Du kan ta jobben, og stappe den...

[AnonymBruker]

Jeg tipper de fleste av oss en eller annen gang har hatt en jobb som man har drømt om å komme seg ut av fortest mulig. Jeg er sikkert ikke alene om å ha skrevet oppsigelsen min mange ganger i hodet, og sett for meg hvordan jeg skal trampe inn til sjefen og si noen sannhetens ord. Nå har jeg aldri gjort det slik i virkeligheten, man trenger jo gjerne en god attest og referanser til senere. Men er det noen av dere som har stått løpet ut og sagt opp på den måten man ofte drømmer om å si opp? Noen som har våget å si til den kommende eks-sjefen akkurat det dere tenker om vedkommende?

Hørte om en som fakset jobben og sa han ikke kom tilbake.

[Cody]

jeg fikk ikke attest eller referanse, ville bare bli kvitt jobben.. og det er godt skal jeg si deg.. verdens deiligste følelse, etter 2 mnd fikk jeg meg en bedre jobb. jeg ga faen i alt og alle, oppsigelsestiden fikk jeg sykemelding. han kan stappe jobben i ræva hans.. jeg er kvitt den jævla sjefen,

Endret 17. desember 2011 av Cody

[Gjest Offensive Pie]

Jeg sa opp en sommerjobb via mail, sendt ca halv to på natten, når jeg skulle på tidligvakt dagen etter. En av brukerne på hjemmet jeg arbeidet på hadde kommet med drapstrusler og kastet et bord etter meg sommeren før, og jeg var sikker på at han fortsatt var innlagt på psykiatrisk. Den gang ei - første vakt tilbake, og gjett hvem som forsøker å følge etter meg hele kvelden, inkludert turen hjem? Takk og lov for snill mamma med bil tilgjengelig!

[Gjest finurlig]

Jeg sa opp jobben min som bartender med umiddelbar virkning for ikke lenge siden, fordi jeg ble behandlet som dritt og ble ikke tatt hensyn til.

Jeg ble stappet inn på alle helgevaktene, selv om det er eksamenstid og jeg skulle hjem til jul.

Sa det ikke ansikt til ansikt, men sendte en meget sint mail da..

[Gjest Setareh]

Hvorfor tør ikke folk å si det ansikt til ansikt når de blir behandlet så dritt? hva skal sjefen gjøre? drepe dere? Jeg sa det rett ut til sjefen min, hun ble sint og avbrøt meg hele tiden, men det ville vært døds kleint å gjøre det via mail,faks eller lignende..

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke sint i fra til sjefen fordi jeg er litt konfliktsky, og risikerer å bli så sint at tårene spretter... Da ser det jo bare ut som jeg begynner å grine, og det gir jo ikke akkurat så stor effekt

[Gjest finurlig]

Jeg sier ikke sint i fra til sjefen fordi jeg er litt konfliktsky, og risikerer å bli så sint at tårene spretter... Da ser det jo bare ut som jeg begynner å grine, og det gir jo ikke akkurat så stor effekt

Samme her :s Jeg har store autoritetsproblemer.

Vet at det er feigt, men...

[Gjest Nuppdupp]

nei, har aldri gjort det.. men aldri følt rent hat mot arbeidsgiver. bare misfornøyd. sagt opp har jeg da. med umiddelbar virkning. da fikk jeg beskjed om at jeg hadde ødelagt bedriften hans fordi jeg sa opp jobben (nei den ble ikke ødelagt da haha) :gjeiper: han overdrev med ALT. et par år etter la de ned bedriften. må si jeg lo litt da

Endret 17. desember 2011 av Nuppdupp

[Dragonfly84]

Jeg kom meg ut av en jobb en gang ved å grine på kommando... Jeg sa opp, lata som jeg syntes det var så forferdelig at jeg ikke kunne jobbe oppsigelsestida, felte noen tårer, og vips, så slapp jeg å komme igjen. Ikke helt det samme, men med samme effekt, jeg kom meg unna!

