Er det galskap å bli gravid uten partner?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt lyst å få barn, men så er jeg så redd for at jeg aldri møter den rette personen. Er det galskap å dra til Danmark for å bli gravid hos Storken, hvis man ikke har partner?

Nå er jeg fremdeles ung, men tenk om jeg finner den rette. Mest sannsynlig så er den rette for meg en kvinne, så da kan vi ikke få barn i lag likevel.

[Jeanetttt]

Absolutt ikke galt!! ;-D Hvorfor skal ikke de som ønsker seg barn få det ? Å det kan jo ta tid å få barn på den måten, så bedre å sette i gang enn å vente altforlenge, mener jeg..

Det kan være tøft å få barn alene, men det er jo mange som er alenemødre og klarer det helt fint. Veninna mi er alene mamma til 2, er i full jobb og har ett lite hus. Hu klarer seg helt fint, og får alt til å gå rundt

Lykke til

Endret 12. desember 2011 av Jeanetttt

[Inger88]

Tenk deg om mange ganger. Du burde vurdere nøye konsekvensene og om du virkelig ønsker å oppdra et barn alene.

[AnonymBruker]

Synes ikke det .. Er mye verre med de som lurer en uskyldig mann som ikke ønsker å bli far. Om man velger stork klinikken el en annen fertiliseringsklinikk så har man svarene klare før de dukker opp hos barnet. Er lett å dra til danmark, se på nitrogendunkene og fortelle om blomsten og bia - og hvorfor barnet har en donor og ikke en far.

Man blir selfølgelig alene -med de gleder og utfordringer som det innebeærer.. Ingen uenighet med partner. Ingen som legger beslag på annen hver jul, påske, vinterferie, høstferie osv. men heller ingen til å dele belastningen med.

Jeg tror uansett at gleden er LANGT større enn problemene. Og til ditt forsvar som alenemor i forhold til noen av de andre alenemødrene: Du ble ikke bare gravis -barnet ble ikke bare til fordi mor og far var uansvarlige, korttenkte og dumme: du ble gravid fordi du vikelig ØNSKET deg dette barnet.

[Gjest Solsmil]

jeg mener at det er en grunn til at man trenger en mann og en kvinne til å få barn, så jeg synes det er galt. Men er også enig i den over her som skriver at det er verre å lure en uskyldig mann til å bli far. Og galskap vet jeg ikke om jeg vil betegne det som ihvertfall.

[Gjest Solsmil]

Absolutt ikke galt!! ;-D Hvorfor skal ikke de som ønsker seg barn få det ? Å det kan jo ta tid å få barn på den måten, så bedre å sette i gang enn å vente altforlenge, mener jeg..

Det kan være tøft å få barn alene, men det er jo mange som er alenemødre og klarer det helt fint. Veninna mi er alene mamma til 2, er i full jobb og har ett lite hus. Hu klarer seg helt fint, og får alt til å gå rundt

Lykke til

Hvorfor skal ikke de som ønsker seg barn få det? Tjaa... for det første må man fra naturen sin side være en mann og en kvinne for å lage barn. Det er sikkert en grunn til det også. Det er dessuten ikke en menneskerett å få barn.

[Gjest Anne]

En dame jeg kjenner fikk virkelig panikk da hun tippa over til 30 årene. Hun hadde ingen partner og dro til Danmark og vips, gravid. Jammen var det stas, helt til hverdagen kom. Da hun gikk hjemme i permisjon sa jeg at nå må du bare nyte tiden, blir travelt når du skal jobbe og klare alt selv. Alle venninnene som liksom skulle hjelpe til var plutselig ikke tilgjengelig eller hadde tid. Det sa jeg til henne før hun fikk barnet at hun ikke måtte ta som en selvfølge at de kom til og være der heller.

Og jammen ble det sutring for at hun måtte fikse alt sjøl da hun startet og jobbe etter permisjon. Da fikk hun virkelig se hva det gikk i. Ungen har vært mye syk da den startet i barnehagen og har virkelig slitt for at noen skal ta seg av den når hennes sykedager var oppbrukt. Da var det klaging på at ingenting var tilrettelagt for enslige bla bla bla. Og ikke minst klaging på at hun rekker ikke alt i løpet av en dag lenger. Jeg drar litt på smilebåndet for hun har nok trodd at dette var jo ingen sak.

