Barn som ikke kommer inn i huset til mor

[Gjest Stemor]

Tja overskriften taler vel for seg?

Mitt stebarn går i 4. klasse og vil ikke lenger være på SFO.

Problemet er bare som følger: Vi (altså far og jeg) bor 3-4 km unna skolen og vi synes at det er langt at barnet skal gå den veien. Mor bor like ved skolen, og vi trodde at det ville være greit for mor at barnet låste seg inn der og evnt gjorde lekser eller lekte med noen kamerater i gaten før vi kom og hentet det på ettermiddagen. Det er ikke snakk om sent, men barnet er ferdig på skolen kl 12 og 13 de to dagene det gjelder og da kan ikke vi ta oss fri fra jobb annenhver uke for å hente. Vi henter alikevel senest kl 16 og lager selvsagt middag, kjører til og fra trening etc. Barnet er faktisk utrolig lei seg... fordi nøkkelen faktisk er fysisk fjernet

Jeg har selv et barn som går mellom sin far og meg, og det har da aldri vært noe problem om hvor hun skal være....

Men nå kommer altså mor og sier at hun vil fjerne nøkkelen de dagene barnet er hos oss fordi det er vårt problem? Tja, jeg skjønner hva hun mener, hun vil straffe far. Men hun straffer jo bare barnet?

Hvordan er det dere løser slike ting? Vi kan selvsagt løse det ved å si at barnet må være på SFO ut 4. klasse, men fra 5. klasse har vi alikevel det samme problemet. Mor er faktisk hjemmeværende de dagene det gjelder også, for hun har gjort om stillingen slik at hun har fri de dagene barna er hos oss, ja ja forstå det de som kan;-)

[AnonymBruker]

Hos oss er det sånn at barnet (14 år) får komme og gå hos både mor og far etter eget ønske, og slik har det vært i mange år. Vi voksne synes ordningen er kjekk, og barnet trives veldig godt med å alltid føle seg velkommen i begge sine hjem.

Hvor fleksible er dere (ts og far) tilbake? Kan dere ha barnet ekstra i mors uker? Noen timer her og der. Det kan hende mor synes det blir en skjev ordning hvis det kun er hun som har barnet ekstra, og det kan hende hun er sliten og trenger de timene til å ta vare på seg selv. Uansett må det nesten bli opp til henne å forklare barnet hvorfor h*n ikke får lov å komme hjem i pappa-ukene, og far og stemor kan prøve å få til en annen ordning om mor ikke vil endre på dagens ordning.

Det er jo lagt opp til at barn skal kunne gå inntil 4 km (ulike regler for ulike alderstrinn) for å komme hjem etter skolen, så det burde jo gå an at barnet går hjem til far. Eventuelt ta buss?

Mitt råd er uansett: Tenk løsningsorientert. Det tjener ingen om dere irriterer dere over mor og lurer på hva hennes motiver er. Uansett hva som er hennes tanke bak dette så er jo resultatet for barnet det samme. Så fokuser heller på hvordan dere kan løse situasjonen for barnets beste.

Hilsen en annen stemor

[AnonymBruker]

Piggdekk på sykkel, hell yeah det fungerer fint! God trim og xD

[Gjest damen]

Ojoj, det var en kjip person å måtte samarbeide med...

Vet strengt talt ikke om dere kan gjøre noe, for når mor er så blind som dette så ser jeg liksom ikke helt hva dere skulle si. Det er jo helt klart at det går ut over ungene.

Her så går barna mellom hjemmene som de vil. Jeg bor nært skolen, og de stikker gjerne innom her og venter på pappa eller henter noe eller spør om jeg vil kjøre de om det er dårlig vær.

Dere må bare være der for ungene og forhåpentligvis vil de etterhvert se hva mammaen gjør og kanskje klare å prate med henne?

Hva med at pappaen tar en ny mekling med henne på Fam.vernkontoret?

[Gjest Gjest]

Hva med at mammaen også har rett på fritid? Det er jo ikke sånn at man elsker å tilbringe all sin våkne tid med ungene sine, selv om man elsker dem. Skulle jeg vært med kjæresten hele tiden ville jeg blitt f**n så lei! Om det er slik at hun er hjemme de aktuelle dagene skjønner jeg derfor godt at hun protesterer. Far har sin del av ansvaret for ungene, så her får han finne en løsning som ikke går ut over mors avtalefestede fritid.

[Gjest Spinell]

Jeg reagerer mest på at dere synes det er for langt for barnet å bevege seg 3-4 km. Avstander som er kortere enn skoleskysskravet burde virkelig ikke være noe problem.