[Wildy]

JEg har trmapet inn på sjefens kontor; slengt fra meg nøkler og adgangskort på pulten og sagt opp med umiddelbar virkning ( kunne faktisk gjøre det siden jeg ikek hadde fått arbeidskontrakt...)

Det var egentlig ikke helt vilt dårlig jobb, og sjefen var faktisk veldig grei, men det var noen krav til inntjening og resultater som var helt hinsides. Etter å ha jobbet rævva av meg i veldig lang tid var lunten utrolig kort, for å si det slik. Har god konakt med sjefen i dag, og hun har mobbet meg litt for den episoden.Hun sier jeg så ut som en ildsprutende drage da jeg kom inn, og hun fant ut at her var det best å tie helt stille så jeg ikke eksploderte fullstendig. Var ikke frekk eller noe sånt, men meget opprørt! det skal også sies at dette var egneltig en drømmejobb for mange, og det var mange om beinet for å få denne jobben. Så sjefen syntes jeg var knalltøff som faktisk sa så tydelig fra om hva jeg syntes, og de endret faktisk mye på kravene etter min lille utblåsning....hehe...

[Pingting]

JEg har trmapet inn på sjefens kontor; slengt fra meg nøkler og adgangskort på pulten og sagt opp med umiddelbar virkning ( kunne faktisk gjøre det siden jeg ikek hadde fått arbeidskontrakt...)

Man har fortsatt oppsigelsestid selv om man ikke har kontrakt noe som selvfølgelig også gjelder fra arbeidsgivers side, du kan ikke blir sparket på dagen).

§ 15-3. Oppsigelsesfrister

(1) Hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned.

(fra arbeidsmiljøoven)

Når skriftlig arbeidsavtale ikke er inngått

Selv om arbeidsgiver skal sørge for at det foreligger en skriftlig arbeidsavtale i ethvert arbeidsforhold, er det likevel en del arbeidstakere som ikke har arbeidsavtale.

En muntlig avtale er like gyldig som en skriftlig. Ved muntlige avtaler kan det imidlertid lett oppstå uenighet om hva som faktisk ble avtalt og om det i det hele tatt ble avtalt noe. Ofte blir det påstand mot påstand. Derfor er det en klar fordel, og et lovkrav, med skriftlige arbeidsavtaler.

Arbeidstaker kan ikke gå på dagen selv om det ikke foreligger noen skriftlig arbeidsavtale, og arbeidsgiver kan ikke si opp arbeidstaker på dagen. Når oppsigelsestid ikke er skriftlig avtalt gjelder oppsigelsesfristene i § 15-3 i arbeidsmiljøloven.

(fra arbeidstilsynet)

Nå skal ikke jeg sitte her og synse så mye om dere som har sluttet på den måten, siden jeg ikke aner hva forhistorien er. Men det er ikke etter loven, og man kan bli holdt økonomisk ansvarlig for eventuelle tap arbeidsgiver måtte ha fordi det plutselig forsvinner en ansatt. Ellers er det greit å være litt proff og ha litt ansvarsfølelse når man tar på seg en jobb. Arbeidsgiver skal være ekstremt uprofesjonell før det rettferdiggjør å gå på dagen. (og igjen: jeg synser ikke noe som helst om de tilfellene som har blitt nevnt i tråden her, siden jeg ikke har noe som helst grunnlag for det)

[AnonymBruker]

nei, har aldri gjort det.. men aldri følt rent hat mot arbeidsgiver. bare misfornøyd. sagt opp har jeg da. med umiddelbar virkning. da fikk jeg beskjed om at jeg hadde ødelagt bedriften hans fordi jeg sa opp jobben (nei den ble ikke ødelagt da haha) :gjeiper: han overdrev med ALT. et par år etter la de ned bedriften. må si jeg lo litt da