Tenk deg om, det er ikke bare kjekke dager. Tror mange har en himla stor forventning i svangerskapet at dette går jo fint, hverdagen kommer den. Men kom ikke her og klag etterpå......

[AnonymBruker]

eller galskap å få en unge uten en far (sperson)?

[AnonymBruker]

jeg mener at det er en grunn til at man trenger en mann og en kvinne til å få barn, så jeg synes det er galt. Men er også enig i den over her som skriver at det er verre å lure en uskyldig mann til å bli far. Og galskap vet jeg ikke om jeg vil betegne det som ihvertfall.

Hvorfor skal ikke de som ønsker seg barn få det? Tjaa... for det første må man fra naturen sin side være en mann og en kvinne for å lage barn. Det er sikkert en grunn til det også. Det er dessuten ikke en menneskerett å få barn.

TS her. Jeg respekterer din mening i det, men jeg er ikke enig i at mann og kvinne må være i lag for å få barn, fordi barnet mitt vil ha mange mannlige forbilder i livet sitt. Jeg har jo brødre som jeg ser mye til, og bestevennen min er mann.

Det jeg bekymrer meg for er å være alenemor. Men samtidig så føler jeg at å få barn og ha familie rundt seg er så viktig for meg at det er noe jeg må gjøre. Jeg vet jo at jeg har familie som er veldig flink til å hjelpe hverandre. Jeg har en niese og min mor elsker å passe på henne så foreldrene får litt fri av og til, og prater ofte om at vi må hjelpe hverandre i familien osv. Så jeg vet at jeg vil ha litt støtte fra andre.

[AnonymBruker]

En dame jeg kjenner fikk virkelig panikk da hun tippa over til 30 årene. Hun hadde ingen partner og dro til Danmark og vips, gravid. Jammen var det stas, helt til hverdagen kom. Da hun gikk hjemme i permisjon sa jeg at nå må du bare nyte tiden, blir travelt når du skal jobbe og klare alt selv. Alle venninnene som liksom skulle hjelpe til var plutselig ikke tilgjengelig eller hadde tid. Det sa jeg til henne før hun fikk barnet at hun ikke måtte ta som en selvfølge at de kom til og være der heller.

Og jammen ble det sutring for at hun måtte fikse alt sjøl da hun startet og jobbe etter permisjon. Da fikk hun virkelig se hva det gikk i. Ungen har vært mye syk da den startet i barnehagen og har virkelig slitt for at noen skal ta seg av den når hennes sykedager var oppbrukt. Da var det klaging på at ingenting var tilrettelagt for enslige bla bla bla. Og ikke minst klaging på at hun rekker ikke alt i løpet av en dag lenger. Jeg drar litt på smilebåndet for hun har nok trodd at dette var jo ingen sak.

Tenk deg om, det er ikke bare kjekke dager. Tror mange har en himla stor forventning i svangerskapet at dette går jo fint, hverdagen kommer den. Men kom ikke her og klag etterpå......

Helt enig i dette! Jeg ble uplanlagt gravid og valgte å bære fram uten noen farsfigur, fordi jeg trodde det skulle gå så greit å være alenemor. Ser jo så lett ut når alle andre driver med alenemødring. Ikke klager de heller, men hevder at barna er det beste som noen gang har hendt dem, og alt de lever og ånder for. Forstod etterhvert at det er et hav av forskjell på å være 80 % alenemor og 100% alenemor, og at mange mødre lyver så det renner av dem om hvor fornøyde de er med tingenes tilstand.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du skal regne med noen andre enn deg selv. Ting kan gå opp og ned, og det er greit nok at du har brødre og kompiser, men de er ikke faren. Jeg hadde aldri fått barn alene, jeg vet hvor slitsomt det er, til og med når jeg har mann. I tillegg er mitt barn skeptisk av natur, så det er ikke bare-bare å la andre passe henne. Til og med besteforeldrene liker hun ikke å bli passet av.

[mary-jane]

En dame jeg kjenner fikk virkelig panikk da hun tippa over til 30 årene. Hun hadde ingen partner og dro til Danmark og vips, gravid. Jammen var det stas, helt til hverdagen kom. Alle venninnene som liksom skulle hjelpe til var plutselig ikke tilgjengelig eller hadde tid. Det sa jeg til henne før hun fikk barnet at hun ikke måtte ta som en selvfølge at de kom til og være der heller.

Tenk deg om, det er ikke bare kjekke dager. Tror mange har en himla stor forventning i svangerskapet at dette går jo fint, hverdagen kommer den. Men kom ikke her og klag etterpå......

Dette har vel ingenting å gjøre med hvorvidt det er OK å oppdra et barn alene eller ikke. Det virker mer som denne damen tok seg litt vann over hodet. Man kan vel ikke "hvile på tanken" om at venninner stiller opp!

Når man bestemmer seg for å få barn skal det være for at man selv har tid til det. Klart er det greit med avlastning og barnevakt, men man skal jo ikke hvile på den tanken såpass at det resulterer i klaging over mamma-situasjonen om man ikke får den hjelpen man forventet

Jeg vil ikke dømme noen som velger å få barn alene, for det er så mange uplanlagte barn og barn som ikke har det bra i parforhold heller. Bedre å ha et ønsket barn hos 1 person, enn et barn som blir mishandlet og forsaket hos et par.

Enslige kvinner og menn, par med både samme kjønn og forskjellige kjønn - ingenting har noe å si så lenge ungen får kvalitet i oppdragelsen sin.

[AnonymBruker]

TS her. Jeg respekterer din mening i det, men jeg er ikke enig i at mann og kvinne må være i lag for å få barn, fordi barnet mitt vil ha mange mannlige forbilder i livet sitt. Jeg har jo brødre som jeg ser mye til, og bestevennen min er mann.

Det jeg bekymrer meg for er å være alenemor. Men samtidig så føler jeg at å få barn og ha familie rundt seg er så viktig for meg at det er noe jeg må gjøre. Jeg vet jo at jeg har familie som er veldig flink til å hjelpe hverandre. Jeg har en niese og min mor elsker å passe på henne så foreldrene får litt fri av og til, og prater ofte om at vi må hjelpe hverandre i familien osv. Så jeg vet at jeg vil ha litt støtte fra andre.

Påm nyehetene idag: ungdom som bor med eneforsørger tar eller prøver oftere å ta selvmord enn andre. Hvorfor gi ungen en dårligere sjanse for å klare seg fordi du "må/vil ha barn". Jeg synes det er egoistisk.

[AnonymBruker]

Påm nyehetene idag: ungdom som bor med eneforsørger tar eller prøver oftere å ta selvmord enn andre. Hvorfor gi ungen en dårligere sjanse for å klare seg fordi du "må/vil ha barn". Jeg synes det er egoistisk.

Her:

http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/307149

[AnonymBruker]

Påm nyehetene idag: ungdom som bor med eneforsørger tar eller prøver oftere å ta selvmord enn andre. Hvorfor gi ungen en dårligere sjanse for å klare seg fordi du "må/vil ha barn". Jeg synes det er egoistisk.

Er dette barna til ufrivillige unge foreldre, som bor i fattige bystrøk?

[Gjest happy_me]

Jeg synes det skal være siste utvei i så fall, da den biologiske klokken begynner og tikke.

Det er vanskelig å være alenemor. Men har en økonomien på stell og et godt støtteapparat rundt seg så ser jeg ikke problemet.

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke finne noe annet å bruke livet til? Mia Svare er min store heltinne. Hun ville aldri klart å gjennomføre et slikt prosjekt om hun hadde vært alenemor.

