Samboer nekter å gå tur.

[AnonymBruker]

Sliter litt med å få samboeren til å være litt mer engasjert i hunden. De siste to ukene har han blitt med på èn tur med hunden. Det var kveldstur og etter 5 minutter ville han snu og dra hjem igjen. Det er min hund, jeg er klar over det. Men det at han ALDRI gidder å være med på tur, finner jeg litt frustrerende. Har nok mye med å gjøre at han konstant sitter å spiller xbox (lagd en annen tråd om det, ang mw3). På lørdag jobbet jeg, han har alltid fri. Spurte pent om han kunne gå med hunden så jeg slapp å gå ut med en gang jeg kom hjem etter å ha hatt en meget stressende arbeidsdag. Joda, det kunne han. Kommer hjem, spør om han gikk med hunden, joa fikk jeg tilbake. Etter noen timer sier han; Men jeg gikk bare til postkassa da! Da kunne han nesten droppet å gå med hunden. Og det går utover hunden også.

Jeg jobber på lørdag og søndag denne uken, pluss at jeg jobber til 19.00 hele neste uke. Han har allerede sagt at han ikke gidder å gå med hunden på lørdag, også spurte han om jeg kunne ta med hunden på jobb (!) på søndag så han slapp å gå med han (da jobber jeg så lenge at bikkja MÅ ha tur). Tviler på at han gidder å gå med han neste uke, selv om han er ferdig 3 timer før meg.

Han er glad i bikkja, og bryr seg om han. Det er ikke det at han ikke ønsker å ha hunden, han bare vil ikke gå med han. Han leker og duller og steller med han, og de har et godt forhold. Men alt det praktiske, gidder han ikke. Selv ikke når det går ut over hunden.

Noen tips og råd? Jeg ønsker ikke at han skal være med på HVER tur, men å gå alene morgen, ettermiddag og kveld, hele tiden er litt stusselig. Og det er irriterende å ha jobbet 8 timer på en lørdag for å få vite at bikkja ikke har fått tur til tross lovnader.

[Marionette]

Du burde visst hvilket ansvar det innebar før du skaffet deg hund. Om det er din hund kan du ikke forvente at han skal ta ansvar for den. Dere burde vært enige om ansvarsfordelingen i forkant av anskaffelsen av hunden! Ta ansvaret ditt!

[Tonka]

Må si meg ganske så enig med EtraM altså...

Det er din hund, så selv om han liker den og synes den er fin/søt o.s.v. så er den ikke hans ansvar. Det er din jobb - ikke hans - å gå tur med den, uansett hvor mye mer fri han har enn deg. Så lenge du har kjøpt hunden uten at dere har avtalt at dere begge ønsket dere en hund så er den ditt ansvar.

Når det er sagt så bør han jo holde løfter han gjør, og du har full rett til å spørre om hjelp. Men sier han nei når du spør om hjelp så må du jo godta det. At han lover å gå tur med den og så bare går til postkassa og tilbake er selvfølgelg ikke greit; hunder trenger å gå lange turer med jevne mellomrom.

Håper dere finner ut av det. Jeg synes det høres ut som du har en kjæreste som er en smule fraværende og lite hjelpsom, samtidig som du har altfor høye forventninger til at han skal ta ansvar for din hund.

[AnonymBruker]

Du burde visst hvilket ansvar det innebar før du skaffet deg hund. Om det er din hund kan du ikke forvente at han skal ta ansvar for den. Dere burde vært enige om ansvarsfordelingen i forkant av anskaffelsen av hunden! Ta ansvaret ditt!

Hæ? Er det ANSVAR i å ha hund? Særiøst? Dæven, det ante jeg ikke.

Skjerp deg, du aner ikke hva du snakker om.

Selvfølgelig vet jeg det. Jeg hadde med meg hunden inn i forholdet. Det er ikke snakk om at jeg ikke tar ansvar, det er snakk om at jeg ønsker å ha selskap i ny og ne, og at han kanskje kan være så grei at han går en tur når jeg jobber. Det er faktisk ikke så forbanna mye forlangt.

[Gjesten]

Tja, jeg må ærlig innrømme at hvis en samboer hadde tatt med en hund inn i forholdet vårt, hadde jeg forventet at han tok 100% ansvar for den. Jeg skjønner at det er irriterende at han ikke hjelper til, jeg er til og med enig i at det er smålig av ham, men det er ikke noe du kan kreve av ham. Skal man ha hund, må man ha tid til hund, og det er til syvende og sist ditt ansvar, og ditt ansvar alene.

[Cho Kon It]

Her må du jo vurdere om du kan leve med at han ikke engasjerer seg i hunden, eller ikke. Og hvis du ikke kan leve med det, får du finne deg en som er litt mer engasjert. Du kan uansett ikke kreve engasjement, og det vil være helt poengløst å starte krangler angående dette.

[Gjest Lille-pus]

Hæ? Er det ANSVAR i å ha hund? Særiøst? Dæven, det ante jeg ikke.

Skjerp deg, du aner ikke hva du snakker om.

Selvfølgelig vet jeg det. Jeg hadde med meg hunden inn i forholdet. Det er ikke snakk om at jeg ikke tar ansvar, det er snakk om at jeg ønsker å ha selskap i ny og ne, og at han kanskje kan være så grei at han går en tur når jeg jobber. Det er faktisk ikke så forbanna mye forlangt.

Nå er det vel i praksis ikke EtraM som er ansvarlig for at hunden din ikke har fått gå tur.

Så å skyte på henne fordi du er sint på din samboer vil ikke gi noe resultat for hunden din.

Snakk med mannen.

Endret 13. desember 2011 av Lille-pus

[Vegas]

Forstår deg godt TS. Hadde det vært meg ville jeg hatt meg en samtale ang. Dette. I mitt forhold er det naturlig at vi deler på ansvaret. Det kan være perioder der den andre har mye å gjøre, å da synes ikke jeg at det er mye å forlange at den andre trår til litt mer. Har man tenkt å satse på et forhold, synes jeg man må slutte med ditt og mitt, selv om du står som eier på hunden. Ønsker deg lykke til. Håper du får fart på samboeren din:)

[Anglofil]

Så lenge det er du som bragte hunden inn i forholdet er det også ditt ansvar. Hadde mannen min tatt med seg en hund inn i forholdet hadde jeg sett på det som hans ansvar. Ikke det at jeg ville hatt noe i mot hunden, antar jeg, men det er ikke et ansvar jeg personlig ønsker.

Mvh Yvonne

[Knitcat]

Egentlig er dette vel en samlivstråd..

Kan du ikke få en avtale med en ungdom i nabolaget. Det er sikkert noen som gjerne vil tjene litt ekstra nå før jul.

OT: Planlegger du barn med denne slasken av en mann?

[Gjest Thessie!]

For meg virker det som om du ikke har tid til hund. Du sier selv at du jobber så mye at hunden må på tur i løpet av den perioden, og som de andre sier det er ikke samboerens ansvar å lufte den. Han skulle ikke trengt å ha noe som helst med hunden å gjøre, annet enn å godta den. Men selvfølgelig, når han lover å gå tur med den, så burde han faktisk gjøre det også.

Bruk forslaget over her, finn en hundepasser som kan gå tur med den. Det virker som eneste alternativ dersom hunden skal ha det bra når du jobber lenge.

[Rosalie]

Tja, jeg må ærlig innrømme at hvis en samboer hadde tatt med en hund inn i forholdet vårt, hadde jeg forventet at han tok 100% ansvar for den. Jeg skjønner at det er irriterende at han ikke hjelper til, jeg er til og med enig i at det er smålig av ham, men det er ikke noe du kan kreve av ham. Skal man ha hund, må man ha tid til hund, og det er til syvende og sist ditt ansvar, og ditt ansvar alene.

Enig med Gjesten. Og jeg syns det høres ut som om du ikke har tid til å ta ansvaret for en hund nå, og derfor prøver å skyvet ansvaret overp å samboeren din, som har helt andre interesser enn å traske rundt ute med en hund på slep.

[Gjest Consensio]

Folk har forskjellige interesser. Du kan ikke forvente at han skal gå turer og stelle med din hund. Blir jo som at han forventer at du skal spille xbox i 2 timer hver dag (dersom det er noe du ikke liker)

Jeg har tre dyr og jeg forventer ingenting av min mann når det gjelder dem.

Det er jeg som har ansvaret for dyra. Jeg blir veldig glad og takknemmelig dersom han hjelpet meg, men det er absolutt ikke noe jeg forventer.

[AnonymBruker]

Dere sier hele tiden at det er hennes hund og hennes ansvar, men samboeren duller, steller og gjør alt det "gøye" arbeidet med hunden. Jeg syns at det hadde vært rimelig at hvis han kan stelle med han innendørs, så kan han jaggu ta han en liten luftetur og i blant også. Det blir jo litt feil at han skal få gjøre alt det gøyale med hunden, fordi han ikke eier hunden. De er i et forhold så jeg syns at han kan hjelpe til når det trengs. Det syns jeg faktisk er lov å be om i et forhold, spesielt når han viser at han er interessert i hunden og steller med han.

Om kjæresten min hadde tatt med seg en hund i forholdet så hadde jeg gladelig hjulpet han med turgåing om han ikke hadde hatt muligheter en dag. Det blir for barnslig med å følge "mitt og ditt"- politikken slavisk i et forhold. Selvfølgelig bør man følge det til en viss grad, han skal jo ikke akkurat betale dyrlegeregninger for hunden, men en liten tur i blant når hun er oppknytt?

