Føler meg tvunget av NAV til noe jeg absolutt ikke vil.

[AnonymBruker]

Okei, det har seg slik at jeg har vært arb.ledig en god stund nå, gikk på dagpenger først før jeg gikk over til AAP pga sosial angst (sliter med det enda og snakker med psykolog uten at det hjelper nevneverdig, bortkastet tid men jeg får ikke avslutte opplegget).

Jeg jobbet på en bedrift før jeg ble arb.ledig, holdt på med fagbrev, men fikk dessverre ikke bestått på første forsøk. Jeg skulle gå opp igjen, men fikk aldri brevet om dagen det skulle skje (tull med posten), fikk dermed ikke bestått nok en gang og dermed må jeg jobbe 1 helt år før jeg får mulighet til å ta det for tredje gang. Gikk på dagpenger hele året mens jeg ventet på brev om tid og sted for ny fagprøve (de hadde bare fagprøve en gang i året og jeg måtte vente til de andre skulle gå opp). Planen var opprinnelig å ta dette opp igjen på nytt, men når jeg fikk beskjed om at jeg måtte jobbe som lærling et helt år til, så orket jeg ikke da pga arbeidstiden og arbeidsoppgavene, uten at jeg vil gå nærmere på det.

Uansett, jeg har forsøkt å fortelle dette til min saksbehandler på nav, at jeg ikke er interessert og heller vil finne meg en annen jobb (som ikke er så lett, da de fleste stillinger utlyst kun trenger/ønsker personer med en spesifikk utdannelse eller relevant erfaring, jeg bor i tillegg i en liten by), men saksbehandler hører ikke etter og overkjører meg hver gang. Det har kun vært snakk om at jeg skal ut på den bedriften jeg jobbet hos, for å fullføre fagbrev, fordi "det åpner så mange muligheter for meg", tydeligvis spiller det ingen rolle hva jeg vil. Jeg har ikke fått noen hjelp til å finne en annen jobb (eneste jeg har fått er datakortkurs, men det hjalp ikke akkurat nevneverdig), det må jeg tydeligvis ordne på egen hånd uten hjelp derfra (selv om de garantert hadde tatt credit for det om jeg skulle være så heldig å finne meg en jobb), selv om jeg har sagt jeg heller vil finne en annen jobb NÅ og kanskje tenke på fagbrev senere i livet en gang (evt. gå tilbake på skole og skaffe meg en utdannelse jeg ønsker å ha, som jeg kan jobbe med uten å grue meg til å gå på jobb hver dag). Skulle trodd de hadde hørt etter siden det ville fått meg ut av systemet raskere.. Jeg har hatt praksisplass ett sted og da var det en annen avd. som hjalp meg med å finne den. Men den varte bare i 3 mnd, etter det fikk nav-saksbehandler med seg min saksbehandler under den andre avd. (som hjalp meg å finne praksisplassen) på dette med fagbrevet på bedriften. Begge mener det er flott og bra og rett for meg, det eneste jeg føler er at jeg nå må "slåss" mot to personer og det gjør det bare verre og vanskeligere. Jeg blir rett og slett kjempestresset av dette og sitter med vondt i magen i timevis før jeg må på møte med disse to personene (som jeg dessverre må om ikke så lenge).

Jeg vil jo ha meg en jobb, jeg vil tjene mine egne penger, jeg vil ut av systemet deres for alltid. Jeg er egentlig villig til å prøve det meste, så lenge jeg slipper å jobbe i kassen på en matbutikk eller med barn, da jeg ikke har snøring på dem. Det har jeg sagt også, men da forsøkte de å skaffe meg praksisplass i en barnehage. Hva må jeg gjøre for å bli hørt? Jeg ORKER virkelig ikke å jobbe i den bedriften for å ta fagbrev, jeg får lyst til å grine og får angst bare ved tanken på å måtte vende tilbake dit, men saksbehandler er så "påtrengende" og har hodet satt på å få meg dit, samme søren. Og nå er det to mot meg, føles det som ihvertfall. Jeg prøver å si nei og at jeg ikke vil det, at jeg heller vil finne meg en annen jobb nå, men har aldri hatt lett for å sette ned foten eller si nei, spesielt ikke når de er "sjef" og kan ta fra meg pengene jeg får om jeg ikke gjør som de vil. Jeg vurderer å skrive en e-mail til saksbehandler, men jeg vet ikke hva jeg bør skrive eller hvordan jeg skal legge det fram på en god, oversiktlig og forståelig måte. Regner egentlig med at de bare vil skite i det uansett. Håper inderlig at bedriften vil si nei, men de får jo "gratis" arbeidskraft i et år siden nav vil være de som står for (luse)"lønna" mi, så sjansen for det er vel ikke så stor..

Har mest lyst til å bare grave meg et hull akkurat nå, legge meg til å sove i noen år slik at jeg slipper å tenke på det eller ha denne mørke skya av stress og angst hengende over hodet mitt. Beklager rotete innlegg, håper noen har noen tips eller råd til meg som kan hjelpe. Kritikk, surskap og lignende kommer jeg ikke til å svare på, det sier jeg med en gang.

