Tegn på at han er "out of my leauge"?

[AnonymBruker]

Ofte når jeg er interessert i gutter tenker jeg at kan få seg mye bedre enn meg og jeg tør ikke å ta kontakt fordi jeg vet jeg hadde følt meg underdandig og usikker i forholdet. På en annen side kan jeg se på andre gutter jeg føler meg "tryggere" på, men ikke interessert på den måten

Er det et tegn på at de jeg er interessert i er "out of my leauge" eller er jeg bare for sjenert og har for dårlig selvtillit?

Hvordan vet man forresten at folk faktisk er litt for bra for deg?

[Edvarda]

Folk er litt for bra for deg når du tenker at de er det. Helt sant. Jeg er sikker på at du kan finne eksempler i din omgangskrets der folk blir oppfattet som "bedre" enn man kanskje skulle tro ut fra utseende, intelligens etc, og omvendt. Og det er fordi de vurderer seg selv som verdifulle mennesker, litt uavhengig av hva andre måtte tenke.

Så det som skiller helt vanlige mennesker, altså de fleste, sitter for det meste inni hodet på oss. Mener jeg

Endret 14. desember 2011 av Edvarda

[Gjest "gjest"]

Vel, hvis du føler han er over din gate, så er han antageligvis det.

[Genesis]

Jenter blir utelukkende forelsket i menn de føler er for bra for dem. Så problemet ditt gjelder nok også mange andre. Prinsessesyndromet kalles det!

[Bonito]

Jenter blir utelukkende forelsket i menn de føler er for bra for dem. Så problemet ditt gjelder nok også mange andre. Prinsessesyndromet kalles det!

Det var da en ganske voldsom generalisering?

[Genesis]

Det var da en ganske voldsom generalisering?

Noen ganger holder generaliseringer vann!

[Gjest Cosette]

Jenter blir utelukkende forelsket i menn de føler er for bra for dem. Så problemet ditt gjelder nok også mange andre. Prinsessesyndromet kalles det!

Teorien om prinsessesyndromet er vel heller at kvinner tror de har sjanse på top notch-menn som kjærester, fordi de opplever at de kan få veldig kjekke menn til sengs. De misforstår hvordan sjekkemarkedet fungerer - de tror at de får hvem som helst til sengs fordi de er så flotte, mens det egentlig bare er fordi menn ikke er så kresne på hvem de har sex med. Og skjønner derfor ingenting når de prøver å sikte like høyt på kjærestemarkedet, og blir avvist.

TS lider derfor aldeles ikke av prinsessesyndromet.

[Bonito]

Noen ganger holder generaliseringer vann!

Javel... og hva baserer du det på da?

[amare]

jeg tror den tråden her sporet av

håper det er flere som skriver, for jeg er interessert i å vite det samme som TS

[CaspertheGh0st]

Ofte når jeg er interessert i gutter tenker jeg at kan få seg mye bedre enn meg og jeg tør ikke å ta kontakt fordi jeg vet jeg hadde følt meg underdandig og usikker i forholdet. På en annen side kan jeg se på andre gutter jeg føler meg "tryggere" på, men ikke interessert på den måten

Er det et tegn på at de jeg er interessert i er "out of my leauge" eller er jeg bare for sjenert og har for dårlig selvtillit?

Hvordan vet man forresten at folk faktisk er litt for bra for deg?

Jeg har dårlig selvtillit (eller bare realistisk som jeg kaller det), og jeg tror det kan være grunnen til at man tenker slik.

[Steinar40]

Ofte når jeg er interessert i gutter tenker jeg at kan få seg mye bedre enn meg og jeg tør ikke å ta kontakt fordi jeg vet jeg hadde følt meg underdandig og usikker i forholdet. På en annen side kan jeg se på andre gutter jeg føler meg "tryggere" på, men ikke interessert på den måten

Er det et tegn på at de jeg er interessert i er "out of my leauge" eller er jeg bare for sjenert og har for dårlig selvtillit?

Det kan være begge deler.

Hvordan vet man forresten at folk faktisk er litt for bra for deg?

Greia er ikke at noen er "for bra" for deg, men heller at det ikke er så veldig mange man passer i sammen med.

[Gjest Jim Jones]

Folk er over ens liga forddi en tillater dem å være det. Med andre ord, en trykker seg selv ned.

[AnonymBruker]

har man selvtillit kan man få kem man vil! det er min teori :D

[AnonymBruker]

Mennesker kan ikke rangeres etter skalaer på den måten. Det hele blir en subjektiv greie styrt av ens egne preferanser kombinert med hva man sosialiseres til å tro/mene.

Føler man at noen er for bra for en, er det sannsynligvis fordi en selv har for dårlig selvtillit. Enten det, eller så er man så opplagt drittsekk at man til og med innser det selv, og derfor oppriktig forstår at man ikke er verdt en god kjæreste. Men dette vil jeg tro tilhører skjeldenhetene, da de notoriske drittsekkene gjerne mangler selvinnsikt og samvittighet.

Prøv å jobbe med selvtilliten din. Det vil gjøre alt så mye bedre, og da kan du "få" folk hva en hvilken som helst "league" (dersom du insisterer på å bruke slike begreper).

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si jeg har merket veldig mye av den følelsen av at noen er "out of my league", i alle fall ikke nylig (jeg HAR derimot følt det før) og det er ikke fordi jeg er super-pen, super-interessant eller noe i den duren heller.

Tror det har, som andre har nevnt, en god del med selvtillit å gjøre, før var den ikke så veldig bra og da var det lett å føle at andre (både karer jeg var interessert i og jenter jeg ville bli venner med) var for bra for meg eller at jeg ikke var interessant nok for dem. Henger gjerne sammen akkurat det der med å føle at en kar er "out of my league" og at man ikke er interessant/kul nok til å være venner med visse folk heller.

Så lenge min selvtillit og selvfølelse er bra og sterk, så er det strengt tatt ingen jeg føler er "out of my league" sånn sett.

Tenker vel egentlig svært sjeldent på hvilken "league" noen tilhører uansett, det er ikke noe jeg vurderer når jeg er på utkikk etter noen.

Da jeg følte at folk var for bra for meg, så var det knyttet til hvordan jeg følte meg på den tiden. Følte at jeg var uinteressant, kjedelig, små-stygg og at jeg ikke helt selv kunne skjønne hvorfor noen (og det var ett par, men det var veldig få) av de som likte meg kunne gjøre det i det hele tatt.

Når jeg begynte å føle meg bedre og så på meg selv som en person med mye å by på, begynte å smile mer (det er utrolig hvor mye bare det kan bidra til å få deg til å føle deg bedre!), åpnet meg opp mer og sluttet å tenke på hvorvidt jeg var kjedelig (det er alltid noen som synes at en er det, rett og slett fordi man ikke deler interessen om emnet eller er for forskjellige, men det betyr ikke at du er jevnt over kjedelig av den grunn) så begynte ting å bli bedre ganske kjapt.

Ser fremdeles ikke på meg selv som "all that" eller noe, men jeg vet at det er mer til meg enn det jeg trodde før og at jeg faktisk har noe å by på selv.

Forøvrig betyr ikke det at jeg ikke fremdeles har dager hvor selvtilliten ikke er på topp, for det har jeg, men prøver å fokusere på de tingene jeg liker med meg selv og som jeg vet andre (altså venner osv) liker med meg.