[xinnia]

Finnes det ikke skolebuss barnet kan ta hjem til dere da?

[Gjest lilly]

Hva med at mammaen også har rett på fritid? Det er jo ikke sånn at man elsker å tilbringe all sin våkne tid med ungene sine, selv om man elsker dem. Skulle jeg vært med kjæresten hele tiden ville jeg blitt f**n så lei! Om det er slik at hun er hjemme de aktuelle dagene skjønner jeg derfor godt at hun protesterer. Far har sin del av ansvaret for ungene, så her får han finne en løsning som ikke går ut over mors avtalefestede fritid.

Nei vet du hva!

Når man har fått barn så har man ansvar for de på fulltid! Jeg synes det er helt sprøtt at moren ikke slipper inn sin egen unge..

[Gjest Iah]

Jeg reagerer mest på at dere synes det er for langt for barnet å bevege seg 3-4 km. Avstander som er kortere enn skoleskysskravet burde virkelig ikke være noe problem.

Signerer.

[Wildy]

Mente dere det skulle være greit, eller tok dere også en prat med mor om hun syntes det var greit før dere bestemte dere?

For jeg hadde sammediskusjon her hjemme for endel år tilbake. Og det var ikek det at det var et problem for meg at ungene kom hit etter skolen, men jeg ble en smule irritert over at far avgjorde noe som angående mitt hus og min tid uten å først spørre meg om det var greit. På samværsdager ER det faktisk samværsforelder som har ansvaret, og skal bostedsforeldres hus brukes som mellomstasjon synes jeg det er vanlig folkeskikk å spørre før man bestemmer noe. Jeg ble faktisk så barnslig over dette at han fikk beskjed om at fram til han klarte å spørre meg på skikkelig vis fikk han ordne med skyss\pass etter skoletid. Nå viste det seg å være vanskelig å organisere, og han måtte tilslutt spørre om det var greit at ungene kom hjem her etter skolen. Og svaret var "selvføglig er det greit, ikke noe problem".For meg handlet det ikke om hvor ungene var når , men om en smule respekt for meg, min tid og mitt hus.

Far syntes jo at jeg bare var overteit når det allikevel var greit for meg, men for meg var dette faktisk viktig. Og det er kanskje det samarbeid og respekt handler litt om? Å akspetere andres behov selv om man ikke nødvendigvis er enige i de? JEg opplevde i veldig mange år at min tid ikke var viktig, jeg var mor hele tiden utensett samvær eller hva jeg hadde planlagt. Og det irriterte meg til tider noe vanvittig, jeg kunne ikke planlegge noe som helst og opplevde at jeg ikke hadde råderett over hverken min egen tid eller leilighet.

[Spirali]

Nei vet du hva!

Når man har fått barn så har man ansvar for de på fulltid! Jeg synes det er helt sprøtt at moren ikke slipper inn sin egen unge..

Ja, jo, det er jo sant det. Men når man har en avtale på gang, så er det avgjørende at begge parter kan overholde den. Her tenker i hvert fall jeg at man bør kunne tenke mer løsningsorientert i stedet for at mor, som handler i tråd med avtalen, skal fremstilles som kjip og vanskelig. Avtalen er jo på plass for å sikre at alle tar/får sin del.

[LilleBille]

At en 14 åring ikke skal klare å gå hjem til dere - når det er under 4 km forstår jeg ikke. Selv om jeg skjønner ungene heller vil ta buss ... så er det da helt normalt å gå denne strekningen for veldig mange - allerede i barneskolealder.

Selv hadde barna mine alltid mulighet til å gå hjem til meg - selv i "pappauker/helger" - men jeg kan godt forstå moren som ikke ønsker dette.

Unger som kommer fra skolen, er som regel sultne, og veldig mange klarer å rote ganske mye noe de skal lage noe selv. Hvis dere mener at barnet skal hjem til mor hver dag etter skolen, legger dere krav på mor at hun må sørge for at det er mat tilgjengelig, og ikke minst ... om hun ikke er hjemme - kommer hun da ofte hjem til et rotete kjøkken.

Så TS skrev at moren var hjemme de dagene det gjeller. Vet du hvorfor moren er hjemme ... det kan jo være at det er ting hun har lagt opp til å gjøre hjemme alene de dagene barnet skal være hos far og hun ikke har noen forpliktelser.

Det er uansett hennes tid og hjem - og det er ikke bare hun som er vanskelig - det at dere ønsker å bestemme over hennes tid er også ganske urimelig.

edit:

Ser nå at ungen ikke er 14 - tok det fra et innlegg lenger oppe - ikke start. Men mener fortsatt at så lenge det ikke er meget spesielle trafikale forhold kan unger gå hjem fra skolen.

Endret 16. desember 2011 av LilleBille

[Gjest TS]

Hei stemor her igjen.

Vi synes det er for langt at ungen skal gå, og det er oppoverbakker hele veien, og nei det er ingen buss muligheter.

Det som er litt snodig er jo at vi har bedt om å få mer samvær, (og har vært villige til å flytte på oss) men dette var ikke mor interessert i!! Så da er det kanskje litt rart at hun ikke slipper barnet inn i huset?

En gang hadde hun glemt å sende med gymtøy og da slapp hun ikke ungen inn i huset engang fordi hun skulle sove?

Det jeg regarer på som mor er følgende: Dersom man har barn og har valgt at barnet skal bo mesteparten hos seg, så må vel hjemmeet til barnet alltid være åpent også?

Vi er alltid samarbeidsvillige og stiller opp på absolutt alt vi skal, til og med når vi ikke har barnet kjører vi rundt og følger opp.

Ja ja, vi er forskjellige...Men gudsjelov er mitt hjem åpnet for ungen min, uansett!!

[Gjest Slem mamma]

Så fremt din manns ekskone ikke er totalt psyko (og det regner jeg ikke med at hun er?), så finnes det nok noen grunner til at hun gjør som hun gjør.

Jeg var i en lignende situasjon selv, da min eksmann og hans nye kone flyttet så langt unna skolen at barnet ikke kunne dra hjem til dem etter skolen, det ble for langt, selv med buss. De mente også at barnet jo bare kunne dra hjem til meg og være der fram til de kunne hente det etter jobb, siden jeg bodde så nært skolen.

Men jeg var dødssliten etter å ha hatt ansvaret i en uke, og jeg trengte den tiden da barnet var hos far til å komme meg litt. Dessuten er det ikke slik at barn "bare" kommer innom. De skal ha mat, de må ofte ha tøyskift om det er dårlig vær/vinter, de vil leke, de vil ha med lekekamerater inn osv.

Det betydde at jeg måtte passe på å handle inn ekstra mat (selv levde jeg ofte på suppe og nudler den barnefrie uken for å få økonomien til å gå i hop), jeg måtte vaske mer klær, jeg måtte trøste, hjelpe til med lekser, ha andre barn på besøk, og etter at barnet var hentet av far måtte jeg rydde leker/skolesaker/matrester. Om jeg var på jobb eller ute på noe annet, var det meg barnet ringte til hver gang det var noe. Om barnet var alene hjemme hos meg de timene, så det noen ganger helt bombet ut da jeg kom hjem. Dette betydde at jeg aldri hadde en hverdag hvor jeg kunne komme hjem til et hus som så likedan ut som da jeg forlot det, det var alltid omsorg for barn, rydding og andre praktiske ting som måtte gjøres. Jeg visste aldri hva som var igjen i kjøleskapet, så da måtte jeg som regel også på butikken hver dag, og det nøye planlagte budsjettet mitt sprakk fullstendig.

Min eks var alltid knipen på tid og penger generelt, og garantert når det var mine uker. Det var ikke lett å spørre om verken bytting av tid, eller om hjelp til ekstrautgifter om det var noe spesielt barnet trengte, mens jeg skulle stille bolig, mat og tid til disposisjon uten å mukke, for det var jo "bare" snakk om 2-4 timer i hverdager etter skoletid. Jeg følte meg etter hvert utnyttet og satte foten ned. Han fikk selv finne ut av hvordan han skulle ta ansvaret for barnet i hans uker, det skulle ikke være noen selvfølge at jeg skulle gjøre det kun fordi jeg bodde så nært skolen. Det gjorde jeg med veldig tungt hjerte med tanke på barnet, men jeg kom fram til at jeg måtte, ellers klarte jeg ikke å ta vare på barnet slik jeg skulle og ønsket i mine uker. Da ble han helt krakilsk, og enden på visa var at han ikke ville ha omsorg mer enn annenhver helg.

Nå sier jeg ikke at du og din mann er slik som min eksmann var. Men som vedkommende skriver i innlegg 2, kanskje moren er sliten, syk eller har noe annet privat som skjer som hun ikke ønsker eller det ikke passer seg å informere dere om. Det er ikke sikkert hun er vrang bare for å være vrang. Kanskje hun kunne ha klart det dersom dere tilbydde annen avlastning i hennes uker, evt. andre perioder, og også bare ga beskjed om at dere selvfølgelig ville betale ekstra for det hun gjorde. Ikke spør henne, da vil hun kanskje være for stolt eller skamfull til å ta i mot, det gjelder å få kompensasjonen tidsmessig/økonomisk til å framstå som en selvfølge. Uansett er det beste utgangspunktet for å få til en dialog med mor en ikke-anklagende og konstruktiv tilnærming.

I utgangspunktet er det jo far som har ansvaret for barnet i sine samværsuker. Hvis det ender med at mor ikke vil eller kan ha barna hos seg i de ukene uansett hva dere måtte tilby henne, må far finne en annen løsning. Er det f.eks. noen større elever på skolen som bor i nærheten av dere som kan ha ansvaret for å ta med seg barnet på bussen og følge det hjem til far? Kan dere prøve å flytte litt nærmere skolen? Kan far avspasere litt de dagene barnet er hos ham og jobbe det inn igjen i de barnefrie ukene? Jeg mener uansett at det ikke er mors ansvar verken å ha barnet de dagene, eller å forklare barnet at det ikke kan komme, eller at det eventuelt må fortsette å være på SFO. Så lenge det er fars situasjon som gjør at dette blir et problem (og det er det, siden dere bor for langt unna skolen), så er det far som må ta ansvaret for å sette grenser for/forklare det for barnet også. Om dere legger skylden på mor, uansett hvor dårlig gjort dere mener det er, så tror jeg ikke det er bra i forhold til barnet. Dette er en sak som de voksne må ta ansvar for. Barnet trenger verken få høre det ene eller det andre, for det er så lett for barn å komme i en unødvendig lojalitetskonflikt.

Slike situasjoner er ikke lett, og jeg føler med deg i frustrasjonen din, for det virker jo som om du ønsker det beste både for deg, mann, barn og stebarn. Likevel er ikke nødvendigvis det som fungerer for deg og dine barn i forhold til å komme og gå som det passer, nødvendigvis det samme som fungerer for mannen, ekskona og deres fellesbarn. Har dere tilbudt henne annen avlastning, eller bare forventet at hun skal si ja? Det er jo ganske viktig for å skjønne saken bedre og kunne gi noen mer nyanserte synspunkter.

Og til sist en liten kommentar til "lilly": Hvis det at man har fått barn betyr at man har ansvar for dem på full tid, skal det da gjelde kun mor, men ikke far?

[Wildy]

Men igjen...

Spurte dere mor eller gikk dere bare ut i fra at det skulle være greit?

[AnonymBruker]

Men jeg var dødssliten etter å ha hatt ansvaret i en uke, og jeg trengte den tiden da barnet var hos far til å komme meg litt.

Eh, hva skal vi si da som er alene med flere barn, og ikke har noen barnefar inne i bildet? Dødssliten etter å ha vært mamma ei uke, så uka etter skal man ikke være mamma??? I alle dager...

Skjønner ikke at voksne mennesker har samvittighet til å holde på sånn. Og så en 14-åring da. Er jo ikke akkurat sånn at man står på hodet i bleieskift og skriking lenger da. Tvert imot er en 14-åring en ressurs.

[Gjest TS]

Hei igjen

Det er mange mødre som gjør mye for barna sine og som har fedre som ikke stiller opp.

Her betaler vi fullt bidrag, bidrar økonomisk også mye mer enn hva reglene tilsier, og far vil ha barna mer, men mor nekter. Så da lurer jeg på hvorfor hun stenger døren... det må jo være for å straffe far? Og hun ser ikke at hun sårer barnet?

Ja vi spurte henne, og for å være ærlig så kjenner vi flere som har det på lik måte, og der går ungene til og fra, så vi trodde ærlig talt ikke at svaret skulle bli som det ble!

Dersom hun er så sliten så la oss ha barnet mer da?

[ElaineBenes]

Hallo - Les åpningsinlegget da! Barnet går i fjerde klasse og er derfor ikke 14 år..!

And for the record: Mor virker til å ha bestemt seg for å ha skylappene på og opptrer urimelig. Skjønner henne ikke - det er da hennes barn? Spennende og se da, om barnet trenger å gå på SFO de ukene det bor hos mor..

Med mindre mor har MS, ME eller noe annet alvorlig, er hun bare vanskelig.

[addict]

Hvor får dere det fra at et barn som går i 4. klasse er 14 ÅR!!!???

[Gjest Tjatta]

Hvor i alle dager har noen av dere fått det for dere at ungen er 14 år? Det er jo en fjerdeklassing det er snakk om. Å gå 4 kilometer kan være ganske så forskjellig her til lands, mange steder er det dårlige veiforhold og rett og slett farlig for en fjerdeklassing å gå hjem fra skolen.