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1008092.ece

http://mia.krsjan.com/#home

Håper Mias prosjekt kan få øynene til noen av dere opp for hvor sinnsykt egoistisk den obsessive verpesjuken deres er. Å lage nye barn med donorsæd framfor å hjelpe noen av de stakkars barna som allerede finnes Det finnes nok av barn der ute som trenger en liknende type hjelp som den Mia klarte å yte. Sett igang!

[AnonymBruker]

Er dette barna til ufrivillige unge foreldre, som bor i fattige bystrøk?

Du får lese studien og se. Jeg har ikke hatt tid til det enda. Uavhengig av studien synes jeg det er egoistisk.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt lyst å få barn, men så er jeg så redd for at jeg aldri møter den rette personen. Er det galskap å dra til Danmark for å bli gravid hos Storken, hvis man ikke har partner?

Nå er jeg fremdeles ung, men tenk om jeg finner den rette. Mest sannsynlig så er den rette for meg en kvinne, så da kan vi ikke få barn i lag likevel.

Du sitter med akkurat de samme tankene som meg! Jeg vurderer også å dra til Danmark. Tenker også på om det er galskap å bli alenemor med vitende og vilje, men jeg kommer vel fram til at: Nei, galskap er det ikke, men man bør tenke seg nøye om først. Ønsker man virkelig det store ansvaret helt alene? Selvsagt kan man få støtte fra familie og venner, men man kan ikke belage seg på det. De har sine egne liv å leve. Så man har ansvaret 100 % alene.

Og så er det massevis av andre ting å vurdere, selvsagt! Jeg er iallefall inne i en tankeprosess nå.

Jeg mener også som en annen bruker har sagt i tråden at det må da være bedre å dra til Storken og få et barn som er så ønsket at man valgte den løsningen, enn å f.eks fly på byen eller at barnet er et uhell ... Når det er sagt, de barna får det vel også som oftest bra, og er ønsket når de først er et faktum, men jeg ser for meg at man har en stor motivasjon og et sterkt ønske i utgangspunktet hvis man drar til Storken.

Hvorfor ikke finne noe annet å bruke livet til? Mia Svare er min store heltinne. Hun ville aldri klart å gjennomføre et slikt prosjekt om hun hadde vært alenemor.

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1008092.ece

http://mia.krsjan.com/#home

Håper Mias prosjekt kan få øynene til noen av dere opp for hvor sinnsykt egoistisk den obsessive verpesjuken deres er. Å lage nye barn med donorsæd framfor å hjelpe noen av de stakkars barna som allerede finnes Det finnes nok av barn der ute som trenger en liknende type hjelp som den Mia klarte å yte. Sett igang!

Jeg leste øverste linken om Mia. Flott det hun gjør! Det kan jo hende at hun ønsker seg egne barn når hun blir eldre hun også, og kanskje hun også ville valgt Storken hvis hun ikke hadde en partner å få barn med? Siden hun er så glad i barn fra så ung alder, så er det jo naturlig å tenke seg at hun vil ønske å ha sine egne en dag.

Jeg synes forøvrig ikke at det Mia gjør har så mye med "den obsessive verpesjuken" å gjøre. Hvis man klarer å bli lykkelig ved å hjelpe andre barn ute i verden, så er det kjempefint og flott, og jeg er enig i at vi trenger det. Det er sant at det er nok av barn i verden som har det vondt. Allikevel gjør ikke det at jeg klarer å slippe ønsket om et eget barn - ikke når Storkklinikken faktisk finnes som et trygt alternativ til å skaffe seg barn alene på. Så sånn sett er jeg kanskje egoistisk, men å ønske seg egne barn er jo egoistisk. Og sånn er det for de som får barn innad i et par også. Egentlig er det vel ikke så mange noble grunner til å ønske seg egne barn, tenker jeg ...

Det var noe av det jeg tenker rundt dette! Lykke til med tankeprosesses, TS

[Gjest imli]

Då må du i alle fall forberede deg på at det kjem til å bli ufatteleg slitsomt.

Å vera åleine om omsorgen for barn er veldig krevande sjølv når ungane er hjå far/mor annakvar helg. Tenkj viss du får eit funksjonshemma barn? Nei, tenkj deg GODT om!