AnonymBruker Skrevet 11. desember 2011 #1 Skrevet 11. desember 2011 I det siste så skal det ingenting til for å irritere meg, hjemme. På jobb er jeg den gode gamle som jeg alltid har vært. Mens hjemme, så kan jeg være sur dagen lang. Grunnen kan være f.eks at mannen ikke har tatt oppvasken, at jeg må mase på han for at han skal ta ansvar hjemme. At han ikke tar initiativ til noen ting, han eier ingen "drive" lenger, han har ingen interesser, gidder ingenting. Alt han gjør er å sitte i sofaen og ikke gjøre en dritt. Jeg må DRA han ut av huset for å finne på noe en gang i blant. Og helst vil han sove til langt på dag. Ikke barberer han seg heller, han ser ut som en huleboer, bokstavelig talt. Og det er ikke fordi han har lyst til å se slik ut og syns det er kult, nei grunnen er fordi han ikke gidder. Det er alltid jeg som tar styringen når det gjelder barnet, uansett hva det er snakk om. Mating, leggetid osv. Hvis jeg ikke sier noe, så får han ikke mat i tide eller han blir ikke lagt før det er kjempesent. Skal det være nødvendig? Jeg blir så sinna. Orker ikke leve med en så inn i he***te initiativløs mann. Og jeg sier det til han, titt og ofte! Og han sier til meg at han heller ikke vil leve slik. Men han gjør jo ingenting med problemet. Hvorfor gjør han ingenting? Altså, grunnen til at jeg er irritabel er mannen jeg bor med. Vi har et barn på 1 år, og jeg tenker ofte at jeg blir mer og mer usikker på om vi egentlig blir gamle sammen, og tviler til tider på at vi hadde vært sammen idag om det ikke hadde vært for sønnen vår. Jeg tror også kanskje at følelsene mine for han forsvinner mer og mer for hver dag som går. Jeg har bare lyst til å gråte. Sitter nå med en stor klump i halsen, jeg er så sliten av å ha et sånt rotehus, og er så lei av å være "mammaen" hans, og å være sliten og lei hele tiden pga noe som i utgangspunktet ikke burde vært et problem. Han er en voksen mann, og burde ha vett til, og være voksen nok i hodet til å ta tak i seg selv og gjøre noe annet enn å bare la problemene suse forbi. Måt bare få ting litt ut. Er så lei
Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2011 #2 Skrevet 11. desember 2011 Få ham til legen. Høres ut som depresjon. Og så bestiller du time til mekling/parterapi. Da har du i alle fall tatt noen steg videre. 4
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2011 #3 Skrevet 11. desember 2011 Få ham til legen. Høres ut som depresjon. Og så bestiller du time til mekling/parterapi. Da har du i alle fall tatt noen steg videre. TS her- har prøvd begge deler. men han bare ler, og syns det er tåpelig av meg å tro noe sånt. Jeg tror jo på han når han sier han ikke er deprimert, hvorfor skulle han lyve om noe sånt? Parterapi har jeg også foreslått, men det vil han heller ikke. Han påstår han vet hva osm blir sagt der og syns det er unødvendig. i tilleggg så er svaret hans "fordi jeg gidder ikke"...... Det sårer.
Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2011 #4 Skrevet 11. desember 2011 TS her- har prøvd begge deler. men han bare ler, og syns det er tåpelig av meg å tro noe sånt. Jeg tror jo på han når han sier han ikke er deprimert, hvorfor skulle han lyve om noe sånt? Parterapi har jeg også foreslått, men det vil han heller ikke. Han påstår han vet hva osm blir sagt der og syns det er unødvendig. i tilleggg så er svaret hans "fordi jeg gidder ikke"...... Det sårer. Hør, du skal IKKE foreslå. Du skal FORLANGE. Årsak; dersom han har noe som helst respekt for deg og dine følelser, og ønske om at dere skal ha det bra. At du skal føle at han faktisk bryr seg, og ikke bare sier det. Så stiller han for faen opp uten å mukke, eller så kan han pakke sokkene sine og reise hjem til sin mor. 1
Inx Skrevet 11. desember 2011 #5 Skrevet 11. desember 2011 Tipper dere begge er slitne på grunn av puddingen (ungen). Noen mulighet for at dere kunne lånt den bort til besteforeldre eller noe sånt en uke eller to?