[AnonymBruker]

Er det mulig å ha et fellesmøte med NAV og psykologen din kanskje? Regner med du klarer å fortelle bedre til psykologen hva du ønsker og vil prøve, så kan h*n stå for litt av snakkingen. Det var dette jeg måtte gjøre selv fordi de NAV-ansatte ikke forstod seg på meg.

[Edvarda]

Vel, uten utdanning er butikkjobb en av de få mulighetene som er, når du ikke engang har noe særlig erfaring (?) å vise til. Det er da ingen som hindrer deg i å skaffe deg en jobb og si takk og farvel til NAV, men hvis du mener at de skal skaffe deg en kremjobb du ikke er kvalifisert til vil det nok ta tid..

Og dette går vel under innlegg du ikke svarer på, noe jeg synes er en ganske umoden holdning til tilbakemeldinger.

[Dragonfly84]

Åh, jeg har hatt fælt nav-kontor selv, med ei fæl kjerring som skulle tvinge meg ut i studier jeg avbrøt fordi det var feil for meg, så jeg vet litt om hvordan det er... Du må enten bytte adresse slik at du får et nytt nav-kontor (åpnet seg en ny verden for meg, med nav som jobber i samme retning som meg i stedet for å motarbeide meg) eller bruke loven mot dem. Lær deg folketrygdloven og rettighetene dine utenat, og kom med argumenter for ditt syn med loven som kilde.

[Glitnir]

Det er jo slik at når du er under AAP så stilles det visse krav, og du er pliktig til å følge disse for å få penger. Skjønner at det er kjipt når du har andre ønsker, men man får det ikke alltid som man vil. Og jeg synes nå det virker innmari tafatt fra din side når du går på dagpenger i et helt år for å bare vente på et brev om ny fagprøve.

Men uansett: Du står da fritt til å søke på akkurat de jobbene du vil - du trenger ikke Navs støtte til det. Vær aktiv, send søknader dit du ønsker å jobbe. Og for å kunne få drømmejobben, hva nå det måtte være for deg, er det viktig å være villig til å ta hva som helst på veien dit. Gå for eksempel rundt på sykehjem og be om å få være tilkallingsvakt - de fleste steder i landet er det muligheter der. Du skriver også at du ikke ønsker å jobbe i matbutikk, men det viktigste er vel å få jobberfaring og stå på egne ben, så da tar man det man må til man får bygd opp erfaring og en mer solid CV.

Lykke til!

[Gjest Surrehodet]

Det er vanskelig å sitte på utsiden å gi deg gode råd. Når du sliter med sosial angst er det ikke mange jobber du bare kan "ta" i mangel av utdannelse. Snakk med psykologen din og hør om du kan få hjelp ifm. NAV. Eller flytt slik at du blir tilknyttet en annen saksbehandler.

[AnonymBruker]

Helt ærlig, jeg synes du skal være glad for at det finnes et system som ønsker å hjelpe deg med å fulføre utdanningen. Det er ene og alene deg selv som har sørget for at du ikke har fått bestått i første omgang(at det forsvant i posten er ikke god nok unnskyldning, det er noe med å vise interesse for fremtiden sin og sørge for at alle sike ting er på plass), og det er du som må ta konsekvensene av det. At du må bruke et år ekstra på det og ikke ønsker det pga arbeidstid og arbeidsoppgaver blir rett og slett for dumt.

Nok om mine meninger

NAV og AAP har som mål at bruker skal komme ut i aktivitet igjen, det vill si jobb. Når du har en fremtid i et yrke der du har utdanning sier det seg selv at det kan lønne seg å bruke det til noe, ikke nødvendigvis det du hadde tenkt i utgangspunktet, men kanskje noe annet, der du kan bruke deler av utdanningen din.

Og, hvorfor ska NAV "kaste bort penger" på å sette deg i praksisplass(for det er jo det de har å tilby arbeidsmessig sett) der du har mindre mulighet til å være selvhjupen i etterkant, enn i en bedrift der du faktisk får en utdanning?

[AnonymBruker]

Jeg tror de vil at du skal fullføre utdannelsen din fordi dette vil gjøre det lettere for deg å skaffe deg en jobb senere. Dersom du har gått hjemme et år, og ikke har noen utdannelse vil det være så og si umulig å få jobb. Det ser jo ikke bra ut på en CV. Dessuten har staten brukt mye penger på å utdanne deg.

Grunnen til at de vil ha deg i barnehagen kan være fordi de vil at du skal se mulighetene, fremfor hindringene. Jeg har selv venner som skulle gå lærling i barnehage og de fikk spørsmålet om hvor de helst ville, hun ble plassert i andre rekken av alderstrinnene fordi hun skulle lære seg å se mulighetene der også.