Dere som har dyr kan vel ærlig talt ikke si at når dere gikk til anskaffelse av dyret så kunne dere 100% vite at dere ALLTID kom til å ha tid til hunden? Og når dere først en dag er veldig opptatt, så er det vel normalt å be om hjelp, spesielt den personen som er nærmest dere?

og selvfølgelig er det vel koselig å ha med kjæresten som selskap når man går tur med hunden en gang i blant også? Men TS - jeg håper for all del ikke at du skyver alt turgåing ansvar over på han. Jeg syns at det er greit om du jobber så lenge at han bør gå tur, men at du kommer hjem fra jobb og bare er trøtt og derfor mener at han skal lufte hunden holder ikke. Da er det bare til å løfta rumpa opp fra sofaen og heller spørre om han vil være med deg

[Rosalie]

Ja, det blir litt som samboer som har veldig lyst på hund, og da en svært aktiv hunderase. Helt til jeg minner han på at det er han som må opp i 5-tida hver morgen for å gi hunden en skikkelig tur før vi drar på jobb, og han må også regne med å ta langturen også på ettermiddag/kveld. Jeg kan lufte til postkassa, og ta den med på lengre turer i helgene, om jeg ikke har andre planer. Da blir det plutselig ikke så viktig å skaffe seg hund allikevel, gitt...

[Kosemose]

Jeg syns også hunden er ditt ansvar, samtidig... Nå bor dere sammen alle tre, og jeg syns det er underlig at samboeren din ikke kan stille opp for deg når du trenger det pga jobb. Jeg syns også det er underlig at han kan orke å se på at den stakkars hunden ikke får tur en hel dag. Har han ingen empati og samvittighet?

Du kan åpenbart ikke kreve en 50/50 arbeidsfordeling av hunden, men som kjærester, samboere og som en familie må man kunne forvente at den andre stiller opp og hjelper til når jobben topper seg, og man bør kunne forvente at han gjør det han lover, og at han har empati og omsorg for dyret som bor sammen med dere. Syns nå jeg...

[Bachata]

TS: hva gjorde du når du var alene med hunden? Hvordan løste du lange jobbdager med hundehold når han ikke var et alternativ?

Man kan godt si at en samboer burde hjelpe til, at man deler ansvar etc etc, men det er faktisk veldig urettferdig å forlange det. Den som eier en hund, har fått lov til å ta den bestemmelsen og avgjørelsen helt på egenhånd. Hundeeieren har veid for og imot, har veid at vedkommende har MER lyst til å gå tur med hund en å sitte inne og spille xbox.

Men den som IKKE valgte hund da? Skal denne seriøst få dette tredd nedover ørene uten valgmuligheter i det hele tatt? Velger man en partner med hund så velger man altså også å MÅTTE stå opp på morgenene, ta lange turer når det passer en dårlig etc, fordi den som fikk velge det ikke kan akkurat da?

Jeg ville tatt det ansvaret dersom min kjære hadde hund, men det er jo enkelt og greit fordi jeg faktisk har lyst på hund selv. Jeg har ikke hatt tid til å ha hund tidligere, og har dermed ikke skaffet meg det, men nå har jeg det og kunne godt hatt.

men tenk om han selv har vurdert hund, men VALGT å ikke skaffe seg det? fordi han ikke ønsket det ansvaret og de turene, skal han da bli tvunget på det likevel, fordi han får en samboer som hadde lyst på?

Man kan spør og håpe, men man kan ikke forvente og regne med. Når han ikke vil, må du som eier skaffe andre som kan se til den. Sånn er det faktisk.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig vet jeg det. Jeg hadde med meg hunden inn i forholdet. Det er ikke snakk om at jeg ikke tar ansvar, det er snakk om at jeg ønsker å ha selskap i ny og ne, og at han kanskje kan være så grei at han går en tur når jeg jobber. Det er faktisk ikke så forbanna mye forlangt.

Fortell ham akkurat dette, og si at det er slik du føler det. La han få si sin mening. Finn en løsning dere begge kan leve med.

[Gjest Heloise]

Jada, hun ville ha hund og det er hennes ansvar. Men som samboere må man da kunne hjelpe hverandre innimellom! hvis han til og med lover å ta dyret med ut og lar være aliekvel, da sier det mye mer om Han enn om Henne.

Herregud folkens, jeg tror ikke dere hadde sagt det samme om det var dere som var i TS' situasjon. Dere hadde nok blitt lite frustrerte.

Jeg er kanskje ny på dette med samboerskap, men hos oss hjelper vi hverandre med ting, uansett hvor mye/lite vi liker det.

[Gjest Consensio]

Heloise: jeg er i samme situasjon og mener det motsatte. Min mann har ikke noe ansvar for mine dyr.

Om jeg spør han om han kan ta ut hunden, så får hun tisse på gårdsplassen. De to andre dyrene mine får ikke komme ut av buret om han er alene med dyra.

Og jeg respekterer det, akkurat som at han respekterer at jeg ikke stiller opp/hjelper til med noen av hans interesseområder/ansvarsområder.