JEG HATER HATER HATER DEM

[Gjest Gjest]

Ja, det gjør jeg tenk... De ødelegger livet mitt.

Jeg snakker mine mine herslige foreldre. I dag skulle jeg egentlig på skolen, jeg skal opp klokken 7. Klokken ringer. Jeg skrur den av og ligger å viler litt. 5 over 7 så setter jeg meg på sengekanten og har tenkt å stå opp og på vei til å ta på meg sokker. Da stormer mamma inn, slår opp døra og roper at nå må jeg se å stå opp. Hun ser jo at jeg sitter der å kler på meg og jeg sier at jeg er på vei. Da løper hun mor meg, drar meg i armen og sleper meg inn på badet mens hun roper at det skal ikke være noe tull. Når jeg kommer ned i stua spå sitter dem der begge og så sier pappa at jeg må bare oppføre meg ordentlig. Jeg hadde faktisk ikke gjort noe og det sa jeg, jeg sa at jeg noen ganger liker å drøya litt for å våkne. Da påstår dem at jeg at jeg hadde tenkt å skulke skolen og masse slikt tull. Det hadde jeg ikke.

Sånn er det hver dag. Jeg er 16 og synes de behandler som en liten unge. De klager på at jeg har få venner og at jeg burde dra ut mer, men forie lørdag da jeg ville overnatte hos venninna mi så var svaret nei av en eller grunn.

De overvåker meg også. Jeg får ikke lov å ta tv på rommet mitt og dvd-spiller får jeg ikke en gang ha i hus for da kan jeg se film og det er dem i mot. Pc.en står på et lite rom uten dør og de kommer stadig inn når jeg sitter der for å se at jeg ikke finner på noe tull og de har lagt inn masse filter sånn at en del sider er stengt som youtube. De har faktisk stengt google til og med. Kommer ihvertfall ikke inn der. Hele tiden så sier de sånn, du må ikke fnne på noe tull, da blir det bråk her. Jeg finner aldri på noe tull uansett så hvorfor si det?

De blir sint på meg hele tiden. Til og med når jeg ikke har gjort noe, da er de sint i tilfelle jeg skal gjøre noe.

Har f ikke noe privatliv i det hele tatt. Jeg får ikke en gang låse døra på rommet mitt og de går inn uten å banke på. Kommer jeg hjem etter å ha handlet så skal de alltid se hva jeg har kjøpt. En gang for noen måneder siden hadde noen lakt en kondom i sekken min og det fant dem og det ble det bråket da. De ropte og skreik til meg, jeg fikk husarest i måned og de ble enda strengere. De ville ikke en gang høre min forklaring.

Og nå er jeg så lei. Jeg gadd ikke gå på skolen i dag heller. Skulker for første gang siden en dag i 8.

[Gjest Awzm me]

I de fleste tilfeller er det bråk om morgenen i hjemmet.

Og alle tenåringer er sint på foreldrene sine, kom deg over det.

[AnonymBruker]

Uff, dette høres vanskelig ut! Hva med å ta snakke med en lærer på skolen du føler deg trygg på, eller helsesøster? de kan hjelpe!

Ikke slutt å gå på skolen, det er der du kan være deg selv skolen er også viktig for fremtiden din, ikke gi opp!

[Sunnshine]

I de fleste tilfeller er det bråk om morgenen i hjemmet.

Og alle tenåringer er sint på foreldrene sine, kom deg over det.

når hun allerede er på vei til å stå opp, er det ingen grunn til å starte kjeftsmella... å nekte å ha dvd spiller i hus er vel å overdrive? det er også vanlig å få lov til å låse døra på sitt eget rom, og google - kan brukes til mye rart, men er jo i grunn harmløst og et nyttig verktøy i skolesammenheng..

[Gjest Ulla]

Sikker på at det er noe du ikke forteller/ holder hemmlig?!

Du skal være glad du har foreldre som passer på deg/ setter grenser, ikke alle har det. Og de som ikke har det, skulle ønske de hadde.

Dette betyr bare at de er redd for deg, og samtidig veldig glad i deg...

[Gjest "gjest"]

Teit fjortiss.

[Kittykat]

Uff, det høres ikke bra ut. Du har ikke noen du kan snakke med,

f eks en eldre søster/bror, tante/onkel/bestemor osv?

Dette går ikke i lengden og de ødelegger bare for seg selv når det kommer til stykket...