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2011 #6 Skrevet 11. desember 2011 Hør, du skal IKKE foreslå. Du skal FORLANGE. Årsak; dersom han har noe som helst respekt for deg og dine følelser, og ønske om at dere skal ha det bra. At du skal føle at han faktisk bryr seg, og ikke bare sier det. Så stiller han for faen opp uten å mukke, eller så kan han pakke sokkene sine og reise hjem til sin mor. jeg har sagt det også, at jeg syns han skal stille opp for familien sin. men....... Tipper dere begge er slitne på grunn av puddingen (ungen). Noen mulighet for at dere kunne lånt den bort til besteforeldre eller noe sånt en uke eller to? for min del så har dette ingenting med ungen å gjøre. det er ikke den minste, men den største ungen som gjør meg sliten, mannen. Synes i såfall det er merkelig hvis han skal bli så sliten etter å ha vært far i et år, alt for sliten til å ta vare på hjemmet og familien sin, når jeg som har bært dette barnet i 9 mnd, født det, ammet det, hadd fullt ansvar som "alenemor" mens han har jobbet offshore, ikke har problemer med å gjøre noe for at hjemmet skal være et koselig sted å komme hjem til. Hvorfor skal det være så vanskelig? Jeg har nok heller ikke så veldig tro på at en ferie vil hjelpe. Kanskje der og da, men den samme driten venter på meg når jeg kommer hjem igjen... ts
Gjest Hingsten Skrevet 11. desember 2011 #7 Skrevet 11. desember 2011 Løsningen er rimelig enkel: Du trenger real omgang med PIKK. God pikk. Pikk som får deg til å se stjerner.
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2011 #8 Skrevet 11. desember 2011 Løsningen er rimelig enkel: Du trenger real omgang med PIKK. God pikk. Pikk som får deg til å se stjerner. kunne gjerne tenkt meg det ja, men litt vanskelig når man ikke har sex lengre heller. Lysten mi har vært borte en god stund :/ ts
Inx Skrevet 11. desember 2011 #9 Skrevet 11. desember 2011 jeg har sagt det også, at jeg syns han skal stille opp for familien sin. men....... for min del så har dette ingenting med ungen å gjøre. det er ikke den minste, men den største ungen som gjør meg sliten, mannen. Synes i såfall det er merkelig hvis han skal bli så sliten etter å ha vært far i et år, alt for sliten til å ta vare på hjemmet og familien sin, når jeg som har bært dette barnet i 9 mnd, født det, ammet det, hadd fullt ansvar som "alenemor" mens han har jobbet offshore, ikke har problemer med å gjøre noe for at hjemmet skal være et koselig sted å komme hjem til. Hvorfor skal det være så vanskelig? Jeg har nok heller ikke så veldig tro på at en ferie vil hjelpe. Kanskje der og da, men den samme driten venter på meg når jeg kommer hjem igjen... ts Så far har altså ikke lov til å være sliten og lei. Da er det vel like greit at dere skiller lag, du har jo ingen respekt for ham i det hele tatt.
Mr.Omg Skrevet 11. desember 2011 #10 Skrevet 11. desember 2011 Han virker helt klart deprimert (ut i fra det du skriver her). Vis han tråden her, kanskje han får opp øynene hvis han ser hva andre sier om han. Gjør som Gjest over her sier, forlang at dere går til terapi. Enten han alene eller begge to i parterapi. Han kommer til å ødelegge familien hvis han fortsetter sånn som han gjør nå.
AnonymBruker Skrevet 11. desember 2011 #11 Skrevet 11. desember 2011 Så far har altså ikke lov til å være sliten og lei. Da er det vel like greit at dere skiller lag, du har jo ingen respekt for ham i det hele tatt. Det har han vel, men jeg syns han har mye mindre grunnlag. Han har jobbet, hatt mye fri fra barnet siden jeg har tatt det meste ansvaret fra han ble født. Han har alltid hatt mer "fri" enn meg, og har sluppet unna mye her i huset. Alt for mye. Kanskje er respekten på tur vekk, men da må jeg få lov til å si at ha har seg selv å takke. Han har fått sjanse til å ordne på problemet med å bli med på parterapi de gangene jeg har foreslått det. Har også foreslått legetime, fordi jeg har trodd han har vært deprimert. Men han driter jo i alt jeg gjør for å prøve å hjelpe denne familien her. Når det egentlig er hans oppgave, når problemet her ligger hos HAN, ikke meg. ts 1
Gjest happy_me Skrevet 11. desember 2011 #12 Skrevet 11. desember 2011 Det har han vel, men jeg syns han har mye mindre grunnlag. Han har jobbet, hatt mye fri fra barnet siden jeg har tatt det meste ansvaret fra han ble født. Han har alltid hatt mer "fri" enn meg, og har sluppet unna mye her i huset. Alt for mye. Kanskje er respekten på tur vekk, men da må jeg få lov til å si at ha har seg selv å takke. Han har fått sjanse til å ordne på problemet med å bli med på parterapi de gangene jeg har foreslått det. Har også foreslått legetime, fordi jeg har trodd han har vært deprimert. Men han driter jo i alt jeg gjør for å prøve å hjelpe denne familien her. Når det egentlig er hans oppgave, når problemet her ligger hos HAN, ikke meg. ts Hvorfor er du så sikker på at problemet ligger hos HAM? Vi kjenner kun din side av historien, og det er jo også mulig både du og vi kunne blitt overrasket om han først kom med sin versjon. Tror kommunikasjon er problemet her også jeg. Håper det ordner seg
Gjest SummerJudith Skrevet 11. desember 2011 #13 Skrevet 11. desember 2011 Stakkars mann haha :D typisk kvinner
Gjest Gorgonzola Skrevet 11. desember 2011 #14 Skrevet 11. desember 2011 Han virker helt klart deprimert (ut i fra det du skriver her). At det var? Han virker deprimert? Mitt råd - dump ham, han fortjener noe(n) bedre.
