Gå til innhold

Kreft


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg sørger fordi tenåringen mitt har fått en alvorlig kreftdiagnose. Men jeg vet ikke hvor og hva jeg skal gjøre. Han vil ikke snakke om det, så jeg lar bare tiden gå. I kveld gikk jeg en tur i skogen og gråt opp i stjernehimmelen. Vet ikke om det var mest godt eller vondt.

Skulle gjerne hatt noen å prate med. Skal til psykolog til uka og det blir nok greit.

:tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har ikke kreftforeningen grupper/ulike tiltak som kan være noe for dere. Enten hver for dere eller alene. Alternativet er å ta kontakt med en sosionom på sykehuset. Godt du har fått time hos psykolog. Som pårørende så skal man være den sterke og trygge for barnet sitt samtidig som man har det tungt selg.

Vil gi deg en klem for du har en tøff tid foran deg. :klemmer:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte.

Det er ikke bare, bare dette. Følelsene raser som en berg og dalbane. Hver gang telefonen ringer blir jeg redd det er dårlig nytt. Jeg våkner om natten av den dystre beskjeden vi fikk av legen. Dagen etter beklaget han ...

Jeg begynner å lure på om legenes oppgave er å få pasient og pårørende helt på bunnen før de ev vil bygge de opp??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for støtte.

Det er ikke bare, bare dette. Følelsene raser som en berg og dalbane. Hver gang telefonen ringer blir jeg redd det er dårlig nytt. Jeg våkner om natten av den dystre beskjeden vi fikk av legen. Dagen etter beklaget han ...

Jeg begynner å lure på om legenes oppgave er å få pasient og pårørende helt på bunnen før de ev vil bygge de opp??

Skjønner deg ikke helt her... Beklaget legen at dere fikk beskjed om kreft? Er det ikke å foretrekke at han er ærlig?

Er ungdommen din innlagt, er det derfor du er bekymret for dårlig nytt når telefonen ringer? Det finnes sikkert et tilbud til deg/dere på sykehuset, også. Litt avhengig av hvilket sykehus dere er på. Her har man i hvertfall mulighet til å få snakke med psykiater.

Oppfordrer deg til å spille på lag med legene, prøv å ikke føl dem som fienden, selv om det var legene som ga dere den vonde beskjeden. Det er klart at de ønsker å hjelpe. Ikke alle leger er så flinke til å se menneskene bak diagnosene, men det er veldig, veldig mange som også er dyktige!

Men skjønner det er vanskelig. Lykke til! :klem:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest SemperFi

Det er viktig å la tårene komme, nytter ikke å holde inne følelsene. Godt at du oppsøker psykolog. :hug:

Endret av SemperFi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kreft er en grusom sykdom. jeg mistet pappaen min for et år siden...

utrolig vanskelig situasjon du er i, prøv å være sterk for tenåringen din og deg selv..

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eithne

Kreft er ille :( Jeg kan på en måte skjønne tenåringen din. Jeg fikk Hudkreft (kanskje ikke så alvorlig som din sønns lidelse) for 2 år siden og gikk på en skikkelig smell og var i sjokk. Det er tøft for alle parter og særlig for de som sitter på utsiden. Jeg har nå vært i begge situasjoner og det er fryktelig. Vet ikke om sykehuset hvor din sønn skal behandles har pårørende grupper, men det er noe som er veldig bra. Også ta kontakt med lokale Kreftforeningen. Der kan man få masse støtte. Gode klemmer til dere og håper at han blir kvitt dritten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Skjønner deg ikke helt her... Beklaget legen at dere fikk beskjed om kreft? Er det ikke å foretrekke at han er ærlig?

TS her. Selvsagt er det å foretrekke at legen er ærlig. Men, det forutsetter at han setter seg godt nok inn i sykdomshistorien. Det gjorde ikke denne legen, og dermed ga han oss en annen og mye verre prognose enn det vi fikk dagen etter da han var oppdatert.

Det skulle ikke vært mulig, men slik er det. Og dessverre er vi ikke de eneste som har opplevd lignende :tristbla:

Tusen takk til dere for støttende innlegg. Dette er så vanskelig og føles fremdeles som en følelsesmessig berg og dalbane. Kreft er noe dritt. Uforutsigbart og totalt unødvendig. Skulle så inderlig ønske at det var meg og ikke barnet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...