Bekymret for familie mtp. utveksling

[Gjest finurlig]

Jeg drar på utveksling til høsten, men jeg er veldig redd for å gjøre det, med tanke på familien min.

Besteforeldrene mine er fra 70-snart 90 år gamle, og de kommer ikke til å være rundt lenge.

Dessuten er jeg bekymret for mine foreldre, som også setter stor pris på at jeg kan hjelpe dem siden jeg bor så nærme.

Hvordan tenker dere om dette?

Jeg skal være borte i et år, og det er ikke SÅ langt med fly, men allikevel er jeg bekymret for at noe skal skje uten at jeg kan være der..

Samtidig så trenger jeg å reise ut for å stille sterkere i fremtiden..

[AnonymBruker]

Hvis man skal ta slike hensyn hele livet så kommer man ingen vei. Jeg mistet alle mine besteforeldre innen jeg var 12. Du er heldig som har hatt dem så lenge, men det betyr ikke at du skal bli hjemme fra en unik mulighet bare fordi de er i live.

[Ananas.]

Veldig enig i det AB sier på #2.

Det du kan gjøre er jo å legge av penger til en eventuell hjemreise, så får du iallefall kommet på besøk/vært med på begravelse dersom noe helt spesielt skulle skje. Men man kan ikke gå å vente på sånne ting for det kan skje når som helst, du må ta avgjørelser med tanke på din fremtid og hva du har lyst til, for dette er en mulighet du ikke får igjen:)

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som har bodd på andre siden av kloden i fem år. Hun har gamle besteforeldre, og har hver gang hun har reist ned etter ferier her hjemme, tenkt at det kunne være siste gangen hun har sett dem. Sånn vil det faktisk være hvis man gjør slike valg.

Her har vi vært heldige, og fått beholde dem alle disse årene, tross mye sykdom og svært høy alder. De kan gå bort i natt, eller de kan leve de neste fem årene. Det er det ingen som kan vite. Lev dagene slik at du kan våkne i morgen og vite at du har sagt og vist til dine at du er glad i dem

[AnonymBruker]

Og er du på utveksling, så har du reiseforsikring som kan gi deg mulighet til å komme deg hjem på kort varsel.

[Gjest finurlig]

Tusen takk for svar!

Jeg vet jeg ikke kan la dette hindre meg, men det surrer i bakhodet fordetom.

Føler meg så hjerteløs når jeg tenker å dra..

Håper det går seg til etter hvert.

[The Kitten]

Jeg ville reist, uten tvil. Hvis du blir hjemme, tror jeg du kommer til å angre.

[AnonymBruker]

Reis Du vet jo ikke hvor lenge besteforeldrene dine lever uansett - kanskje du måtte utsatt utvekslingen 25 år, hvis den yngste blir 95? Da blir det jo ikke noe av. Jeg har ei venninne som har ganske gamle foreldre, og hun har alltid latt seg hemme litt av at de er såpass opp i årene. Det har hun gjort fra den eldste ble pensjonist - h*n lever fortsatt i beste velgående, er over 80 og veldig sprek. Vi har alle våre "unnskyldninger" for å bekymre oss eller la være å ta utfordringer. Hvis jeg var bestemor hadde jeg ønsket at barnebarna mine skulle reise vekk hvis det var det de ville.

[The Kitten]

Tusen takk for svar!

Jeg vet jeg ikke kan la dette hindre meg, men det surrer i bakhodet fordetom.

Føler meg så hjerteløs når jeg tenker å dra..

Håper det går seg til etter hvert.

Jeg synes ikke det er hjerteløst å ta hensyn til seg selv og sine ønsker. Om noe skulle skje, kan du alltid reise hjem.

[LilleBille]

Klart du må dra.

Jeg er sikker på at besteforeldrene dine unner deg å dra ut - og bare er glad på dine vegne.

Men - hold kontakten med dem, send dem brev evt. ring dem innimellom - om de ikke er så drevne at de er på nett - så dere kan ha kontakt der - gjerne via blogg el.

Mor min kjøpte sin første pc da hun ble 80 - for hun ville så gjerne følge med barnebarna når de var ute i verden og konkurerte etc. Da kunne hun jo også gå inn og få sett bilder etc.

Jeg hadde en mormor vi alltid trodde skulle dø - hun var skrøplig fra hun var 50, så hver jul fra hun var 75 måtte vi feire hjemme ... fordi det sikkert var siste julen hun levde ... hun ble 97

Endret 15. desember 2011 av LilleBille

[Gjest finurlig]

Jeg hadde en mormor vi alltid trodde skulle dø - hun var skrøplig fra hun var 50, så hver jul fra hun var 75 måtte vi feire hjemme ... fordi det sikkert var siste julen hun levde ... hun ble 97

Kjenner meg igjen der, tanta til mormor er 91, og omtrent siden mammas konfirmasjon har hun sagt at "dette blir nok siste jula". Hun fyller 91 i januar

Men ja, må nok ta hensyn til meg selv, og håpe på det beste (:

[Bollocks]

Jeg er på utveksling nå, og jeg slet med det samme dilemmaet. Bestemoren min er veldig gammel (og den eneste som fortsatt er levende av mine besteforeldre), fikk hjerneslag og ble dement. Men jeg søkte meg likevel på utveksling. Like før jeg dro ble hun "erklært døende", i mangel på bedre ord, og vi måtte besøke henne på dødsleiet. Heldigvis lever hun enda, 5 måneder senere. Forrige gang jeg besøkte henne visste hun ikke hvem jeg var, så jeg følte på en måte at det derfor var på tide å dra. Hun husker ikke meg, men jeg har mange flotte minner med henne. Og ja, det surrer i bakhodet mitt nå også at hun kan dø når som helst - men ikke la det stoppe deg!

Du har muligheten til å ha et fantastisk år (selv om det blir utfordrende og tungt i perioder), og du kommer til å lære så mye verdifullt om deg selv. Sørg for at besteforeldrene dine vet at du er glade i dem, og lev livet! Jeg tror de vil være veldig stolte av deg for at du tar steget. Dette høres superkleint ut, men jeg føler at jeg ser på ting og min tilværelse i Norge fra et helt nytt perspektiv. Det er veldig tungt i perioder, og jeg tenker ofte at jeg heller vil dra hjem, men jeg føler at jeg har lært så mye som jeg aldri i verden ville ha lært hjemme. Du kan ikke sette livet ditt på pause hele tiden på grunn av frykt for at folk skal gå i fra deg. Lev i nuet.

[PecanPie]

Dra!

Selv opplevde jeg at mamma ble akutt syk og lagt inn på sykehus mens jeg var borte. Ble enig med mamma og pappa om at det ikke var nødvendig å komme hjem, men vi holdt tett kontakt gjennom den verste tiden. Hadde det vært verre enn det var ville jeg dratt hjem på flekken.

Ja, jeg kunne holdt meg hjemme i tilfelle noe skulle skje. Men du verden så mye jeg har fått igjen av å ha vært borte! Lev livet og benytt mulighetene som dukker opp. Det er jeg helt sikker på at familien din ønsker for deg også.