Hvor mye skal til før du inviterer en utenfor familien til julefeiring?

[AnonymBruker]

Da jeg stelte i stand til jul selv og hadde familie rundt meg så inviterte jeg i hytt og pine. Jeg har hatt både ukjente og kjente på julaften. For meg var det en selvfølge å invitere. Vi hadda alltid plass til noen ekstra.

Jeg opplever jula og juledagene som veldig lukket. Det er kun familie som gjelder. Åpenheten og det å inkludere utenforstående er i liten grad til stedet.

Har du invitert noen utenfor den vanlige familien? Hvorfor tok du det valget? Ble jula fin? Noe du angrer på eller kan gjøre igjen?

[AnonymBruker]

Nå er jeg fortsatt "ung"(23) og steller ikke istand jula helt selv, da det er ganske trangt på studenthybelen.

Men hjemme hos mamma har vi alltid hatt veldig lav terskel for å invitere folk ihvertfall så lenge det er plass. Hvis man vet at noen er alene eller eventuelt ikke har det så bra så syns jeg nesten det ville være litt dårlig gjort å bare la de sitte for seg selv.

[addict]

I min familie så er alle venner og kjærester velkomne om de vil. Det gjelder ikke bare i jula, men hele året

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å invitere venner og slekt til julaften og juledagene. Har et par juler nå bak meg alene og jeg opplever ikke at noen av disse ber meg. Nå har de jo tross alt noen å feire jul med og har tydligvis glemt hvordan det var å være alene.

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje jeg blir alene i jula.

Kjæresten min og jeg feirer hver for oss, og de hjemme kjenner at jeg har nesten ikke lyst til å ha kontakt med lenger. Å invitere noen utenom hadde nok aldri skjedd. Pappa ville jo ikke ha bestemor der det året bestefar var død, så hun feirer med tanta mi hvert år, i stedet for å feire alene. Jeg hater førjulstida, og jeg hater å være sammen med familien. De er bare sure og stressa å være sammen med, uanset om det er jul eller ikke.

[LilleBille]

Vi har utvidet slekt på julaften. Noen er blitt "fast inventar" mens andre kommer av og til.

Det jeg har av "gamle" tanter etc. inviteres hvert år, det samme gjør venninner/venner som av en eller annen grunn ikke har noen å feire med. Av og til kommer de - av og til ikke - men da vet de hvertfall at de er velkommen.

Vi har hatt søskenbarns fraskilte ektefelle - da begge ønsket å feire med felles barn - og søsken av fetteres koner - som vi aldri hadde møtt før (fetter og kone var bortreist).

Men - jeg har aldri invitert noen helt fremmede - type hjemløs/uteligger el. det har ikke føltes naturlig.

Dette var en av de gode tingene som kom ut av skilsmissen min.

Eksmann syntes nemlig at det ikke var naturlig å feire jul sammen med andre enn rett oppad/nedadstigende familie og til nød søsken.

Heldigvis synes barna mine det er like koselig om jeg synes - jo flere jo hyggeligere, og jeg tror de nesten hadde blitt skuffet om vi bare var den nærmeste familien.

[Gjest Regza]

Aldri invitert noen utenfor familien til å være med på julaften. For min del så er det rett og slett fordi jeg ikke vet om noen som feirer jul alene... ikke som har sagt ifra hvertfall.

Gjør de det så skal de selvfølgelig få lov å komme de også.

[AnonymBruker]

Ett år bodde vår datter på et hybelhus/studentbolig her i byen. Der bodde det en utvekslingsstudent vegg-i-vegg med henne, fra USA. Hun ble sittende helt alene på julaften, og jeg angret som en hund etterpå for at vi ikke inviterte henne med oss hjem på julekvelden. Er litt for forsiktig av meg til å gjøre noe sånnt, selv om jeg vet at jeg ville ha ønsket det samme med min datter hvis hun skulle sitte alene i utlandet et annet år. Skulle ønske jeg var mere frampå på slike områder, men jeg er litt for ....traust...

[Gjest Cecilia L]

Da jeg var liten hadde vi alltid noen utenom familien på julaften. Det var ofte en enslig mann (som jeg da tenkte på som gammel, men som sikkert da var 40-45 ), ofte et par ungdommer som ikke hadde det så bra hjemme fordi foreldrene var alkoholikere og et år så var det et innvardrerpar som hadde kommet til bygda som kom hjem til oss.

Har kun gode minner om disse julefeiringene, og for meg som barn var jo dette noe helt naturlig. Jeg er veldig, veldig glad for at mine foreldre var så inkluderende og varme. Nå er foreldrene mine gamle, så de blir invitert bort. Selv feirer jeg jul litt her og der, reiser bort, av og til alene med kjæreste, og av og til hjemme hos familie eller deler av familie.

[HedvigR]

Har jo invitert (eks)kjæresten en gang da, men var sikkert ikke det du tenkte på

Tror egentlig huset vårt hadde vært åpent for de fleste på julaften. Hvis jeg visste om noen av mine nære venner som kunne tenkt seg å feire julaften til oss så hadde det bare vært koselig

Jeg tror egentlig mange er åpne for å invitere folk, men det er kanskje vanskelig å vite hvem som er alene i jula og venter på en invitasjon?

[Gjest Bobler]

Døren her er alltid åpen!

I i 2009 feiret en nabo med oss. Kona hans hadde dratt fra han noen mnd før, og det var ikke aktuelt å la han sitte alene på julaften.

Jeg og gubben pleier også å ta en tur rundt til gamle venner, som har havnet på kjøret, med julegodteri, julebrus og en liten gave på lille julaften.

Ingen fortjener å sitte alene på julaften!

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig hos oss. Jeg kjenner faktisk ikke noen som sitter alene på julaften.

[AnonymBruker]

Problemet er vel kanskje at folk ikke vet om de som sitter alene. Ikke morsomt å innrømme i disse tider der folk skal være så vellykket.