utroskap under en vanskelig periode, så vil det også føles som et svik - som om man ikke har nok å bale med fra før... selv om man da kanskje kan forstå det bedre... Utroskap kan skje alle, det er viljen til å løse problemene som oppstår i etterkant, som blir avgjørende (og selvsagt omfanget og omstendighetene). Er det vilje tilstede, klarer man alt - hvis ikke, skurrer kanskje forholdet på andre områder også.
Suzy Skrevet 22. desember 2003 #11 Skrevet 22. desember 2003 jaja, EN gang utro, ALLTID utro!!!!!!!!! Og verden vil så tydelig bedras! Takk dere selv neste gang det skjer. Og en gang idiot alltid idiot.... Jeez...
LionMan Skrevet 22. desember 2003 Forfatter #12 Skrevet 22. desember 2003 Greit! Jeg skjønner at dette med utroskap er nesten blitt en vanlig "greie", men det jeg ikke skjønner er hvorfor i all verden gifter folk seg da? Hva er vitsen i å stå foran presten å love for gud og hvermann at man skal være ærlig og hedre sin "bedre halvdel" for så å ikke holde det man har lovet!!??? Hvor f... er moralen blitt av??? :o Nå er det jo også slik at folk gifter seg fire- fem ganger......jeg kan ikke fatte og begripe at folk gidder det!!! Hadde mitt ekteskap gått i knas ville jeg aldri i verden giftet meg igjen....hadde neppe hatt sambo engang... Hadde aldri stolt på et kvinnfolk igjen jeg da....sorry alle jenter men sånn er det bare...
Gjest Poirot Skrevet 22. desember 2003 #13 Skrevet 22. desember 2003 Jeg har ihvertfall bestemt meg for at det ikke er en selvfølge at det er slutt ved utroskap. Hvorfor la noe så stygt få ødelegge for noe som er så viktig for meg?? Andre gangen derimot....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå