Likegyldig far

[Gjest Doh]

I går feiret vi bursdagen til pappa hjemme hos søstera mi. Han og mamma er skilt så det var med søsknene mine og besteforeldrene mine på den siden. Og nok en gang må jeg si at jeg blir litt skuffet over faren min.

Jeg begynte på et nytt studie i høst, ettårig adokatsekretær, etter tre år på universitetet. Gør det kjempebra, får stort sett A på alle prøvene og trives kjempegodt. Bryr pappa seg? Nei. Han spør ikke hvordan det går med meg i det hele tatt. Tror faktisk ikke han omtrent snakka til meg hele kvelden. Jeg kunne jo tatt det opp selv, men syntes det ble litt rart å rope det ut foran hele familien som tross alt har spurt hvordan det går og er kjempeglade på mine vegne.

Ikke hører jeg noe fra han ellers heller. Han tar aldri kontakt. Overdriver ikke, eneste gangen jeg kan huske at han har ringt meg i år er da han skulle ha nye nr til samboeren min pga et eller annet med en bil. Men han er flink til å lage til søstra mi at han aldri hører noe fra meg da. Har tydeligvis glemt at det går begge veier.

Må forresten legge til at han er alkoholiker(ikke av den verste sorten men nok til at jeg gruer meg til om han blir skikkelig full i bryllupet mitt om et par mnd). Han hadde passet katten vår en helg, og da jeg skulle komme og hente katten fikk jeg ikke tak i han på fire timer. Da jeg fikk kontakt var han selvfølgelig ikke edru og det kom ingen forklaring på hvorfor han ikke var tilgjengelig på det tidspunktet vi hadde avtalt. Dette var forresten en søndag ettermiddag, så han har antakelig vært full hele dagen. Han har heller ikke fått lov å passe nevøen min før etter fire år av samme grunn, de soler rett og slett ikke på at han ikke drikker. Synes dette er synd, men samboeren min og jeg er enige om at han aldri får lov å være alene med fremtidige barn vi får.

Sånn, dette ble passe rotete.... Må legge til at jeg er 25 år selv om jeg, når jeg leser gjennom, virker som en umoden 16åring. Men det er litt sårt når foreldre gir fullstendig beng i hvordan deg. Skulle tro jeg var vant til det nå....

[AnonymBruker]

Ja, alkoholen gjør noe med en. Moren min er alkoholiker, og tidligere når hun klarte å passe inntaket så var hun en empatisk mor som var engasjert i livet mitt. Så fikk hun depresjoner og alkoholen gikk helt ut av kontroll. Om jeg spør henne hvordan det går med henne nå, så blir det kun snakk om sykdommene hennes og hun spør ikke tilbake. Hun vet rett og slett ingenting om livet mitt.

Virkelig sårt at det er slik men.

[Gjest Doh]

Ja, alkoholen gjør noe med en. Moren min er alkoholiker, og tidligere når hun klarte å passe inntaket så var hun en empatisk mor som var engasjert i livet mitt. Så fikk hun depresjoner og alkoholen gikk helt ut av kontroll. Om jeg spør henne hvordan det går med henne nå, så blir det kun snakk om sykdommene hennes og hun spør ikke tilbake. Hun vet rett og slett ingenting om livet mitt.

Virkelig sårt at det er slik men.

Hei og takk for svar.

Ja, det er vel sånn jeg føler det også; at han ikke vet noe om livet mitt. Det gikk vel skikkelig nedover da mamma og pappa skilte seg da jeg var 16. Han gikk nok inn i en depresjon, men jeg hadde lagt merke til at han drakk før også. Noe av forholdet mellom ble nok ødelagt da siden jeg ble boende hos mamma og han prøvde å overbevise meg om at hun hadde vært utro i flere år når jeg vet at det var han som var det. Glad jeg har en mor og stefar jeg virkelig føler meg hjemme hos og som jeg har god kontakt med. Håper du også har mer familie som virkelig fungerer som en familie for deg