NAV kan hjelpe deg med praksisplasser sånn at du har noe på CVen og slik at det ikke ser ut som om du har slengt hjemme et år. MEN jobb er det ene og alene du som må finne deg. De kan hjelpe deg, men til syvende og sist er det du som må skrive søknadene og gå på intervjuer.

Ikke for å være krass, men på meg virker det som om du er litt pessimistisk i forhold til hele situasjonen og at du har bestemt deg for hvordan du vil ha det, og da er alle andre alternativer bare "dritt" allikevel.

[AnonymBruker]

Okei, det har seg slik at jeg har vært arb.ledig en god stund nå, gikk på dagpenger først før jeg gikk over til AAP pga sosial angst (sliter med det enda og snakker med psykolog uten at det hjelper nevneverdig, bortkastet tid men jeg får ikke avslutte opplegget).

Jeg jobbet på en bedrift før jeg ble arb.ledig, holdt på med fagbrev, men fikk dessverre ikke bestått på første forsøk. Jeg skulle gå opp igjen, men fikk aldri brevet om dagen det skulle skje (tull med posten), fikk dermed ikke bestått nok en gang og dermed må jeg jobbe 1 helt år før jeg får mulighet til å ta det for tredje gang. Gikk på dagpenger hele året mens jeg ventet på brev om tid og sted for ny fagprøve (de hadde bare fagprøve en gang i året og jeg måtte vente til de andre skulle gå opp). Planen var opprinnelig å ta dette opp igjen på nytt, men når jeg fikk beskjed om at jeg måtte jobbe som lærling et helt år til, så orket jeg ikke da pga arbeidstiden og arbeidsoppgavene, uten at jeg vil gå nærmere på det.

Uansett, jeg har forsøkt å fortelle dette til min saksbehandler på nav, at jeg ikke er interessert og heller vil finne meg en annen jobb (som ikke er så lett, da de fleste stillinger utlyst kun trenger/ønsker personer med en spesifikk utdannelse eller relevant erfaring, jeg bor i tillegg i en liten by), men saksbehandler hører ikke etter og overkjører meg hver gang. Det har kun vært snakk om at jeg skal ut på den bedriften jeg jobbet hos, for å fullføre fagbrev, fordi "det åpner så mange muligheter for meg", tydeligvis spiller det ingen rolle hva jeg vil. Jeg har ikke fått noen hjelp til å finne en annen jobb (eneste jeg har fått er datakortkurs, men det hjalp ikke akkurat nevneverdig), det må jeg tydeligvis ordne på egen hånd uten hjelp derfra (selv om de garantert hadde tatt credit for det om jeg skulle være så heldig å finne meg en jobb), selv om jeg har sagt jeg heller vil finne en annen jobb NÅ og kanskje tenke på fagbrev senere i livet en gang (evt. gå tilbake på skole og skaffe meg en utdannelse jeg ønsker å ha, som jeg kan jobbe med uten å grue meg til å gå på jobb hver dag). Skulle trodd de hadde hørt etter siden det ville fått meg ut av systemet raskere.. Jeg har hatt praksisplass ett sted og da var det en annen avd. som hjalp meg med å finne den. Men den varte bare i 3 mnd, etter det fikk nav-saksbehandler med seg min saksbehandler under den andre avd. (som hjalp meg å finne praksisplassen) på dette med fagbrevet på bedriften. Begge mener det er flott og bra og rett for meg, det eneste jeg føler er at jeg nå må "slåss" mot to personer og det gjør det bare verre og vanskeligere. Jeg blir rett og slett kjempestresset av dette og sitter med vondt i magen i timevis før jeg må på møte med disse to personene (som jeg dessverre må om ikke så lenge).

Jeg vil jo ha meg en jobb, jeg vil tjene mine egne penger, jeg vil ut av systemet deres for alltid. Jeg er egentlig villig til å prøve det meste, så lenge jeg slipper å jobbe i kassen på en matbutikk eller med barn, da jeg ikke har snøring på dem. Det har jeg sagt også, men da forsøkte de å skaffe meg praksisplass i en barnehage. Hva må jeg gjøre for å bli hørt? Jeg ORKER virkelig ikke å jobbe i den bedriften for å ta fagbrev, jeg får lyst til å grine og får angst bare ved tanken på å måtte vende tilbake dit, men saksbehandler er så "påtrengende" og har hodet satt på å få meg dit, samme søren. Og nå er det to mot meg, føles det som ihvertfall. Jeg prøver å si nei og at jeg ikke vil det, at jeg heller vil finne meg en annen jobb nå, men har aldri hatt lett for å sette ned foten eller si nei, spesielt ikke når de er "sjef" og kan ta fra meg pengene jeg får om jeg ikke gjør som de vil. Jeg vurderer å skrive en e-mail til saksbehandler, men jeg vet ikke hva jeg bør skrive eller hvordan jeg skal legge det fram på en god, oversiktlig og forståelig måte. Regner egentlig med at de bare vil skite i det uansett. Håper inderlig at bedriften vil si nei, men de får jo "gratis" arbeidskraft i et år siden nav vil være de som står for (luse)"lønna" mi, så sjansen for det er vel ikke så stor..