Snikkesnakka Skrevet 11. desember 2011 #15 Skrevet 11. desember 2011 Hvorfor er du så sikker på at problemet ligger hos HAM? Vi kjenner kun din side av historien, og det er jo også mulig både du og vi kunne blitt overrasket om han først kom med sin versjon. Tror kommunikasjon er problemet her også jeg. Håper det ordner seg Nettopp, kommunikasjon. Men hvis hun foreslår parterapi for å få hjelp med kommunikasjonen og forholdet, og han nekter... Uansett hva som er hans side av historien, så blir det for dumt om han motsetter seg parterapi. Det er ganske tydelig at hun ikke orker så mye mer, slik situasjonen er nå. Stakkars mann haha :D typisk kvinner At det var? Han virker deprimert? Mitt råd - dump ham, han fortjener noe(n) bedre. Stakkar mann? Han fortjener noe bedre? Ja, vi hører bare én side av situasjonen her. Men jeg må si dette er en veldig, veldig velkjent situasjon for meg. Hadde det tidligere på samme måte, jeg var lut lei av å ha en stor, sutrende guttunge i huset. Giddaslaus, null initiativ, negativ til alt, måtte mases på for å bidra i husholdningen. Møkk lei, ble jeg. Og tok konsekvensen av det.
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2011 #16 Skrevet 12. desember 2011 Nettopp, kommunikasjon. Men hvis hun foreslår parterapi for å få hjelp med kommunikasjonen og forholdet, og han nekter... Uansett hva som er hans side av historien, så blir det for dumt om han motsetter seg parterapi. Det er ganske tydelig at hun ikke orker så mye mer, slik situasjonen er nå. Stakkar mann? Han fortjener noe bedre? Ja, vi hører bare én side av situasjonen her. Men jeg må si dette er en veldig, veldig velkjent situasjon for meg. Hadde det tidligere på samme måte, jeg var lut lei av å ha en stor, sutrende guttunge i huset. Giddaslaus, null initiativ, negativ til alt, måtte mases på for å bidra i husholdningen. Møkk lei, ble jeg. Og tok konsekvensen av det. Ja hva skal man gjøre når mannen ikke vil gjøre noe for å hjelpe familien, fordi han rett og slett ikke gidder? Jeg ser for meg nå at dette forholdet varer IKKE lenge, begeret er fullt, og det skvulper over hver dag. Jeg vil virkelig ikke være en masete kjerring, og sur og lei hele tiden, fordi det går jo utoven barnet vårt. Og jeg får så dårlig samvittighet, vi krangler ofte, høylytt, slemrer dører og jeg lurer egentlig på hva naboene tenker. Jeg er sur og forbannet på ham i en evighet etterpå, og det kan vare flere dager. Jeg er så sint, orker ikke trynet på fyren akkurat nå. Kun pga en liten bagatell-krangel i morges..... Hvorfor er det slik? Er følelsene mine helt borte?? ts
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2011 #17 Skrevet 12. desember 2011 Hadde det tidligere på samme måte, jeg var lut lei av å ha en stor, sutrende guttunge i huset. Giddaslaus, null initiativ, negativ til alt, måtte mases på for å bidra i husholdningen. Møkk lei, ble jeg. Og tok konsekvensen av det. btw, hva gjorde du/dere med det? Greide han å forandre seg? ts
Inger88 Skrevet 12. desember 2011 #18 Skrevet 12. desember 2011 Jeg synes som det kan virke som han er deprimert, men ikke vill/tør innrømme. Det kan skyldes at han synes det er tabu etc. Kanskje du kunne sette deg ned med han og forklare at det ikke er noe nederlag/skam å være deprimert og at skal familie livet funke så må dere kunne kommunisere og begge bidra.
Mr.Omg Skrevet 12. desember 2011 #19 Skrevet 12. desember 2011 (endret) At det var? Han virker deprimert? Mitt råd - dump ham, han fortjener noe(n) bedre. Derfor syn jeg at han virker deprimert: - Han tar ikke ansvar for familien - Han tar ikke initiativ til noen ting, gidder ingenting - Han eier ingen "drive" lenger - Han har ingen interesser - Alt han gjør er å sitte i sofaen og ikke gjøre en dritt. TS må dra han ut av huset for å finne på noe en gang i blant. - Han vil helst han sove til langt på dag. - Han har sluttet å barbere seg fordi han ikke gidder - Han ser ut som en huleboer, så han tar jo tydeligvis ikke vare på seg selv heller. - Han er klar over at han er sånn, og sier selv at han ikke ønsker å leve sånn. Dette er ikke sunn oppførsel hos en voksen familiemann. Og siden det er han som ikke vil gå i terapi, så vil jeg si at det er hun som fortjener bedre. Endret 12. desember 2011 av Mr.Omg
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2011 #20 Skrevet 21. desember 2011 Det høres ut som dere begge ville vært tjent med å avslutte forholdet. Det er åpenbart et eller annet som er galt et sted, og så lenge ikke begge er innstilte på å fikse det, er det lite som kan gjøres for å bedre situasjonen...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå