Min beste venn, døde

[Alvina]

Jeg akal prøve å skrive slik at jeg ikke blir gjenkjent, men jeg fulgte en bikkje som jeg kan kalle for Aragon, til vet. for noen uker siden.

Han hadde alle tydelige tegn på hjertesvikt, og organsvikt, det bare raste og han var ikke i form i det hele tatt, klarte knapt å gå.

Så kom jeg til eieren, og da stilte han seg på beina og logra litt og hadde våkent blikk. Og falt sammen.

Jeg og en venninne bærte han ut, pakka inn i et ulleteppe. Vi sa jo hei først, og jeg og henne så at han var døden nær, og han visste det. Men likvel var det jævlig, å måtte følge en hund som egentlig burde fått slippe dagen før (eieren var litt rar), men han visste at det var siste farvel.

Han fikk narkose, og etter en halv time en siste som stoppet hjertet. Eieren var med og spurt helt forvirret: ER HAN DØD NÅ: jA SA JEG OG VETERINÆREN SA OGSÅ JA....

jEG ER IKKE BARKA. Men jeg har fulgt hund til vet før. Så jeg kan vel kalles rutinert...

Men det er jeg ikke. Jeg visste bare at når man har dyr, da kommer

Det gikk bra, jeg roet han ned og sa at jeg er wå glad i deg, min aller aller beste venn....

Jeg er så glad i deg, og vi må alle dø en dag.

Det med død sa jeb ikke, men han forstod, han slikket seg rundt munnen, for å roe seg ned. Da slikket jeg også meg rundt munnen.

Jeg er takknemlig, å lære han ¨å få kjenne.

Han var en alfa. Det var ikke min hund, men en jeb hadde mye.

Jeg savner han, og vil alltid kanskje gjøre det. ...

edig; tastaturtet er helt feil nå, Knurf.,

Men jeg savner han noe jævlig, han var hos meg i flere måneder, jeg var den mest sttrakive, og jeg kjengte han fra han var en valp.

Jeg forstår ikke helt, ofte glemmer jeg at han er borte. Det er ikke sant.

Endret 17. desember 2011 av Alvina

[Alvina]

Eierne ba meg å¨la være å lære han å bjeffel, gi hals. Men jeg vissge hva jeg drev med, man kan ikke lære å være stille uten det mostsatte...

Jeg skal allgid være evig takknemlig for å ha fått være vennen hans, men jeg har felg noen tårer, alene. Og har en mann, som jeg aldrri får overtatt... han har så mye mik makerei, obs, kattunger er forbudt.

Han er gladi i dyr,m men ikke i toppegtasjen i 12.

[Alvina]

gidder ikke redig.

[Alvina]

Men jeg fulgte han, jeg var ikke nødt, ddt var jo ikk min hund. Men han stolte på meg. Det var det. Jeg holdt han osv. Jeg så¨at han viss at det ... til og med veterinæren fellla noen tårer. Det gjorde ikke jeg, ikke før narkosen virka, men men..

Nå liggger han på felles minnelund nede i skien. Det avgjorde eieren.

Men minnene har et liv.

Kjærlig hilsen oss alle som er unike.

Jeg har så lyst å overta en voksen omplasseinshund, men har pro lemer med å o oooo tale kjæresestn min... og jeg er fornuftigi jeg ovså...

Dere som leser dette, gi en liten godbit til hunden deres. :)b

Fra meg. .9

Endret 17. desember 2011 av Alvina

[mysticmoo]

?? Snodig innlegg

Alltid trist å miste dyr. Trøsteklem fra denne kanten

[AnonymBruker]

Dere som leser dette, gi en liten godbit til hunden deres. :)b

Fra meg. .9

Trist lesning.

Håper du får overtalt kjæresten din til å ha hund!

Katten min får ikke godbit; hun er på diett etter ordre fra dyrlegen men jeg skal gi henne masse kos og klapp.

Klem til deg!

[Alvina]

Tusen takk. Det hjelper å få litt forståelse og jeg savner bikkja, men det var den rette avgjørelsen.

Har pratet med kjæresten min, om dyr, både hund, katt og hest.... og vi er enige om at det ikke er aktuelt, vi bor begge i blokk og da er det ikke like enkelt. Men vi passer gjerne andres dyr, fikk besøk på torsdag av en nabo og en skilsmissehund som jeg kjenner veldig godt. Han er også syk, en stor rase og han er ti år, går stivt og har hatt mer eller mindre kronisk diare i hele høst.

Eieren nekter å avlive han, men det kommer vel en dag, medisinene virker heller ikke siden han har trøbbel med magen sin.

Det er ofte vanskelig å ha et forhold til dyr man blir glad i dem, og eierne kan ofte være egoistiske i følge meg da...og man vil ikke såre unødvendig, det er mange følelser...

Men ta vare på dyra, de er våre beste venner. Jeg savner bikkja, men vet at det rette var den dagen.... og han ba om å få slippe...stakkars lille vennen vår...

Det føltes tungt, og jeg gikk inn i en rolle, der jeg bare roet han ned og prøvde å gjøre det mer trygt. Måtte også trøste eieren, som fikk gråtetokter og følte at eieren tenkte mest på seg selv.

Han logra når jeg kom, jeg så at han var syk, halen hang ned...men han ville jo så gjerne gjøre alt for at jeg skulle være glad... Jeg sa til han, åh, vennen min, jeg skal gjøre alt for å hjelpe deg... Og da visste jeg at veterinærbesøk var det neste...men siden han hadde gått på medisiner par år, og levd på overtid og med organsvikt over hele linja, da var det bare en løsning...

Men jeg savner han. Når jeg ringer og sitter i tlf med eieren, glemmer jeg ofte at han ikke er der, men jeg kommer jo på det før jeg plager eier med min smerte.

Er så takknemlig fordi jeg fikk ha han i livet mitt i nesten 14 år, selv om jeg bare passet han og hadde han som pensjonær i perioder.

En ny hund kan ikke erstatte sorgen, og siden vi bor i blokk og midt i byen, pluss alt ansvaret... da kan jeg heller passe andres hunder når de skal på ferie osv.

Men innrømmer at jeg har lyst å overta en omplasseringshund. Det får holde med lysta, egentlig passer det ikke verken for meg eller en bikkje. Da kan jeg aldri ha dårlige dager, sliter med søvn og angst i perioder, og er ikke alltid et ressursmenneske.

Men en fjordinghest eller en welsh mointain hadde vært ok, må bare overtale kjæresten min.

[Alvina]

Ser at jeg har skrevet rotete, men var litt animert i går, lørdagen...

Men jeg har ikke helt forstått at han er borte, og savner han masse. Samtidig føler jeg at det er egoistisk å savne, han var gammel og ble syk...

Jeg skal heller tenke på alle gode minner, og det gjør jeg hele tiden, har ledd også, fordi han var en litt morsom og spesiell hund.

Har lyst å legge ut bilde her av han, men skal ikke gjøre det, da vet jo alle hvem jeg er da.

Gi en klem fra meg til både kattene, hunden og hestene deres. Pluss en godbit da.

[Gjest Kevlarsjäl]

Har null ide om hva du prøver å beskrive, men sympati ifht hunden.

[Alvina]

Har null ide om hva du prøver å beskrive, men sympati ifht hunden.

Jeg har heller ingen anelse, men du er vel rasetypisk. Bra du har sympati for hunden, det var ikke min bikkje, men eieren mente at vi som passet han jevnlig måtte være med til veterinæren den dagen, den siste dagen hans i livet.

Klart jeg er trist. Ville si at om det var min hund, ville jeg fulgt han til veterinæren før han ble så syk som han ble, han bare kasta opp, diare osv. full organsvikt.

Og det fantes varsler som eieren burde tatt alvorlig. Jeg hater ofte egoistiske mennsker, gir dyra sina medisiner og tror dyr kan leve evig.

Men meg om det. Kan ikke bli sint på alle som er dumme heller, de føler for mye, og er ikke like våken som de burde være...