Mine foreldre var ikke så streng med meg når jeg var 16 år. Mine foreldre stolte på meg og gjorde ikke noe stor sak ut av ting. Dette gjør at jeg kommer til å ha et avslappet forhold til ting når mine barn kommer i ten-årene. Og det er allerede til neste år

Å la være å gå på skolen er ikke lurt. En dag eller to for å "hente seg inn igjen" går kanskje, men ikke mer hvis du skjønner.

Jeg må si at jeg synes dine foreldre overreagerer litt når det gjelder tv, dvd-spiller og data....Stenge google, youtube o.l.? Jeg ser egentlig ikke problemet med det. Har 3 barn selv som bruker disse sidene, men klart vi har stengt tilgang til diverse sider som inneholder stoff som barn helst ikke bør se. Og å få kjeft pga en kondom er bare tåpelig.

Desverre så kan man ikke velge sine foreldre. Det kan hende at de er strenge, men mener det godt. Jeg vil foreslå at du snakker med noen. Hvis du ikke har noen i familien du kan snakke med, så kan kanskje en skolerådgiver eller helsesøster på skolen hjelpe deg.

Ønsker deg lykke til!

Endret 16. desember 2011 av Kittykat

[Gjest Tirkes]

Mamma kjeftet på meg om morgenen fordi hun visste at en sokk på foten ikke betydde at jeg skulle strekke meg under dynevarmen et lite sekund - for å så sovne igjen.

Mine foreldre hadde PCen på kjellerstua der alle hadde adgang. Helt uten nettvett. I disse dager blir foreldre oppfordret til å holde et øye med barnas nettbruk. De oppdrar deg. Deal with it.

Flere venner/sosialt? De vil ha deg i aktivitet. Sunne holdninger. Du får ikke overnatte hos venninna på en lørdag? Du er 16. De kan vite noe du ikke vet. Kanskje de frykter at venninnen sier til sine at de skal overnatte hos deg også er du ute hele natta. Kanskje du har gjort noe sånt før eller kanskje de vet noe om venninnen din som du ikke vet.

Ikke TV eller DVDspiller på rommet? Tilgi meg, for nå er jeg frekk men: Boo fucking hoo.

Du er 16 år og har pøsevis med konflikter med foreldre, du får ikke nok frihet, de behandler deg som et barn, de forlanger for mye (behandler deg som voksen?) osv. Du er i en brytingstid i livet, men de er midt i en brytingstid der barnet holder på å bli voksent. De er mennesker. Det er lett å feile litt.

Eneste grove jeg ser at hun dro deg i armen ut på badet, det hørtes ut som randen til fysisk vold. Jeg sier randen fordi jeg også kan overdrive i raseri og kan beskrive det å bli geleidet bestemt som å bli dratt etter gulvet mens jeg klorte opp teppet med fingerneglene mine.

[Kittykat]

Du skal være glad du har foreldre som passer på deg/ setter grenser, ikke alle har det. Og de som ikke har det, skulle ønske de hadde.

Dette betyr bare at de er redd for deg, og samtidig veldig glad i deg...

Kanskje det, men det finnes en grense for hvor strenge grenser foreldre kan ha for en 16-åring... Mine foreldre hadde grenser for oss når vi vokste opp, men det var ikke så strenge grenser.

[Gjest Tirkes]

Kanskje det, men det finnes en grense for hvor strenge grenser foreldre kan ha for en 16-åring... Mine foreldre hadde grenser for oss når vi vokste opp, men det var ikke så strenge grenser.

Jeg flyttet på hybel som 16åring og hadde eget husholdningsbudsjett og sluttet å si "Kan jeg reise dit.." i helgene men sa "Jeg drar dit. Tilbake klokken da. Hadet!"

16åringer er forskjellige. Noen skulker skolen, rangler på natta, stjeler i butikker og blir gravide. Andre vasker gulver hos bestemor og er skoleflinke og har hatt ansvaret for yngre søsken siden de var 12-13 år.

Vi kjenner ikke TS. Kanskje TS sine foreldre har en god grunn for å ha litt stramme tøyler? Blir egentlig bare spekulering, men å synes synd på en 16åring i "HATER DEM"-utbrudd blir litt vanskelig for meg. TS har foreldre som bryr seg, som passer på henne, som kjemper for å få henne til skolen...

[SuperNova]

Det finnes mange teite 16-åringer, men det er jammen meg mange merkelige foreldre også...

Hvis det du skriver er helt sant, TS, høres foreldrene dine urimelige ut. Det er frustrerende å bli beskyldt for noe som ikke er sant, som da du ble beskyldt for å planlegge å skulke. Men hvorfor skulle de mistenke deg for å skulke hvis det er sant at du ikke har gjort det siden 8. klasse?

Men noen ganger er foreldre bare teite. Jeg husker at mine var redde for at jeg skulle begynne å røyke. Hvis jeg for eksempel hadde vært ute og løpt meg en tur på kvelden, måtte de lukte på meg etterpå for å forsikre seg om at jeg ikke hadde røyka. Jada, de gjorde det av kjærlighet. MEN: De forsto ikke den ydmykelsen det var for meg ikke å bli trodd på mitt ord. Nå er jeg voksen og har barn selv, og synes fortsatt det var unødvendig. Foreldre må respektere tenåringene sine også!

Endret 16. desember 2011 av SuperNova

[Gjest Purple Haze]

Mamma kjeftet på meg om morgenen fordi hun visste at en sokk på foten ikke betydde at jeg skulle strekke meg under dynevarmen et lite sekund - for å så sovne igjen.

Mine foreldre hadde PCen på kjellerstua der alle hadde adgang. Helt uten nettvett. I disse dager blir foreldre oppfordret til å holde et øye med barnas nettbruk. De oppdrar deg. Deal with it.

Flere venner/sosialt? De vil ha deg i aktivitet. Sunne holdninger. Du får ikke overnatte hos venninna på en lørdag? Du er 16. De kan vite noe du ikke vet. Kanskje de frykter at venninnen sier til sine at de skal overnatte hos deg også er du ute hele natta. Kanskje du har gjort noe sånt før eller kanskje de vet noe om venninnen din som du ikke vet.

Ikke TV eller DVDspiller på rommet? Tilgi meg, for nå er jeg frekk men: Boo fucking hoo.

Du er 16 år og har pøsevis med konflikter med foreldre, du får ikke nok frihet, de behandler deg som et barn, de forlanger for mye (behandler deg som voksen?) osv. Du er i en brytingstid i livet, men de er midt i en brytingstid der barnet holder på å bli voksent. De er mennesker. Det er lett å feile litt.

Eneste grove jeg ser at hun dro deg i armen ut på badet, det hørtes ut som randen til fysisk vold. Jeg sier randen fordi jeg også kan overdrive i raseri og kan beskrive det å bli geleidet bestemt som å bli dratt etter gulvet mens jeg klorte opp teppet med fingerneglene mine.

Veldig godt innlegg som beskriver omtrent nøyaktig hvordan hverdagen er for tenåringer og foreldre.

Veldig mange 16-åringer "hater" foreldrene sine. Heldigvis går det over når man blir litt mer voksen.

Kanskje de reagerte som de gjorde, fordi du generelt er vanskelig å få opp og avgårde om morgenen, og at de er lei av at du ikke tar ansvar selv?

[Gjest Surrehodet]

Ahhrrrgggghhh......

Vær glad for at du har foreldre som bryr seg du.

Og ja, kanskje de er litt urimelige innimellom-men det skal foreldre være.

OG du skal være sint på dem det er en del av å være tenåring. MEN å si du HATER dem....tygg litt på ordet du, og revurder om det er sint på dem du faktisk er.

Prøv å lage avtaler med dem istedefor å sutre, kanskje det går bedre da.

[AnonymBruker]

Irriterende foreldre er noe av det beste du kan ha Skulle ønske jeg hadde hatt slike når jeg var 16. For jeg ser helt klart at de som hadde det gjorde det bedre på skolen og ble ferdig med utdannelsen sin lenge før jeg ble ferdig med min! Så når jeg endelig kom meg ut i jobb ja da hadde de vert i jobb i 5 år allerede med mye erfaring og god utdannelse

[Måndagsbarn]

Til de som sier at dette bare er oppdragelse; bullshit. Det finnes noe som heter OVERbeskyttende foreldre, og om man dytter lenge nok er det forståelig at folk dytter tilbake.

Å presse et barn/ungdom i en retning SÅ hardt at de så og si aldri får noen form for frihet, er ikke bare dumt med tanke på at man aldri lærer seg noe av egen erfaring og blir uselvstendige, det kan med enkelte personligheter KUN resultere i mer bråk, mindre respekt for generell autoritet og konflikter av seriøs grad når man blir eldre.

Mine foreldre var noe i samme grad som TS, men i tillegg kunne jeg helt opp til 15-16årsalderen få juling (ja.. ikke bare en lusing, men skikkelig god gammeldags bank) om foreldrene mine så mye som MISTENKTE at jeg løy eller hadde tatt småpenger som lå på baderomsgulvet, ikke hadde lagt meg når jeg skulle eller lignende. Som ett enkeltvis eksempel hadde jeg en venninne som stjal penger i huset vårt når jeg var liten, men foreldrene mine trodde det var meg og ga meg ris/juling for dette i flere år. Jeg oppdaget henne til slutt, men det tok lang tid før selv JEG visste hvor pengene hadde blitt av. Når det kom for en dag var det ikke en unnskyldning å få engang, og foreldrene mine fortsatte å mistenke meg for løgn i ett og alt.

Jeg var i utgangspunktet veldig ansvarlig på skolen og hadde masse venner, hadde en egen hund som jeg alene var ansvarlig for og jeg VET at foreldrene mine ikke egentlig mente å gjøre ungdomstiden min til et helvete, men det ble den, for som barn tok jeg imot julingen, men som ungdom begynte jeg å ta igjen (verbalt) og forsvare meg, jeg ble fortvilet og sint og hadde til slutt ikke noen ork eller tålmodighet med hverken skolearbeide eller sosialt.

Jeg ble en helt annen person etter at jeg en siste gang ble mistenkt for noe jeg aldri ville gjort og fikk en saftig omgang hjemme, og begynte å lyve om alt jeg måtte, sluttet å kommunisere med foreldrene mine og lot dem få vite så lite som mulig om livet mitt til jeg var godt over 20 år. Jeg greide aldri å fullføre VGS, måtte i perioder bo hos andre i familien fordi det var så totalt lite støtte og familiesamhold hjemme at mine andre slektninger reagerte og ikke ville la meg dra hjem til foreldrene mine .. Selv etter at de truet med å gå til barnevernet om foreldrene mine ikke sluttet å behandle meg så dårlig som de gjorde, ble ting aldri spesielt bra før jeg var 17-18 og dro min kos.

Det høres ikke ut som om du, TS, har det fullt så vanskelig med dine foreldre, men jeg kjenner meg litt igjen og forstår godt at det ikke bare er ungdommer som kan være vrange, det klarer foreldre fint også. At man er glad i barnet sitt, betyr desverre ikke alltid at man er en god oppdrager eller vet best. At man har født et barn betyr heller ikke at man er kvalifisert for å styre et annet menneskes liv, men man har likevel "lov" til det i stor grad.

Respekt til deg for at du holder ut, tenk på at om få år står du fritt til å styre ditt eget liv og kan velge selv både hvilke venner du omgir deg med og hvor du tar livet ditt videre. Selv har jeg idag et overraskende normalt forhold til foreldrene mine og savner dem til og med når jeg har vært borte fra dem lenge (jeg bor i et annet land). Mamma og jeg snakker sammen i timesvis på telefonen og man skulle ALDRI tro at jeg kommer fra en så vanskelig oppvekst/ungdomstid om man ble kjent med meg nå.

Beklager lang post, men ja.. om du har det slik du beskriver, så har du min fulle sympati. Det føles som om de man egentlig er glad i ikke har noen tro eller respekt for den du er som menneske, og det er vondt når folk ikke kan gi deg mer "cred" enn som så- i den grad at de ikke lar deg bruke google engang. Jeg håper du får satt deg ned med dem og fortalt hvordan du føler det og tenker på en ok måte, og at du vil at de skal se at du er ansvarlig og voksen nok til å klare visse ting på egenhånd.

[Gjest Purple Haze]

Du tror ikke TS smører på litt her da, bare fordi hun er sint på foreldrene sine akkurat nå?

[Måndagsbarn]

Du tror ikke TS smører på litt her da, bare fordi hun er sint på foreldrene sine akkurat nå?

Det kan godt hende, men i mitt tilfelle var det ikke sånn. Om hun ikke gjør det, synes jeg oppriktig synd på henne.

[AnonymBruker]

Slutt å sutre lille fjortiss!

[MarianneE]

Sånn er det hver dag. Jeg er 16 og synes de behandler som en liten unge.

Vel.... Med overskriften som du kom med skjønner jeg foreldrene dine.

Det er helt i orden at du reagerer på det de sier&gjør, men du stiller ikke akkurat deg selv i et godt lys med overskriften.

[Gjest Gjest]

Jeg tror mange ville ønsket seg slike foreldre i oppveksten! Foreldre som bryr seg, som er så glad i deg at de lager regler, setter grenser, stiller krav. Jeg har alltid savnet det.