OK å ha et ikkeforhold til ett av "bonusbarna"

[AnonymBruker]

Kjæretne min har to barn. en er ett litte barn i barneskolen, det andre er nærmere 20.

Jeg har veldig god kontakt med det minste barnet. Det andre har jeg ikke blitt særlig kjent med, men liker svært dårlig holdningene og verdiene til dette barnet. Det er absolutt høflig når vi møtes, men h*n har ingen verdier jeg vil at mine barn skal få. sliter med psyken, holdningene til rusmidler, uttrykk i klærne osv.

Er det veldig slemt av meg å ikke invovere meg og prøve å bli kjent med dette "barnet", eller er det helt greit at vi ikke har særlig med hverandre å gjøre? og at jeg heller er hjemme om eneste alternativ er å la h*n passe barna mine (barnas halvsøsken)

Jeg har ikke sagt til noen, og kommer ikke til å gjøre det, -at jeg bevist skjermer barna fra halvsøskenet .. tror ingen egentlig merker det, men likevel... er det feil?

[AnonymBruker]

Ja, det er feil å ikke involvere seg med et familiemedlem fordi h*n sliter med psyken. Og å holde halvsøsknene unna er ondskapsfullt. Ta deg sammen.

[AnonymBruker]

Ja, det er feil å ikke involvere seg med et familiemedlem fordi h*n sliter med psyken. Og å holde halvsøsknene unna er ondskapsfullt. Ta deg sammen.

Det der var da et unyansert svar.

Jeg skal prøve å være litt mer nyansert.

Det kan kanskje være lurt å prøve å finne en balansegang mellom avvisende og reservemamma. "Barnet" er jo voksent og ønsker neppe en stemor som involverer seg veldig. Det er fint om du tar initiativ til middager sammen eller noe hyggelig for alle, uten at du trenger å la stebarnet passe de mindre barna dersom du ikke føler deg trygg på det.

Vær grei og trivelig, vær inkluderende der det er naturlig, men ikke føl deg forpliktet til å bli "bestevenn" eller morsfigur for stebarnet som er voksen.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er greit om du ikke ønsker "barnet" skal være barnevakt, dersom du er bekymret for holdninger, ansvarsbevissthet osv. Men jeg ville vel tenkt at det er rimelig å prøve å bli kjent, selv om du ikke trenger å anstrenge deg for å møte det i flere settinger enn det som er naturlig.

[AnonymBruker]

For det første; det eldste barnet er 20 år og voksent. Du kan ikke forholde det til det på samme måte som det minste. Du skriver ikke noe om hvor gammelt det minste barnet er.....

Uansett så er du ikke "bonusmamma" til noen av de, du er sammen med faren til barna. Har dere vært sammen lenge kan du kvalisifere til stemor.

[Gjest Survival]

Jeg syns ikke at man skal skyve vekk mennesker pga. deres holdninger og verdier. Holdninger og verdier er ofte ikke selvbevisste eller selvpådratte, og kan være svært vanskelig å endre. Om du ønsker å skjerme dine barn fra dårlige holdninger om f.eks. rus, forstår jeg det, men samtidig bør det ikke være nødvendig så lenge du har lært dine barn gode holdninger til samme tema.

Jeg ville blitt ganske såra om jeg var denne sønnen du prøver å skyve ut av familien på den måten. Det er kanskje ikke ditt første mål å gjøre det, men ubevisst tror jeg nok at det er litt det som skjer. Man kan ikke godta en person halvveis, og du kan ikke ha han bare "litt" i livet ditt. Han er tross alt sønnen til din samboer, og dermed en like stor del av familien som alle de andre barna og deg.

