Karakterer

[Gjest Poirot]

Hun rekker opp hånda hele tiden og vil svare, men så snart noen andre rekker opp hånda blir de heller spurt, synes det også er litt feil.

Si meg- har du observert henne på skolen? Eller tar du alt hun sier for god fisk?

Det er en treningssak å følge sosiale spilleregler, eks å ikke kommentere alt mulig tull, hele tiden vise at man kan mer enn andre ved å gå utenom tema osv. Og uansett har hun gode karakterer. + og - vil ikke stå på karakterkortet uansett. De færreste er best hele livet. En eller annen gang går man på en smell.

[Gjest him]

Da jeg gikk på skolen (100 år siden - så det er ikke sikkert det stemmer nå ) fikk vi 2 standpunktkarakterer (til jul og til påske) og endelig karakter for det året (alt skrevet i karakterboken) Det var ikke lov for en lærer å gå ned mer en 1 karakter fra jul til påske, det vil si det var sikkert mulig men da måtte det en god del til (evaluering fra andre andre lærere elns?) det var i alle fall mye byrokrati rundt det. Og det er jeg helt enig i. Det er noe fundumentalt galt hvis en person får 6 i standpunkt til jul og 3 til påske - da bør det ha skjedd noe! "Oppgradering" av karakteren var derimot ikke noe problem, men det var uhyre sjeldent at noen gikk opp mer en en karakter uansett..

Ellers må jeg si at jeg skjønner både henne og læreren. Læreren er nødt til å forholde seg til en hel klasse - kanskje betyr dette i enkelte tilfeller at han eller hun, er nødt til å fremstille ting på en forenklet måte for at alle elevene skal henge med (Det er forskjell på å forstå "de 10 bud" og "Norges lover" selv om begge omhandler mye av det samme ) Siden jenta er flink ønsker kanskje hun å belyse alle detaljene og alle om/hvis/men som er rundt saken. Har selv opplevd dette og det er frustrerende: fordi alle har rett, men på forskjellige "plan". Siden jenta går i 8 klasse er det på en måte mye forlangt at hun skal sette seg inn i de "pedagogiske" sidene av undervisningen (feks at læreren spør elever som sjeldent rekker opp handen) i tillegg til selve faget. Samtidig er det sikkert frustrerende for læreren hvis han har en elev som feks "avslører" det "rette svaret" før resten av klassen får tid å tenke seg om..

Ofte opplever ungdommer i den alderen seg som universets sentrum - de har på mange måter ikke mulighet til å forstå at feks andre i klassen har behov for en annen type undervisning enn dem selv. Sist men ikke minst: lærerne er også mennesker, de - som alle andre - kan bli flau hvis de blir tatt i å gjøre en feil, de kan bli sinte og irriterte. Dette er 100% menneskelig! Hvis jenta de er så flink som hun høres ut som, er det flott at hun oppdager dette i ungdomsskolen og ikke i sin første jobb når hun kritiserer sjefen sin i et møte

Hvis det hadde vært mitt barn hadde jeg fokusert på vi snakket om hva som skjedde på skolen og at jeg stilte spørsmål som: "Hvorfor tror du læreren gjorde det", "Hvorfor tror du at læreren sa det" osv osv.

[Gjest Anonymous]

Man vil vel gjerne høre de elevene man er mest usikre på. Så det at din datter ikke blir hørt så ofte betyr vel bare at læreren vet hva hun kan.

[Gjest Brunhilde]

Så syns jeg du, trebarns mamma (det heter forresten trebarnsmamma) - skal ta i betraktning at gjennomsnittskarakteren i 8 klasse er 3. med andre ord ligger din datter høyt.

At hun stadig kommenterer og retter på læreren kan umulig bare være frustrerende for læreren, det må være et sant mareritt for resten av klassen også!

Kanskje du bør ta en prat med BÅDE lærer og sosiallærer for å kartlegge hennes sosiale intelligens? Ofte syns jeg det kan virke som at det barna som er ekstremt skoleflinke er lite flinke i sosiale sammenhenger.

Dessuten tror jeg kanskje ambisjonen om høye karaterer kommer fra et helt annet sted enn jenta selv?

[Gjest Turi]

Hun rekker opp hånda hele tiden og vil svare, men så snart noen andre rekker opp hånda blir de heller spurt, synes det også er litt feil.

For å bringe litt matte inn i norsktimene til din datter

Læreren har 20 elever

Læreren spør 60 spørsmål i løpet av 5 skoletimer en uke

Din datter rekker opp hånden på samtlige spørsmål, og har alltid rett svar.

Dersom hun da blir spurt av læreren 3 ganger, har hun svart på "sin andel" av spørsmålene. Allikevel er det 57 ganger hun ikke blir spurt, og det er disse hun forteller deg om.

Er det klokt av læreren å ikke la henne svare oftere? Kanskje ikke. Kanskje burde hun få svare på 6 spørsmål fordi hun er så flink. Allikevel er det 54 spørsmål hun kan svaret på, der hun blir utålmodig med sine medelever som ikke kan svare, utålmodig med læreren som hun syns er urettferdig, og hun mener at om hun hadde fått svare ville hun fått bedre karakter, så hun klager til deg.

Det som er viktig å forstå, er at læreren har ansvar for alle de 20 elevene. Dersom din datter får svare på halvparten av spørsmålene - som kanskje ville gjort henne fornøyd - ville sannsynligvis ikke de andre elevene lenger gidde å rekke opp håndenselv når de hadde svaret...

Jeg syns du skal være stolt av datteren din, hun virker både faglig sterk og som en person med pågangsmot. Men neste gang hun lurer på noe, la henne snakke med læreren selv, ikke vær bufferen hennes. Om hun tok motet til seg, snakket med læreren, fikk en forståelse for hva som skjedde direkte i interaksjon med den som kan påvirke det (og som er objektiv ), ville det kanskje hjelpe henne til å oppnå den lenge etterlengtede femmeren....

Lykke til!

[trebarns mamma]

Si meg- har du observert henne på skolen? Eller tar du alt hun sier for god fisk?

Nei læreren sa det

[trebarns mamma]