Har mest lyst til å bare grave meg et hull akkurat nå, legge meg til å sove i noen år slik at jeg slipper å tenke på det eller ha denne mørke skya av stress og angst hengende over hodet mitt. Beklager rotete innlegg, håper noen har noen tips eller råd til meg som kan hjelpe. Kritikk, surskap og lignende kommer jeg ikke til å svare på, det sier jeg med en gang.

Det som slår meg etter å ha lest innlegget ditt er at du er veldig negativ og missfornøyd.

Her prøver Nav å legge opp et løp for deg sånn at du på sikt skal bli økonomisk uavhengig.

For å få de stønadene Nav tilbyr, så må du følge et visst opplegg, det er ikke snakk om at de bestemmer over deg, men de har også regler å gå etter å an ikke bare øse ut penger i hytt og pine.

Hvis du er så missfornøyd så får du bare skaffe deg en jobb da. Det må du gjøre på egenhånd, eller forventer du at Nav ordner opp sånn at du kan gå til ferdig dekket bord?

Hvis du er desperat etter jobb, så er butikkjobb og barnehage gode nok arbeidsplasser. Mener du at du ikke takler disse pga din angst, ja da må du finne deg i å være i Nav sitt system å la de hjelpe deg .

Ang skole og lærlingeplass, så har vel du selv en gang valgt hvilken retning du vil gå. Hvis du likevel ikke vil drive med det, så kan det være lurt å fullføre den utdanningen sånn at du får papirer på den. Det tar seg dårlig ut på din CV om du har for mange og lange huller. Du har jo allerede ett hull på 1 år nå, å jo flere du får, jo vanskeligere vil det være for deg å få jobb.

[AnonymBruker]

Er det mulig å ha et fellesmøte med NAV og psykologen din kanskje? Regner med du klarer å fortelle bedre til psykologen hva du ønsker og vil prøve, så kan h*n stå for litt av snakkingen. Det var dette jeg måtte gjøre selv fordi de NAV-ansatte ikke forstod seg på meg.

Jeg har tenkt litt på å spørre psykologen om det er mulig, kanskje jeg gjør det neste timen jeg skal inn..

Vel, uten utdanning er butikkjobb en av de få mulighetene som er, når du ikke engang har noe særlig erfaring (?) å vise til. Det er da ingen som hindrer deg i å skaffe deg en jobb og si takk og farvel til NAV, men hvis du mener at de skal skaffe deg en kremjobb du ikke er kvalifisert til vil det nok ta tid..

Og dette går vel under innlegg du ikke svarer på, noe jeg synes er en ganske umoden holdning til tilbakemeldinger.

Jeg mener ikke at de skal skaffe meg en "kremjobb", nei. Men hadde regnet med at de skulle hjelpe med å finne vanlig jobb, det er jo bl.a det de er til for. Så feil kan man ta...

Og det kunne ikke brydd meg mindre at du mener det, jeg gidder ikke å måtte forsvare meg eller bli slengt dritt til av fremmede.

Det er jo slik at når du er under AAP så stilles det visse krav, og du er pliktig til å følge disse for å få penger. Skjønner at det er kjipt når du har andre ønsker, men man får det ikke alltid som man vil. Og jeg synes nå det virker innmari tafatt fra din side når du går på dagpenger i et helt år for å bare vente på et brev om ny fagprøve.

Men uansett: Du står da fritt til å søke på akkurat de jobbene du vil - du trenger ikke Navs støtte til det. Vær aktiv, send søknader dit du ønsker å jobbe. Og for å kunne få drømmejobben, hva nå det måtte være for deg, er det viktig å være villig til å ta hva som helst på veien dit. Gå for eksempel rundt på sykehjem og be om å få være tilkallingsvakt - de fleste steder i landet er det muligheter der. Du skriver også at du ikke ønsker å jobbe i matbutikk, men det viktigste er vel å få jobberfaring og stå på egne ben, så da tar man det man må til man får bygd opp erfaring og en mer solid CV.

Lykke til!

Tafatt, kanskje det. Men det var det min saksbehandler sa jeg skulle gjøre, så da ble det nesten bare slik.

Problemet er at det er veldig få ledige jobber og som regel er det kun stillinger der man vil ha folk med en spesiell utdannelse, f.eks sykepleiere, terapauter, o.l. Jeg ser enkelte bytter eller har flere jobber, men de har kontakter og får jobbene uten at de blir utlyst, urettferdig. Jeg har hatt planer om å returnere til skolebenken, men det krever at jeg vet hva jeg vil utdanne meg til. Den utdannelsen jeg har, valgte jeg kun fordi jeg ikke visste hva jeg ville og ikke ønsket å gå på allmen.

Men takk for tips, skal sende søknader rundt til steder jeg tror jeg kunne klart jobben, selv med SA og lite erfaring.

Helt ærlig, jeg synes du skal være glad for at det finnes et system som ønsker å hjelpe deg med å fulføre utdanningen. Det er ene og alene deg selv som har sørget for at du ikke har fått bestått i første omgang(at det forsvant i posten er ikke god nok unnskyldning, det er noe med å vise interesse for fremtiden sin og sørge for at alle sike ting er på plass), og det er du som må ta konsekvensene av det. At du må bruke et år ekstra på det og ikke ønsker det pga arbeidstid og arbeidsoppgaver blir rett og slett for dumt.

Og, hvorfor ska NAV "kaste bort penger" på å sette deg i praksisplass(for det er jo det de har å tilby arbeidsmessig sett) der du har mindre mulighet til å være selvhjupen i etterkant, enn i en bedrift der du faktisk får en utdanning?

For det første, alle de som var med meg og sensor når jeg tok fagprøven mente jeg burde fått bestått, for jeg var flink og nøyaktig og svarte rett på alle spørsmål. Jeg vet grunnen til hvorfor jeg ikke fikk det og det var ikke rettferdig, men sånn er tydeligvis livet.

For det andre, det er ikke god nok "unnskyldning"? Hva mener du er det da? Jeg visste ikke når den nye fagprøven skulle være, fikk bare beskjed om at det ville være på slutten av året, jeg ville få brev med tidspunkt og jeg regnet liksom med at Posten skal klare å levere til riktig adressat og ikke rote vekk brevene til folk, men så feil kan man nok en gang ta.

Jeg har også sagt til saksbehandler at jeg aldri i livet kommer til å jobbe på den type bedrift igjen og utdannelsen min kan kun brukes innen den type bedrift. Så det er bare enda et år kastet bort på ingenting og som jeg kunne brukt på noe vetigere.

Ikke for å være krass, men på meg virker det som om du er litt pessimistisk i forhold til hele situasjonen og at du har bestemt deg for hvordan du vil ha det, og da er alle andre alternativer bare "dritt" allikevel.

Jeg er en evig pessimist Jeg har forsåvidt kun bestemt meg for at jeg aldri i livet vil tilbake i den type jobb, jeg er egentlig villig til å ta det meste annet bare for å slippe det.

TS.

[Trillrund]

Å ha et fagbrev i lomma er lurt selv om du søker på jobb i en annen bransje. Det viser at du har jobbet og lært.

Jeg kjenner en som aldri ville jobbe som bilmekaniker etter endt fagprøve, så han søkte på en tømrer jobb. Han fikk jobben før andre ufaglærte fordi han hadde kalrt å ta ett fabgbrev, og da regnet sjefen med at det var mulig å lære han opp som tømrer også. I dag har han fagbrev som tømrer også.

[AnonymBruker]

Jeg lurer veldig på hva du mener med vanlig jobb? Siden barnehage og butikk, samt alt som krever fagpersonell er utelukket, hva ser du for deg da?

[AnonymBruker]

Jeg lurer veldig på hva du mener med vanlig jobb? Siden barnehage og butikk, samt alt som krever fagpersonell er utelukket, hva ser du for deg da?

Det lurer jeg på å.

Lurer også på hva som er galt med butikk og barnehage.

Selv er jeg utdannet hjelpepleier, å jobber med eldre. Man får ikke fast ansettelse utover helgestilling her hvis man ikke er faglært.

[Gjest Michelle82]

Hvis ikke butikkjobb eller barnehage er bra nok for deg, lurer jeg litt på hvilke type jobber du tror du har sjanse på uten noen utdanning mer enn vgs? Greia er at en må starte på gulvet og jobbe seg oppover. Røkke starte som fiskeselger, han begynte ikke som CEO.

[AnonymBruker]

Jeg jobbet på en bedrift før jeg ble arb.ledig, holdt på med fagbrev, men fikk dessverre ikke bestått på første forsøk. Jeg skulle gå opp igjen, men fikk aldri brevet om dagen det skulle skje (tull med posten), fikk dermed ikke bestått nok en gang og dermed må jeg jobbe 1 helt år før jeg får mulighet til å ta det for tredje gang. Gikk på dagpenger hele året mens jeg ventet på brev om tid og sted for ny fagprøve (de hadde bare fagprøve en gang i året og jeg måtte vente til de andre skulle gå opp). Planen var opprinnelig å ta dette opp igjen på nytt, men når jeg fikk beskjed om at jeg måtte jobbe som lærling et helt år til, så orket jeg ikke da pga arbeidstiden og arbeidsoppgavene, uten at jeg vil gå nærmere på det.

Hva er det med arbeidstiden og arbeidsoppgavene som gjør at du ikke holder ut et år til?

Her har du et selvstendig ansvar å følge opp. Hadde du vært interessert nok så hadde du fulgt opp og at et brev som kom bort i posten hadde hatt mindre betydning.

Uansett, jeg har forsøkt å fortelle dette til min saksbehandler på nav, at jeg ikke er interessert og heller vil finne meg en annen jobb (som ikke er så lett, da de fleste stillinger utlyst kun trenger/ønsker personer med en spesifikk utdannelse eller relevant erfaring,

Klart det. En utdannelse er verdt noe og man blir prioritert før de ufaglærte. Skulle bare mangle.

jeg bor i tillegg i en liten by), men saksbehandler hører ikke etter og overkjører meg hver gang. Det har kun vært snakk om at jeg skal ut på den bedriften jeg jobbet hos, for å fullføre fagbrev, fordi "det åpner så mange muligheter for meg", tydeligvis spiller det ingen rolle hva jeg vil. Jeg har ikke fått noen hjelp til å finne en annen jobb (eneste jeg har fått er datakortkurs, men det hjalp ikke akkurat nevneverdig), det må jeg tydeligvis ordne på egen hånd uten hjelp derfra (selv om de garantert hadde tatt credit for det om jeg skulle være så heldig å finne meg en jobb), selv om jeg har sagt jeg heller vil finne en annen jobb NÅ og kanskje tenke på fagbrev senere i livet en gang (evt. gå tilbake på skole og skaffe meg en utdannelse jeg ønsker å ha, som jeg kan jobbe med uten å grue meg til å gå på jobb hver dag).

Ja, ansvaret er ditt. Nav kan veilede deg, men ikke "kreve" at et arbeidssted tilbyr deg en jobb. Det får du kun i kraft av deg selv og egen innsats. Har selv ordnet meg praksisplass (går på AAP) og hverken jeg eller praksisstedet har fått noen som helst oppfølging. Jobben ordnet jeg selv ved å ta kontakt med ulike bedrifter og presentere meg selv med en CV.

Skulle trodd de hadde hørt etter siden det ville fått meg ut av systemet raskere.. Jeg har hatt praksisplass ett sted og da var det en annen avd. som hjalp meg med å finne den. Men den varte bare i 3 mnd, etter det fikk nav-saksbehandler med seg min saksbehandler under den andre avd. (som hjalp meg å finne praksisplassen) på dette med fagbrevet på bedriften. Begge mener det er flott og bra og rett for meg, det eneste jeg føler er at jeg nå må "slåss" mot to personer og det gjør det bare verre og vanskeligere. Jeg blir rett og slett kjempestresset av dette og sitter med vondt i magen i timevis før jeg må på møte med disse to personene (som jeg dessverre må om ikke så lenge).

Jeg vil jo ha meg en jobb, jeg vil tjene mine egne penger, jeg vil ut av systemet deres for alltid. Jeg er egentlig villig til å prøve det meste, så lenge jeg slipper å jobbe i kassen på en matbutikk eller med barn, da jeg ikke har snøring på dem. Det har jeg sagt også, men da forsøkte de å skaffe meg praksisplass i en barnehage.

Du vil ut av systemet, vil ikke ha enkelte jobber og føler deg forbigått av folk med utdannelse. Ser du selv hvor på ville veier disse tankene er?

Hva må jeg gjøre for å bli hørt? Jeg ORKER virkelig ikke å jobbe i den bedriften for å ta fagbrev, jeg får lyst til å grine og får angst bare ved tanken på å måtte vende tilbake dit, men saksbehandler er så "påtrengende" og har hodet satt på å få meg dit, samme søren. Og nå er det to mot meg, føles det som ihvertfall. Jeg prøver å si nei og at jeg ikke vil det, at jeg heller vil finne meg en annen jobb nå, men har aldri hatt lett for å sette ned foten eller si nei, spesielt ikke når de er "sjef" og kan ta fra meg pengene jeg får om jeg ikke gjør som de vil. Jeg vurderer å skrive en e-mail til saksbehandler, men jeg vet ikke hva jeg bør skrive eller hvordan jeg skal legge det fram på en god, oversiktlig og forståelig måte. Regner egentlig med at de bare vil skite i det uansett. Håper inderlig at bedriften vil si nei, men de får jo "gratis" arbeidskraft i et år siden nav vil være de som står for (luse)"lønna" mi, så sjansen for det er vel ikke så stor..

Se litt lenger enn det med gratis arbeidskraft da. Se på det som en utfordring og læringsarena for deg selv samt at du kan få en god referanse. Jeg vet jo at praksisstedet mitt nyter godt av mitt gratis arbeid, men du verden hvilke fordeler jeg selv får. Utfordringer nok som bl.a. å komme seg til jobb, stå i det hele dagen, flotte arbeidskollegaer, noe å gå til, føle at jeg deltar og at jeg endelig har en reell mulighet til å delta i arbeidslivet. Jeg øyner en fremtid i jobb. Det er verdt så uendelig mye mer enn at jeg vet at praksisstedet ikke betaler for min innsats.

Har mest lyst til å bare grave meg et hull akkurat nå, legge meg til å sove i noen år slik at jeg slipper å tenke på det eller ha denne mørke skya av stress og angst hengende over hodet mitt. Beklager rotete innlegg, håper noen har noen tips eller råd til meg som kan hjelpe. Kritikk, surskap og lignende kommer jeg ikke til å svare på, det sier jeg med en gang.

Unni

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt på å spørre psykologen om det er mulig, kanskje jeg gjør det neste timen jeg skal inn..

Jeg mener ikke at de skal skaffe meg en "kremjobb", nei. Men hadde regnet med at de skulle hjelpe med å finne vanlig jobb, det er jo bl.a det de er til for. Så feil kan man ta...

Og det kunne ikke brydd meg mindre at du mener det, jeg gidder ikke å måtte forsvare meg eller bli slengt dritt til av fremmede.

Tafatt, kanskje det. Men det var det min saksbehandler sa jeg skulle gjøre, så da ble det nesten bare slik.

Problemet er at det er veldig få ledige jobber og som regel er det kun stillinger der man vil ha folk med en spesiell utdannelse, f.eks sykepleiere, terapauter, o.l. Jeg ser enkelte bytter eller har flere jobber, men de har kontakter og får jobbene uten at de blir utlyst, urettferdig. Jeg har hatt planer om å returnere til skolebenken, men det krever at jeg vet hva jeg vil utdanne meg til. Den utdannelsen jeg har, valgte jeg kun fordi jeg ikke visste hva jeg ville og ikke ønsket å gå på allmen.

Men takk for tips, skal sende søknader rundt til steder jeg tror jeg kunne klart jobben, selv med SA og lite erfaring.

For det første, alle de som var med meg og sensor når jeg tok fagprøven mente jeg burde fått bestått, for jeg var flink og nøyaktig og svarte rett på alle spørsmål. Jeg vet grunnen til hvorfor jeg ikke fikk det og det var ikke rettferdig, men sånn er tydeligvis livet.

For det andre, det er ikke god nok "unnskyldning"? Hva mener du er det da? Jeg visste ikke når den nye fagprøven skulle være, fikk bare beskjed om at det ville være på slutten av året, jeg ville få brev med tidspunkt og jeg regnet liksom med at Posten skal klare å levere til riktig adressat og ikke rote vekk brevene til folk, men så feil kan man nok en gang ta.

Jeg har også sagt til saksbehandler at jeg aldri i livet kommer til å jobbe på den type bedrift igjen og utdannelsen min kan kun brukes innen den type bedrift. Så det er bare enda et år kastet bort på ingenting og som jeg kunne brukt på noe vetigere.

Jeg er en evig pessimist Jeg har forsåvidt kun bestemt meg for at jeg aldri i livet vil tilbake i den type jobb, jeg er egentlig villig til å ta det meste annet bare for å slippe det.

TS.

Nav skaffer ingen jobb. De veileder og viser det muligheter og alternativer. En mulig arbeidsgiver ser på hvem du er og hva du har å tilby. Nav kan ikke tvinge en arbeidsgiver til å gi deg en sjanse. Lag deg en CV, ta noen i dine øyne drittjobber og ha et mål om hvor du vil. Jeg er høyt utdannet, men har jobbet i hjemmesykepleien i en periode hvor jeg var uten ordinær jobb. Uansett jobb så får du en erfaring å ta med deg videre. En nyttig erfaring.

Unni

[AnonymBruker]

Få psykologen din til å skrive en erklæring på at å gå tilbake til din gamle arbeidsplass er det siste du trenger mtp tilstanden din. NAV hører på legene og psykologene.

Hilsen en som er "der du er" selv

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke at de skal skaffe meg en "kremjobb", nei. Men hadde regnet med at de skulle hjelpe med å finne vanlig jobb, det er jo bl.a det de er til for.

TS.

Hva anser du som en vanlig jobb? Trenger du hjelp til å finne jobb eller trenger du hjelp til å takle angsten egentlig. Ut fra dine innlegg så virker det ikke som at den sosiale angsten er et problem, men heller holdningen

[AnonymBruker]

Da jeg skulle fortelle NAV hva jeg ville gjøre videre, med tanke på jobb og utdanning, ble jeg fort avfeid.

Jeg var langt nede, og klarte ikke stå for det jeg sa og lot meg overkjøre.

Jeg pratet med psykiateren min, og han skrev brev til de der det stod hva jeg ville og at han støttet det.

Da jeg møtte NAV igjen, godtok de ønsket mitt, og det gikk bra.

Så prat med psykologen din. Han kan sende brev eller bli med deg og støtte deg og forklare for NAV hva du vil.

[Genesis]

Okei, det har seg slik at jeg har vært arb.ledig en god stund nå, gikk på dagpenger først før jeg gikk over til AAP pga sosial angst (sliter med det enda og snakker med psykolog uten at det hjelper nevneverdig, bortkastet tid men jeg får ikke avslutte opplegget).

