Gjest snuppi Skrevet 17. desember 2011 #1 Skrevet 17. desember 2011 Heey. hva legger dere i begrepet '' å stole på'' ? hva vil det egentlig si å stole på noen?
Gjest Corto Maltese Skrevet 17. desember 2011 #2 Skrevet 17. desember 2011 Vet ikke etter min efaring er det en tabbe og stole på andre mennesker.
2shy Skrevet 17. desember 2011 #3 Skrevet 17. desember 2011 Det vil si la den andre personen ha et eget liv hvor h*n går ut med venner, hvor den andre part ikke er mistenksom, men har tillit til at h*n oppfører seg sømmelig. Det kan også bety at man kan betro hemmeligheter til noen og vite at det man sier aldri blir fortalt videre. I tillegg så kan det være at man stoler på at noen stiller opp for deg når du trenger det, og at det man blir fortalt er sant.
Gjest Bobler Skrevet 17. desember 2011 #4 Skrevet 17. desember 2011 Vannskelig det der. Jeg vil vel si at man da velger å tro at den andre parten ikke vil gjøre noe som kan såre den andre parten, evt si noe videre som h*n ikke skal si. Jeg stoler på kjæresten da jeg vet han aldri ville såret meg, og jeg vet han forguder og elsker meg over alt på jord. Jeg er 99% sikker på at han aldri hverken ville vært utro, fortalt en hemmelighet eller gjort noe skikkelig ille.
Daniel84 Skrevet 17. desember 2011 #5 Skrevet 17. desember 2011 Vet ikke etter min efaring er det en tabbe og stole på andre mennesker. True story
Gjest SoWanted Skrevet 17. desember 2011 #6 Skrevet 17. desember 2011 Å stole på at den andre tar avgjørelser som ikke krenker deg. Å stole på at den andre elsker deg, inkludert dine svake sider. Å stole på at du er sammen med en som vil deg vel. Det ER vanskelig som faen. Jeg har motsatt problem. Hvordan opparbeide tilliten igjen når han ikke stoler på om det jeg sier er sant? :-(
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2011 #7 Skrevet 17. desember 2011 Jeg har motsatt problem. Hvordan opparbeide tilliten igjen når han ikke stoler på om det jeg sier er sant? :-( Det kommer vel an på om du har du brutt tilliten, eller om h*n aldri har hatt tillit til deg. Og om hvor stort tillitsbruddet var, hvis det var et.
Gjest SoWanted Skrevet 17. desember 2011 #8 Skrevet 17. desember 2011 (endret) Det kommer vel an på om du har du brutt tilliten, eller om h*n aldri har hatt tillit til deg. Og om hvor stort tillitsbruddet var, hvis det var et. Stort tillitsbrudd. Flere ganger (ikke utroskap). Nei han har vel egentlig aldri hatt den største tilliten til meg, men nå er det selvsagt forverret. Jeg vil at han skal tro at jeg ikke har vært utro, men han sier han ikke vet lengre. Jeg vet jo, så det er veldig vondt at han tror det selv om jeg forstår tankene hans. Han sier at mistanke om utroskap er symptomet og manglende tillitt er sykdommen. Endret 17. desember 2011 av SoWanted
2shy Skrevet 17. desember 2011 #9 Skrevet 17. desember 2011 Tillit til andre er noe som skal fortjenes, man må vise seg verdig noens tillit. Men det som er viktigst å huske, er at tilliten til seg selv er der det begynner. Det er umulig å stole på andre når man ikke har tillit til seg selv.
Gjest SoWanted Skrevet 17. desember 2011 #10 Skrevet 17. desember 2011 Tillit til andre er noe som skal fortjenes, man må vise seg verdig noens tillit. Men det som er viktigst å huske, er at tilliten til seg selv er der det begynner. Det er umulig å stole på andre når man ikke har tillit til seg selv. TRUE THAT.
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2011 #11 Skrevet 17. desember 2011 Stort tillitsbrudd. Flere ganger (ikke utroskap). Nei han har vel egentlig aldri hatt den største tilliten til meg, men nå er det selvsagt forverret. Jeg vil at han skal tro at jeg ikke har vært utro, men han sier han ikke vet lengre. Jeg vet jo, så det er veldig vondt at han tror det selv om jeg forstår tankene hans. Han sier at mistanke om utroskap er symptomet og manglende tillitt er sykdommen. Ja, da skjønner jeg at det er vanskelig for dere begge. Dersom dette er noe han nettopp har funnet ut av, ville jeg nok bare vært så ærlig som mulig, svart på eventuelle spørsmål og ventet for å se om noe av tilliten kommer tilbake når det verste sjokket har gitt seg. Det er slett ikke umulig at din egen dårlige samvittighet gjør ham enda mer usikker og gjør at han tror ting er enda verre enn de virkelig er. I så måte vil det nok også lette litt dersom du svarer på spørsmålene hans.
Gjest SoWanted Skrevet 17. desember 2011 #12 Skrevet 17. desember 2011 Ja, da skjønner jeg at det er vanskelig for dere begge. Dersom dette er noe han nettopp har funnet ut av, ville jeg nok bare vært så ærlig som mulig, svart på eventuelle spørsmål og ventet for å se om noe av tilliten kommer tilbake når det verste sjokket har gitt seg. Det er slett ikke umulig at din egen dårlige samvittighet gjør ham enda mer usikker og gjør at han tror ting er enda verre enn de virkelig er. I så måte vil det nok også lette litt dersom du svarer på spørsmålene hans. Alt du sier stemmer her ja. Men jeg svarer på alt..Men ham tar det opp igjen hele tiden og jeg stresser med eksamere og noen personlige problemer som kan være livsendrende for meg. Jeg skjønner han, men jeg skulle ønske han kunne ta litt pause så jeg iallefall klarer å bestå dette semesteret. Jeg ser at alt er min feil, men jeg nærmest ligget flat for han og brettet ut ALT. Men fortsatt virker som han hater meg. Han har ikke rørt meg på en uke og der har aldri hendt før. Blir det brudd mon tro? Er vi dømte? Er passe fortvila og supersliten av alt dette her.