Det var jo sikkert din feil at det gikk som det gikk

Det rare er at sjefer som behandler en som søppel, plutselig synes du er helt uunværlig når du skal slutte. En sjef insisterte på at jeg hadde tre mnd oppsigelse, selv om kontrakten min sa en. Jeg hadde flere ganger før prøvd å få utvidet det til tre, men de sa nei. Helt til jeg altså ville slutte. Sjefen ville at jeg skulle komme inn på kvelder og jobbe ekstra til vanlig timelønn etter oppsigelsestiden. :gjeiper:

[Missi89]

Jeg har jobbet i meny i altfor mange år og jeg var drittlei jobben. Kom til det punktet hvor jg sykmeldte meg hele tiden, aldri var hyggelig mot kunder og bare hatet jobben alt var dritt og negativt. Jeg sa opp på dagen og fortalte ledelsen hva jeg synes om det løpet de la opp til. Mye snusk og dritt i den butikken gitt. Det føltes som om jeg ble 10 jg lettere da jg hadde min utblåsning. Tre dager etter at jeg gikk hadde jeg fått meg en ny jobb som er studierelatert og som jeg virkelig elsker nå

[Gjest Doh]

Jeg sa opp på dagen. Hadde jobbet heltid i 2,5 år men fikk vite gjennom bestevenninna mi at jeg ikke kom til å få en deltidsstilling når jeg skulle begynne å studere. Fikk ikke noen attest da, for sjefen hadde ikke jobbet med meg lenge nok til å kunne si noe om arbeidet mitt. Hadde jobbet sammen 4 mnd, så lurer på hvor lenge han trengte å jobbe med deltidsansatte før de kunne få en attest. Sendte en lang Mail til sjefen hans som ble tatt opp med gamlesjefen min. Vet ikke åssen det gikk, men tror det gikk under ett år før han ikke var sjef der lenger fikk forresten ny jobb samme dag så jeg led ikke noen nød

[AnonymBruker]

Jeg sa opp på dagen. Hadde jobbet heltid i 2,5 år men fikk vite gjennom bestevenninna mi at jeg ikke kom til å få en deltidsstilling når jeg skulle begynne å studere. Fikk ikke noen attest da, for sjefen hadde ikke jobbet med meg lenge nok til å kunne si noe om arbeidet mitt. Hadde jobbet sammen 4 mnd, så lurer på hvor lenge han trengte å jobbe med deltidsansatte før de kunne få en attest. Sendte en lang Mail til sjefen hans som ble tatt opp med gamlesjefen min. Vet ikke åssen det gikk, men tror det gikk under ett år før han ikke var sjef der lenger fikk forresten ny jobb samme dag så jeg led ikke noen nød

Jeg syntes det er flott du sa fra, for man har uansett krav på skriftlig attest selv om sjefen kjenner deg så godt. Man har ikke noe krav på hva som skal stå der annet enn at man har jobbet et sted på et visst tidspunkt, men man har uansett krav på å få papiret i hånden.

Det er overraskende mange sjefer rundt omkring som ikke har et snev av kunnskap om lover og regler. Det burde nesten vært et krav om kurs for alle som skal ha en stilling med personalansvar.

[AnonymBruker]

Jeg klarte å beherske meg da jeg skrev oppsigelsen, så den ble veldig formell og korrekt. Jeg sier opp min stilling fra da og da, punktum. Men i etterkant kom personalsjefen med et skjema der man kunne fylle ut evt årsaker til at man sluttet, og der fikk jeg skrevet ned en del. Fortsatt på en korrekt måte, men samtidig fikk de svart på hvitt en del ting de hadde godt av å lese. Det som kan virke som en sjefs urimelighet, kommer ofte fra sjefen de har over seg igjen. Uten at det gir noen rett til å oppføre seg dårlig, selvsagt. Men som det er nå så klarte jeg i hvert fall å beholde et noenlunde korrekt forhold til sjefen der. Greit å kunne heve seg over det og regne seg ferdig med det kapitlet uten å ha fått noen fiender.