[Gjest Marillia]

Å få et moderlig forhold til en voksen stesønn/stedatter vil nok ikke fungere, men siden du er i et forhold med faren, vil du alltid måtte forholde deg til det voksne barnet. Dette betyr å inkludere det i familiemiddager, juleselskap, bursdager osv. Det betyr ikke at du bør bruke barnet som barnevakt, der skjønner jeg at du føler deg trygg. Jeg hadde heller ikke latt hverken mitt biologiske barn eller stebarn passe småsøsken om det voksne barnet var litt ustabil i psyken og/eller umodent, ikke til å stole på.

Man må inkludere alle i en familie, tross dårlige/annerledes holdninger, og så får du bare håpe at dette stebarnet vil bli mer modent og få litt bedre holdninger etter hvert. Når det gjelder holdning til rusmidler, er det kanskje ikke så enkelt om dette stebarnet har et rusproblem.

Uansett trenger du ikke bruke "alenetid" med det voksne stebarnet, men heller behandle det med respekt og omtanke - og så får vi håpe at dere kan få et bedre forhold på sikt

[Gjest Purple Haze]

Det er ikke like lett å få et forhold til voksne bonusbarn som til de som er små enda når man kommer inn i livet deres. Jeg tenker at det er helt legitimt at du ikke ønsker at det voksne bonusbarnet skal være barnevakt, men jeg tror jeg ville prøvd å bli kjent med vedkommende uansett.

Kanskje du vil bli positivt overrasket om du prøver å få et bedre forhold til dette voksne barnet? Kan hende du da får et litt annet syn på vedkommende. Mange unge voksne strever i livet sitt, og det blir ikke bedre av at bonusforeldre skyver de vekk i tillegg. Du er den voksne her, og kan, hvis du vil, være en ressursperson for dette mennesket.

[AnonymBruker]

det eldste barnet blir hvertfall ikke noe bedre av at du "blokker" ut h*n. skjønner det er vanskelig, men skal love deg at det eldste barnet har en viss fornærmelse av din holdning til h*n så pass på..

[Gjest Anne]

Lurer litt på hvorfor du kaller vedkommende bonusbarn og deg selv som bonusmor? Bonus skal være noe positivt, og her lyser det gjennom at du ikke ser på vedkommende som et positivt tilskuddd til livet ditt ...

Kall deg stemor og barnet for stebarn heller ...

[AnonymBruker]

Kjæretne min har to barn. en er ett litte barn i barneskolen, det andre er nærmere 20.

Jeg har veldig god kontakt med det minste barnet. Det andre har jeg ikke blitt særlig kjent med, men liker svært dårlig holdningene og verdiene til dette barnet. Det er absolutt høflig når vi møtes, men h*n har ingen verdier jeg vil at mine barn skal få. sliter med psyken, holdningene til rusmidler, uttrykk i klærne osv.

Er det veldig slemt av meg å ikke invovere meg og prøve å bli kjent med dette "barnet", eller er det helt greit at vi ikke har særlig med hverandre å gjøre? og at jeg heller er hjemme om eneste alternativ er å la h*n passe barna mine (barnas halvsøsken)

Jeg har ikke sagt til noen, og kommer ikke til å gjøre det, -at jeg bevist skjermer barna fra halvsøskenet .. tror ingen egentlig merker det, men likevel... er det feil?

Å dømme noen pga utseende,klær? Sier kansje mere om deg eller bonusbarnet.

Psyken? Tja,nå blir josnart annenhver nordmann rammet av noe med psyken i løpet av livet..

Psykisk syk....tenk enda i 2012 dømmer vi slike folk. Sier vel litt om nivået.

Så er det da slik,at alle som er psykisk syk ikke fungerer så godt alltid.

Kansje la barna være sammen med bonusbarnet,sammen med øvrige familie

Folk utvikler seg,endrer seg fra 20 årene,både med klesstil og væremåte.Psyk.problemer kan overvinnes,da er hele familien god å ha. Dine barn kan også få problemer senere i livet,hva syns du om at de blir ekskludert?