AnonymBruker Skrevet 17. desember 2011 #13 Skrevet 17. desember 2011 Alt du sier stemmer her ja. Men jeg svarer på alt..Men ham tar det opp igjen hele tiden og jeg stresser med eksamere og noen personlige problemer som kan være livsendrende for meg. Jeg skjønner han, men jeg skulle ønske han kunne ta litt pause så jeg iallefall klarer å bestå dette semesteret. Jeg ser at alt er min feil, men jeg nærmest ligget flat for han og brettet ut ALT. Men fortsatt virker som han hater meg. Han har ikke rørt meg på en uke og der har aldri hendt før. Blir det brudd mon tro? Er vi dømte? Er passe fortvila og supersliten av alt dette her. En uke er ikke mye tid når man står midt i en slik situasjon, så jeg ville ikke tatt det som et tegn på at forholdet er over. Jeg synes det høres ut som om du gjør absolutt alt du kan for å vinne tilliten hans tilbake og det tror jeg du kommer til å klare, litt etter litt. Spesielt siden det ikke er snakk om utroskap, og siden du har lagt deg langflat og tydelig viser at det er ham du vil ha. Jeg skjønner veldig godt at du er fortvilet og sliten, men han er nok blendet av sin egen usikkerhet og fortvilelse akkurat nå, og da blir det vanskelig for ham å se hvor mye du også sliter. Jeg vil bare ønske deg lykke til og gi deg en stor klem.
Alvina Skrevet 17. desember 2011 #14 Skrevet 17. desember 2011 Heey. hva legger dere i begrepet '' å stole på'' ? hva vil det egentlig si å stole på noen? eh, vanskelig å svare men la oss si at man har venner og at man velger å stole på den man ble forelska i... Den gavepakken. Det er best å analysere før man evt kan stole på noen...
Sign Skrevet 17. desember 2011 #15 Skrevet 17. desember 2011 I utgangspunktet stoler jeg 100 % kun på min partner. Den gangen jeg stolte på noen betød det for meg at jeg satte min lit til det mennesket på alle områder. Jeg ville lagt mitt liv i hendene på han. Og jeg ville gjort hva som helst for han. Jeg aksepterte han og det han sto for, jeg stolte på han og stilte aldri spørsmål rundt hvem han traff, hva han gjorde når han ikke var sammen med meg. Jeg regnet med at jeg betød det samme for han som han betød for meg. Den tabben kommer jeg aldri til å gjøre igjen.
AnonymBruker Skrevet 18. desember 2011 #16 Skrevet 18. desember 2011 I utgangspunktet stoler jeg 100 % kun på min partner. Den gangen jeg stolte på noen betød det for meg at jeg satte min lit til det mennesket på alle områder. Jeg ville lagt mitt liv i hendene på han. Og jeg ville gjort hva som helst for han. Jeg aksepterte han og det han sto for, jeg stolte på han og stilte aldri spørsmål rundt hvem han traff, hva han gjorde når han ikke var sammen med meg. Jeg regnet med at jeg betød det samme for han som han betød for meg. Den tabben kommer jeg aldri til å gjøre igjen. Ikke la en person ødelegge tilliten din til andre.
AnonymBruker Skrevet 18. desember 2011 #18 Skrevet 18. desember 2011 Å stole på noen, er å stole på at den du stoler på, ikke stoler like mye på en annen (som han evt da forteller hemmeligheten videre til). Ja. Pia
AnonymBruker Skrevet 18. desember 2011 #19 Skrevet 18. desember 2011 Jeg har kun full tillit til meg selv, jeg stoler ikke 100% på noen andre her i verden. Det nærmeste jeg kommer, er mine foreldre og min partner. "Dessverre" kan jeg aldri gi dem full tiltro (dessverre fordi det er forventet at jeg skal gjøre det, føler jeg), men jeg stoler nok på dem til at dette aldri er noe tema i hverdagen. For å faktisk svare på spørsmålet: Jeg stoler på folk i forskjellige situasjoner og for forskjellige ting. Hos en lege stoler jeg på at avgjørelsen han eller hun tar er korrekt (men ikke ukritisk, og heller ikke leger har mine fulle og hele tiltro). I et forhold stoler jeg på at kjæresten ikke er utro (heller ikke her er jeg ukritisk). I sistnevnte situasjon er det viktig å stole på partneren sin i så stor grad at ikke mistillit går utover han/hun og forholdet. F.eks. "lar jeg" kjæresten min ha venninner, jeg stoler på at han ikke flyr rundt og har sex med dem, men vissheten om at det kan skje og at jeg ikke kan stole 100% på at han ikke gjør det er der, jeg bare prøver å ikke la denne vissheten styre meg.
Redbull Skrevet 18. desember 2011 #20 Skrevet 18. desember 2011 Jeg stoler på min sambo. det vil si at han kan gå på byen og reise på gutteturer uten at jeg er bekymret. det betyr at jeg lot han være med på noe så intimt som fødselen min. jeg vet han alltid er der for meg og familien min, at han gjør det som er best for oss alle og ikke bare seg selv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå