Baby på 5 mnd våkner ALLTID etter en halvtime på kvelden

[AnonymBruker]

Har en baby på 5 mnd som sliter med søvn på kveld/natt. Hu våkner alltid etter en halvtime, uansett hvordan søvenen har vært tidligere på dagen. Da tar det 2-3 timer før hun sovner igjen, etter masse byssing, bæring og kaving.

Sovner heller ikke alene i sengen første gang på kvelden heller, men da tar det ikke så lang tid med byssing.

Noen som har råd?

Liker IKKE skrike-kurer

[Jesse]

Har en baby på 5 mnd som sliter med søvn på kveld/natt. Hu våkner alltid etter en halvtime, uansett hvordan søvenen har vært tidligere på dagen. Da tar det 2-3 timer før hun sovner igjen, etter masse byssing, bæring og kaving.

Sovner heller ikke alene i sengen første gang på kvelden heller, men da tar det ikke så lang tid med byssing.

Noen som har råd?

Liker IKKE skrike-kurer

Har du undersøkt hos manuellterapeut om hun har noen låsninger i nakke, rygg og/eller bekken som kan plage henne?

[AnonymBruker]

Kan hun plutselig ha fått låsninger? For problemet oppsto for ca en måned siden.

Tror kanskje det bare er en vane. Og dagsoving er ikke noe problem i det hele tatt. Kan det være låsninger fordi? Hun har heller ingen andre symptomer

[helenaa]

Jeg synes det virker som hun tar en siste lur før hun er klar for natta.

Hvordan sover hun ellers på dagen? Og hvordan sover hun på natta etter denne våkenperioden?

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som hun tar en siste lur før hun er klar for natta.

Hvordan sover hun ellers på dagen? Og hvordan sover hun på natta etter denne våkenperioden?

Hun sover 2-3 lurer, hver lur kan være på alt fra 30min-2 timer. Men natten er lik uansett hvordan dagen er. Når hun har sovnet for andre gang sover hun i 3-4 timer, våkner og får noen ganger mat også sover hun videre i sengen med meg. Har prøvd et par kvelder å forskyve leggetiden til tidspunktet hun sovner for andre gang, og det ble mye tull da også.

[SummerJoy]

Jeg tror problemet er at du vugger henne i søvn. Når hun da våkner i sengen blir hun forvirret,lurer på hvor vuggingen ble av og blir lysvåken.

Prøv å få henne til å sovne av seg selv i egen seng. (lettere sagt enn gjort I know)

[AnonymBruker]

Jeg tror problemet er at du vugger henne i søvn. Når hun da våkner i sengen blir hun forvirret,lurer på hvor vuggingen ble av og blir lysvåken.

Prøv å få henne til å sovne av seg selv i egen seng. (lettere sagt enn gjort I know)

Ja det har vi prøvd på, den ender med at hun tilslutt blir hysterisk uansett hvor mye vi prøver å trøste. Men jeg vet jo at vi ikke kan fortsette sånn her, så vi må vel kanskje bare la henne skrike når vi sitter der sammen med henne?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så greie på det, men jeg tenker at hvis hun "vet" at hun blir tatt opp og bysset og båret etter at hun våkner, så kan det kanskje både bidra til at hun våkner i første omgang, og at hun bruker lang tid på å sovne igjen (våkner mer av stimuli fra dere?). Vi har noen naboer med en baby som griner hver forbanna kveld, i flere omganger og i timesvis, og selv når babyen er stille, men antagelig våken, så hører vi faren (særlig) snakke høyt med den og antagelig gire den opp, seint på kvelden. Ikke rart den blir overtrøtt og griner da. Jeg ville nok prøvd å la babyen ligge i senga si, men sitte hos den stille og rolig, ha hånda ned i senga/pa barnet e.l slik at den vet dere er der. Nå kan det selvsagt ta laaang tid før det skjer noen forandring, ei venninne holdt på i månedsvis med sin sønn i hvert fall, men jeg tror det er en bedre løsning enn å "lære" ungen at den får ("ska") komme opp av senga før den sovner for natta...

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så greie på det, men jeg tenker at hvis hun "vet" at hun blir tatt opp og bysset og båret etter at hun våkner, så kan det kanskje både bidra til at hun våkner i første omgang, og at hun bruker lang tid på å sovne igjen (våkner mer av stimuli fra dere?). Vi har noen naboer med en baby som griner hver forbanna kveld, i flere omganger og i timesvis, og selv når babyen er stille, men antagelig våken, så hører vi faren (særlig) snakke høyt med den og antagelig gire den opp, seint på kvelden. Ikke rart den blir overtrøtt og griner da. Jeg ville nok prøvd å la babyen ligge i senga si, men sitte hos den stille og rolig, ha hånda ned i senga/pa barnet e.l slik at den vet dere er der. Nå kan det selvsagt ta laaang tid før det skjer noen forandring, ei venninne holdt på i månedsvis med sin sønn i hvert fall, men jeg tror det er en bedre løsning enn å "lære" ungen at den får ("ska") komme opp av senga før den sovner for natta...

Syns bare det er så vondt når hun gråter hysterisk

[helenaa]

Jeg synes ikke du skal la henne grine sånn, og jeg synes ikke det er galt hvis dere tar henne opp. Ting som fungerer på en baby kan virke annerledes på en annen. Derfor er det viktig at du vurderer rådene opp mot hva du tror kan funke og hva du føler deg komfortabel med.

Jeg må smile litt av kommentarer som denne: "Jeg ville nok prøvd å la babyen ligge i senga si, men sitte hos den stille og rolig, ha hånda ned i senga/pa barnet e.l slik at den vet dere er der. Nå kan det selvsagt ta laaang tid før det skjer noen forandring, ei venninne holdt på i månedsvis med sin sønn i hvert fall, men jeg tror det er en bedre løsning enn å "lære" ungen at den får ("ska") komme opp av senga før den sovner for natta..."

Jeg tror nemlig at den ungen kunne lært seg å sove etter noen måneder UTEN den kampen. De endrer seg, nemlig, og det er ikke sånn at ting de har "lært" er umulig å kvitte seg med. Kanskje blir det superlett om noen måneder uansett hva du gjør nå.

Vi hadde god hjelp av å styre dagsovingen, på den måten at hun fikk en dupp på ettermiddagen i stedet for den som kom kl 19-1930. Vi kunne f.eks. legge henne 17 og vekke henne 15 min senere. Jeg syntes det hjalp. Du kan jo teste ut litt.

Min filosofi når det gjelder barn er at det er nok arbeid med dem, man trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Du skal ikke være redd for at dette varer til hun begynner på skolen...Prøv å finne en måte å leve på som gjør at ikke hver kveld er en kamp. Folk som sier at du ikke skal ta henne opp, har antagelig veldig "enkle" barn, som da roer seg relativt kjapt, eller de er laget av noe som tåler hysterisk gråt bedre enn jeg (og kanskje du). Hvis livet ditt blir bedre, så ta henne opp på kvelden, og prøv å innføre gode rutiner på dagsovingen. Kanskje er hun mer klar for å legge seg kl 19 /1830 om noen uker.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal la henne grine sånn, og jeg synes ikke det er galt hvis dere tar henne opp. Ting som fungerer på en baby kan virke annerledes på en annen. Derfor er det viktig at du vurderer rådene opp mot hva du tror kan funke og hva du føler deg komfortabel med.

Jeg må smile litt av kommentarer som denne: "Jeg ville nok prøvd å la babyen ligge i senga si, men sitte hos den stille og rolig, ha hånda ned i senga/pa barnet e.l slik at den vet dere er der. Nå kan det selvsagt ta laaang tid før det skjer noen forandring, ei venninne holdt på i månedsvis med sin sønn i hvert fall, men jeg tror det er en bedre løsning enn å "lære" ungen at den får ("ska") komme opp av senga før den sovner for natta..."

Jeg tror nemlig at den ungen kunne lært seg å sove etter noen måneder UTEN den kampen. De endrer seg, nemlig, og det er ikke sånn at ting de har "lært" er umulig å kvitte seg med. Kanskje blir det superlett om noen måneder uansett hva du gjør nå.

Vi hadde god hjelp av å styre dagsovingen, på den måten at hun fikk en dupp på ettermiddagen i stedet for den som kom kl 19-1930. Vi kunne f.eks. legge henne 17 og vekke henne 15 min senere. Jeg syntes det hjalp. Du kan jo teste ut litt.

Min filosofi når det gjelder barn er at det er nok arbeid med dem, man trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Du skal ikke være redd for at dette varer til hun begynner på skolen...Prøv å finne en måte å leve på som gjør at ikke hver kveld er en kamp. Folk som sier at du ikke skal ta henne opp, har antagelig veldig "enkle" barn, som da roer seg relativt kjapt, eller de er laget av noe som tåler hysterisk gråt bedre enn jeg (og kanskje du). Hvis livet ditt blir bedre, så ta henne opp på kvelden, og prøv å innføre gode rutiner på dagsovingen. Kanskje er hun mer klar for å legge seg kl 19 /1830 om noen uker.

Ja vi får bare fortsette å prøve. Vil ikke la henne ligge å gråte, men jeg må innrømme at jeg (og barnefaren) begynner å bli litt slitene av å holde på med legging fra kl 7 til vi selv legger oss. Savner å ha litt kjærestetid.

[helenaa]

Skjønner det. Men se på alternativene:

Alt 1: Enten kan du kjempe med leggingen slik dere gjør nå (lite kjærestetid, masse frustrasjon).