Jeg kjenner et slikt tilfelle. Bonusmor ville ikke ha noe med mannens barn å gjøre.Hun var høflig når de kom,men følelsen av å ikke være velkommen lå der. Familietilhøret ble visket ut av seg selv.Hun hadde mye som hun ikke var fornøyd med.Deres oppdragelse,deres tenåringsproblemer,deres brukav tid til far,som ble en utfordring for hele familien.

Hun fikk et barn med de andres barnas far.Da beg. hun å undre seg hvorfor de ikke var mere .intr i sitt nye søsken.

Årene har gått,og hennes barn vokser opp uten søsken. Idag sutrer hun over de voksne barna som ikke har kontakt. Hun har gjort en stor urett overfor sitt barn.

[AnonymBruker]

Kjæretne min har to barn. en er ett litte barn i barneskolen, det andre er nærmere 20.

Jeg har veldig god kontakt med det minste barnet. Det andre har jeg ikke blitt særlig kjent med, men liker svært dårlig holdningene og verdiene til dette barnet. Det er absolutt høflig når vi møtes, men h*n har ingen verdier jeg vil at mine barn skal få. sliter med psyken, holdningene til rusmidler, uttrykk i klærne osv.

Er det veldig slemt av meg å ikke invovere meg og prøve å bli kjent med dette "barnet", eller er det helt greit at vi ikke har særlig med hverandre å gjøre? og at jeg heller er hjemme om eneste alternativ er å la h*n passe barna mine (barnas halvsøsken)

Jeg har ikke sagt til noen, og kommer ikke til å gjøre det, -at jeg bevist skjermer barna fra halvsøskenet .. tror ingen egentlig merker det, men likevel... er det feil?

Syns du har holdninger som er skremmende.

[Lexandra]

Tror TS gjør lurt i sitt valg. har hun/han holdninger m rus (røyk, alkehol, narkotika) så må det være helt greit at man ikke eksponerer barna for slike personer.

Ville aldri ødelagt mitt barn bare fordi far i tenåra har fått ett barn med en annen kvinne som tydeligvis har andre verdier enn ts.(antar at de var tenårings forelder da barnet er 20 og far har ett til som er i barneskolen og så barn med ts)

[Gjest "gjest"]

Vel, men at tenåringen nyter øl og tobakk er da ingen katastrofe.

[Gjest Gjest]

Vel, men at tenåringen nyter øl og tobakk er da ingen katastrofe.

Ikke for deg kanskje, men for noen er det noe man ikke vil utsettebarna for.. Om mitt barn hadde hatt en 20 år gammel suisidal Nemi-lignede storesøster som kutter seg, røyker og drikker, kanskje doper seg,så hadde ikke jeg utsatt barnet mitt mere enn jeg måtte for denne personen- selv om det er blodsbånd mellom de...

[AnonymBruker]

Ikke for deg kanskje, men for noen er det noe man ikke vil utsettebarna for.. Om mitt barn hadde hatt en 20 år gammel suisidal Nemi-lignede storesøster som kutter seg, røyker og drikker, kanskje doper seg,så hadde ikke jeg utsatt barnet mitt mere enn jeg måtte for denne personen- selv om det er blodsbånd mellom de...

Nå tror ikke jeg at dette barnet får drikke øl eller røyke i deres hjem. Så hvor går grensen til folk?

Jeg kjenner folk som nekter slekninger tilgang på besøk pga de røyker hasj.

Jeg spurte,hva om denne personen var alkoholiker? Nå vil mange se for seg en alkoholiker,som er lurvete og ligger langt nede,men sånn er ikke virkeligheten.

Hva med de som sulter seg syke,eller tvangsspiser? Hva med de som går på beroligende,eller andre piller?

Hva med de som har slike smerter,at de spiser sterke piller hver dag? De er ikkehelt seg selv,pgamedisinbruk får de ikke kjøre bil,for de er ruset.

Hva om disse er foreldre i tillegg? Skal barna skjermes,nektes å ha samvær?

