Er nordmenn åpne mennesker.

[Gjest Anonymous]

Vi hører om f,eks i Thailand er folk så åpne og vennlige. Alle er dønn ærlige og er et fantastisk folkeslag.

Jeg har også hørt at norge er et fantastisk lang og vi er så flott atte!!

Men:

Er det egentlig slik at vi er så åpne og snille som vi selv tror??

Er vi nordmenn fordomsfulle mot det som er nytt??

*Merete slenger ut et spørsmål*

[Gjest Joanna]

Vel, nordmenn i alminnelighet er vel ikke kjent som et overstrømmende åpent folkeslag.

Jeg prøver å gå mot strømmen, og får det til fordi det er naturlig for meg å være åpen og blid. Men kjenner mange som rett og slett følger den grå massen fordi de ikke har energi til overs til å prøve å være noe annet enn det de er tillært gjennom mange år og alle systemer. :-?

[Orthia]

Vel, nordmenn i alminnelighet er vel ikke kjent som et overstrømmende åpent folkeslag.

Det tror ikke jeg heller.

Nå er da ikke alle like, men som fremmed tror jeg hverfall ikke man oppfatter ordmenn som spesielt åpne. Heldigvis åpner mange seg mer opp når de blir bedre kjent.

[Diva]

Jeg tror nordmenn blir sett på som ganske reserverte, men åpne og gjestfrie når man først kommer dem nærmere.

Men folk er jo forskjellige her som andre plasser ;-)

[Tirill]

Det kommer vel kanskje litt an på hvordan åpen man mener...

(Dette blir ett sidespor til temaet "smile mer")

Etter å ha tilbrakt en måned i England og tre måneder i USA var det jævlig å komme tilbake hit til Norge. Ikke et smil å få av butikkansatte, flyplass-ansatte eller personer man ser rundt seg.

Alle går rundt i en sånn "egen liten verden" og tenker bare på seg selv. Mens i USA og England er det rake motsettningen. Selv om de der er høfflige og utadvendte for å smiske med deg (var noe jeg hørte i ettertid) Så traff du uansett personer som så deg i ansiktet og smilte når de passerte deg. Eller butikkdamer som var mer enn hjelpsomme og ønsket en fin dag og spurte hvordan du hadde det...

Så jeg må faktisk svare at ja, jeg synes vi er mindre åpne enn mennesker i andre land...

[Gjest Poirot]

Da jeg bodde i USA synes jeg mange var svært flinke til å ta kontakt med nye. Alle var så vennlige.

Men det stoppet liksom der. Etter hvert fikk jeg inntrykk at de pratet og interesserte seg kun for å være høflig, og det ble aldri noe nært vennskap.

I Norge er det motsatt, det er nok vanskelig å bli inkludert. Er man inkludert, så er man å regne som en venn.

Hva som er best eller verst av disse to formene kommer jo ann på. Er man på ferie er kanskje en amerikaner å foretrekke, skal man bo et sted hele livet er det kanseje er nordmann?

[Gjest care]

Jeg tror og vet at det er store kultur forskjeller mellom nordmenn. Man kan langt i fra sammenligne en sørlending med en nordlending

[manji]

Jeg er enig med Poirot. Mye av forskjellen ligger i hilsningen og småpraten. Største feilen nordmenn gjør når de treffer en engelsktalende person er at de svarer på "how are you". Et simpelt "fine, thanks" går i enkelte settinger men "how are you" biten er rett og slett en del av hei'en deres, og svares best med "how are you" tilbake.

Utover det, så oppfatter andre lands innbyggere, nordmenn som smarte. I hvert fall sånn som jeg har oppfattet det. Og nordmenn utrolig godt likt utover i Europa. Jeg har mange ganger fått høre skryt om skolene våre, teknologien vår, at vi er så vennlige, at vi er så rike (oljen blir ofte nevnt) - det at vi er så smarte og damene våre.

Norske jenter, damer og kvinner scorer visstnok høyt.

[Cand alt]

Norske jenter, damer og kvinner scorer visstnok høyt.

I KNOW

[Retz]

Jeg kan ikke si å ha opplevd noen større forskjell i behandling fra nordmenn vs mennesker i andre land. Høflighetsfrasene kan imidlertid variere som at butikkekspeditører i Italia og Tyskland sier "De" til meg, - i Tyskland har ofte butikkpersonale en like formell tone seg imellom også - og at engelsk butikkpersonale putter inn "love" i annenhver setning; Oh, this looks really nice on you, love!"

Deler overhodet ikke Tirills erfaring med at folk i Norge er sparsomme med smil, synes jeg møter hyggelige og imøtekommende folk overalt, fra nærbutikken til trygdekontor og Aetat.

[Gjest Anonymous]

Deler overhodet ikke Tirills erfaring med at folk i Norge er sparsomme med smil' date=' synes jeg møter hyggelige og imøtekommende folk overalt, fra nærbutikken til trygdekontor og Aetat.[/quote']

Der skal jeg være enig. Det er vel fåtallet som er syre og grettne, men det er vel også de som blir lagt mest merke til og derfor vil det være disse en husker.

[Nymfen]

Kun nordlendingene. Vi er kjempeåpne.

Ellers i landet er folk enten snerpete eller innesluttede.

(Og jeg er inspirert av alle fordoms-trådene her inne.)

[Gjest Anonymous]

Vi er generelt et lukket folk. Da er det unntak i visse deler av landet.

Jeg får nermest kultursjokk når jeg handler i Oslo. Betjening er helt ulik der jeg kommer fra.

Her kan vi også gå inn til en ny nabo og drikke kaffe.

Fra Stadt og Nordover langs kysten er folk veldig vennlige og åpne.

har noen i Oslo opplevd ved flytting at du får besøk av naboen som ønsker deg velkommen med blomster?

[Gjest Poirot]

har noen i Oslo opplevd ved flytting at du får besøk av naboen som ønsker deg velkommen med blomster?

Dette kan jo ha andre årsaker enn folket som sådann. Når man får ny nabo flere ganger i året man uansett aldri ser (jeg bor i blokk) er det for meg ikke naturlig å gi blomster osv. Hadde jeg bodd på et mindre sted er vel oddsen større for at man vil sees mer pga færre butikker, utesteder osv, og de har nok kommet for å bli i lengre tid.

[Gjest Anonymous]

Vi er generelt et lukket folk. Da er det unntak i visse deler av landet.

Jeg får nermest kultursjokk når jeg handler i Oslo. Betjening er helt ulik der jeg kommer fra.

Her kan vi også gå inn til en ny nabo og drikke kaffe.

Fra Stadt og Nordover langs kysten er folk veldig vennlige og åpne.

har noen i Oslo opplevd ved flytting at du får besøk av naboen som ønsker deg velkommen med blomster?

Jeg kommer fra Oslo, og bor nå i ei lita bygd. Det er bare tull å påstå at folk er så mye triveligere her..Jeg har aldri opplevd at folk har vist noen som helst interesse for meg. Jeg har bare lyst til å si at det å ha bodd her må være de jævligste årene i mitt liv..og jeg kommer til å flytte(helst til Oslo) når jeg får sjansen...

Tenker jeg får høre nå at det er min skyld, det er nemlig alltid innflytterens skyld. Selv sitter de der med slekt og barndomsvenner på alle kanter..Nei, jeg kommer aldri til å minnes disse årene med glede.

[Gjest GreenSky]

Jeg er enig med Poirot. Mye av forskjellen ligger i hilsningen og småpraten. Største feilen nordmenn gjør når de treffer en engelsktalende person er at de svarer på "how are you". Et simpelt "fine, thanks" går i enkelte settinger men "how are you" biten er rett og slett en del av hei'en deres, og svares best med "how are you" tilbake.  

Ja, jeg klarte aldri helt å venne meg til det da jeg bodde i Australia.

Ellers så har jeg fått høre (av utlendinger) at nordmenn er vennlige og åpne. Det tror jeg også at vi er, men at det tar en stund å komme inn i "varmen".