Jeg jobbet på en bedrift før jeg ble arb.ledig, holdt på med fagbrev, men fikk dessverre ikke bestått på første forsøk. Jeg skulle gå opp igjen, men fikk aldri brevet om dagen det skulle skje (tull med posten), fikk dermed ikke bestått nok en gang og dermed må jeg jobbe 1 helt år før jeg får mulighet til å ta det for tredje gang. Gikk på dagpenger hele året mens jeg ventet på brev om tid og sted for ny fagprøve (de hadde bare fagprøve en gang i året og jeg måtte vente til de andre skulle gå opp). Planen var opprinnelig å ta dette opp igjen på nytt, men når jeg fikk beskjed om at jeg måtte jobbe som lærling et helt år til, så orket jeg ikke da pga arbeidstiden og arbeidsoppgavene, uten at jeg vil gå nærmere på det.

Uansett, jeg har forsøkt å fortelle dette til min saksbehandler på nav, at jeg ikke er interessert og heller vil finne meg en annen jobb (som ikke er så lett, da de fleste stillinger utlyst kun trenger/ønsker personer med en spesifikk utdannelse eller relevant erfaring, jeg bor i tillegg i en liten by), men saksbehandler hører ikke etter og overkjører meg hver gang. Det har kun vært snakk om at jeg skal ut på den bedriften jeg jobbet hos, for å fullføre fagbrev, fordi "det åpner så mange muligheter for meg", tydeligvis spiller det ingen rolle hva jeg vil. Jeg har ikke fått noen hjelp til å finne en annen jobb (eneste jeg har fått er datakortkurs, men det hjalp ikke akkurat nevneverdig), det må jeg tydeligvis ordne på egen hånd uten hjelp derfra (selv om de garantert hadde tatt credit for det om jeg skulle være så heldig å finne meg en jobb), selv om jeg har sagt jeg heller vil finne en annen jobb NÅ og kanskje tenke på fagbrev senere i livet en gang (evt. gå tilbake på skole og skaffe meg en utdannelse jeg ønsker å ha, som jeg kan jobbe med uten å grue meg til å gå på jobb hver dag). Skulle trodd de hadde hørt etter siden det ville fått meg ut av systemet raskere.. Jeg har hatt praksisplass ett sted og da var det en annen avd. som hjalp meg med å finne den. Men den varte bare i 3 mnd, etter det fikk nav-saksbehandler med seg min saksbehandler under den andre avd. (som hjalp meg å finne praksisplassen) på dette med fagbrevet på bedriften. Begge mener det er flott og bra og rett for meg, det eneste jeg føler er at jeg nå må "slåss" mot to personer og det gjør det bare verre og vanskeligere. Jeg blir rett og slett kjempestresset av dette og sitter med vondt i magen i timevis før jeg må på møte med disse to personene (som jeg dessverre må om ikke så lenge).

Jeg vil jo ha meg en jobb, jeg vil tjene mine egne penger, jeg vil ut av systemet deres for alltid. Jeg er egentlig villig til å prøve det meste, så lenge jeg slipper å jobbe i kassen på en matbutikk eller med barn, da jeg ikke har snøring på dem. Det har jeg sagt også, men da forsøkte de å skaffe meg praksisplass i en barnehage. Hva må jeg gjøre for å bli hørt? Jeg ORKER virkelig ikke å jobbe i den bedriften for å ta fagbrev, jeg får lyst til å grine og får angst bare ved tanken på å måtte vende tilbake dit, men saksbehandler er så "påtrengende" og har hodet satt på å få meg dit, samme søren. Og nå er det to mot meg, føles det som ihvertfall. Jeg prøver å si nei og at jeg ikke vil det, at jeg heller vil finne meg en annen jobb nå, men har aldri hatt lett for å sette ned foten eller si nei, spesielt ikke når de er "sjef" og kan ta fra meg pengene jeg får om jeg ikke gjør som de vil. Jeg vurderer å skrive en e-mail til saksbehandler, men jeg vet ikke hva jeg bør skrive eller hvordan jeg skal legge det fram på en god, oversiktlig og forståelig måte. Regner egentlig med at de bare vil skite i det uansett. Håper inderlig at bedriften vil si nei, men de får jo "gratis" arbeidskraft i et år siden nav vil være de som står for (luse)"lønna" mi, så sjansen for det er vel ikke så stor..

Har mest lyst til å bare grave meg et hull akkurat nå, legge meg til å sove i noen år slik at jeg slipper å tenke på det eller ha denne mørke skya av stress og angst hengende over hodet mitt. Beklager rotete innlegg, håper noen har noen tips eller råd til meg som kan hjelpe. Kritikk, surskap og lignende kommer jeg ikke til å svare på, det sier jeg med en gang.

Hvilke muligheter tror du at du har uten utdannelse? Folk med fullført vgs. og studenter sloss om jobbene i dagligvarebransjen. I barnehagene i Oslo er det opp mot 100- 200 søknader når en stilling blir utlyst. Men dette er ikke bra nok for deg må vite. Du er ganske kravstor til å stå helt uten utdannelse og erfaring. At nav ikke tar så mye hensyn til dine ønsker synes jeg er helt greit, Hovedformålet er å få deg ut i jobb, så du klarer deg selv. Det er ingen menneskerett å elske jobben sin, men det er en PLIKT å arbeide så sant man har muligheten til det.