Holdningene som vises her inne, er latterlig.

Alt det jeg har bevnt er lovlige midler(untatt hasj)

Syns fortsatt ts gjør en stor urett mot alle barna i denne fam. Tror slike holdninger straffer seg en dag,og en møter seg selv i døren.

Mange av de med eks. stoff og rusproblemer har møtt en del avvisning i livet fra før.

Ofte er alkohol brukt som angstmedisin,uten at brukeren har vært klar over at det er angst.

Det er nesten så en synes synd i folk med slike holdninger.

[AnonymBruker]

Kjæretne min har to barn. en er ett litte barn i barneskolen, det andre er nærmere 20.

Jeg har veldig god kontakt med det minste barnet. Det andre har jeg ikke blitt særlig kjent med, men liker svært dårlig holdningene og verdiene til dette barnet. Det er absolutt høflig når vi møtes, men h*n har ingen verdier jeg vil at mine barn skal få. sliter med psyken, holdningene til rusmidler, uttrykk i klærne osv.

Er det veldig slemt av meg å ikke invovere meg og prøve å bli kjent med dette "barnet", eller er det helt greit at vi ikke har særlig med hverandre å gjøre? og at jeg heller er hjemme om eneste alternativ er å la h*n passe barna mine (barnas halvsøsken)

Jeg har ikke sagt til noen, og kommer ikke til å gjøre det, -at jeg bevist skjermer barna fra halvsøskenet .. tror ingen egentlig merker det, men likevel... er det feil?

Går du langt nok tilbake i tid,så holdt man seg vekke fra barn som vokste opp med skilte foreldre. Disse barna kom fra vanskelge kår,og ville bli kriminelle.

De ville helt sikkert bli sendt på forbedringsanstalt også.

[AnonymBruker]

Syntes jeg er helt OK, tenk på ham som en arbeidskollega eller liknende du ikke liker. Ta en kopp kaffe, snakk litt drit men ikke lat som du er vennen hans. Trenger ikke å akseptere hva som helst fra folk.

Kan godt si det til ham hva du syntes og. Ikke på en dømmende måte men mer sånn "Du, det det og det liker jeg ikke og vil ikke ha i nærheten av ungene. Jeg tror du skjønner hvorfor"

Er ikke sikkert han heller har lyst at de yngre søskenene skal ende opp på samme måte som han selv

[Gjest HermineThe]

Skjønner ikke jeg. Du sier din mann har 2 barn, men han må jo ha flere siden du skriver at 20 åringen har halvsøsken i flertall? Om det er dine barn er de jo stesøsken. Slettes ikke sikkert stesønnen din er intr i å sitte barnevakt for de heller.

Du sier han er 20 år og ferdig oppdratt. Hvor lenge har du vært sammen med faren? Var han 20 år når dere møttes? Virker som du ikke kjenner gutten av måten du skildrer han på.

[Lexandra]

Skjønner ikke jeg. Du sier din mann har 2 barn, men han må jo ha flere siden du skriver at 20 åringen har halvsøsken i flertall? Om det er dine barn er de jo stesøsken. Slettes ikke sikkert stesønnen din er intr i å sitte barnevakt for de heller.

Du sier han er 20 år og ferdig oppdratt. Hvor lenge har du vært sammen med faren? Var han 20 år når dere møttes? Virker som du ikke kjenner gutten av måten du skildrer han på.

TS skriver at hun ikke har noe forhold til det elste barnet, og kjenner det følgelig ikke, og det er vel det hun reflekterer over om er greit. Å ikke jobbe med forholdet til denne ste sønnen/datteren,, - og å skjerme sine barn fra 20 åringen fordi denne ungdommen har andre verdier enn hun ønsker for sine barn.. Slik jeg forsto det er det to barn i tillegg til parets barn... men det er riktig at det sto at kjæresten har 2 barn...