Alt 2: Eller dere kan ta henne opp, og late som det ikke er kveld, la henne sitte på fanget, ligge på gulvet eller hva dere gjør på dagen (lite kjærestetid, men litt mer enn alt. 1, samt mye mindre frustrasjon)

Samtidig innfører dere etter hvert måltider med fast føde, og stadig mer rutine på dagsoving. Etter hvert vil hun ikke bli så interessert i å komme opp om kvelden. Jeg lover!

Kanskje må dere igjennom litt grining mens dere går ut og inn, eller sitter sammen med henne etter hvert. Evt at dere legger dere sammen med henne, og står opp igjen når hun sovner. Ja, dere må finne ut hva som oppleves greit og som funker.

Men flere timers leggestyr hver kveld er bare helt fælt.

[Jesse]

Kan hun plutselig ha fått låsninger? For problemet oppsto for ca en måned siden.

Tror kanskje det bare er en vane. Og dagsoving er ikke noe problem i det hele tatt. Kan det være låsninger fordi? Hun har heller ingen andre symptomer

Det er jo absolutt ikke sikkert at det er det, men jeg tenker at i og med at det KAN være et tegn på låsninger at hun sliter med søvnen, og i og med at manuellterapi er gratis for barn, så skader det ikke å sjekke for å utelukke at det er noe som plager henne. Det er vanskelig å komme inn i ordentlig gode søvnrutiner hvis årsaken til dårlig søvn er at hun har vondt..

Låsninger kan ikke plutselig bare oppstå så vidt jeg vet, men de kan ha vært der hele tiden uten at det har plaget henne, og nå blitt verre etterhvert som hun har utviklet seg mer motorisk.. Jeg vet om flere som ikke har oppdaget låsninger før babyene har vært flere måneder gamle..

I og med at dette hadde en så voldsom effekt på søvnen til jenta vår anbefaler jeg ihvertfall til alle å få sjekket det ut..

[AnonymBruker]

Ja vi får bare fortsette å prøve. Vil ikke la henne ligge å gråte, men jeg må innrømme at jeg (og barnefaren) begynner å bli litt slitene av å holde på med legging fra kl 7 til vi selv legger oss. Savner å ha litt kjærestetid.

Kjærestetid er nok noe en ikke kan ta for gitt når man har baby... Men hva med å prøve å la babyen ligge i senga eller i deres seng mens dere er nær den? Ligger ved siden av den e.l? Du skal jo ikke gå fra en så liten baby, men det virker kanskje litt unødvendig å bære rundt på den i timesvis - når den uansett ikke sovner av det.

[AnonymBruker]

Kjærestetid er nok noe en ikke kan ta for gitt når man har baby... Men hva med å prøve å la babyen ligge i senga eller i deres seng mens dere er nær den? Ligger ved siden av den e.l? Du skal jo ikke gå fra en så liten baby, men det virker kanskje litt unødvendig å bære rundt på den i timesvis - når den uansett ikke sovner av det.

Hun vet at det egentlig skulle vært sovetid (har alltid sovet på den tiden frem til for litt siden) så hun er urolig og gråter hvis hun blir lagt i sengen. Vi får bare ha henne oppe og se om det bedrer seg selv innen noen uker. Det er jo uansett dumt å begynne med et opplegg midt i julen, da er vi jo ikke hjem til 7 hver dag likevell.

[Gjest Ashley_Johanna]

Det høres ut som min baby,hun våknet ca kl ett hver eneste natt i to måneder,og det tok 1,5-2 timer å få henne til å sovne igjen.men plutselig,for en stund siden, begynte hun å sove natten gjennom igjen!

I babyboka mi står det at babyer lett får vane for å våkne, feks hvis de har vært syke eller får tenner.ikke mye man får gjort med det ifølge boka,annet enn å vente til det endrer seg.

Jeg har ikke en som skriker hysterisk..men jeg har i hvert fall hele tiden vært nøye på at når det er natt er det natt. Jeg snakker ikke eller snakker veldig lavt,lyset er av og jeg tar henne helst ikke ut av sengen og i hvert fall aldri ut av rommet. Det har fungert her i hvert fall.

[wondergirl]

Vi hadde en sånn halvtimesbaby i en periode. Etter en halvtime våknet han, og så var det på'n igjen med byssing og leggestyr. Vi fant ut at vi kunne legge ham i vogna, og så passet vi på å rugge vogna når det hadde gått kanskje 20-25 minutter etter at han sovnet fr kvelden. Da var det akkurat som om han hoppet over den halvtimesoppvåkninga og sov godt i i hvertfall 3-4 timer, før det var amming og legging i egen seng (helt uten mas og kav).

Det er noe med at babyer sover lettere etter en halvtime og at de derfor har ekstra lett for å våkne da.

Etter en stund sov han bedre,og vi kunne slutte med rugginga.