Karakterer

[trebarns mamma]

Er det noen lærere her?

Jeg har en datter i 8. klasse som er misfornøyd med karakter boka si.

Hun har bare 5 og 5/6 i norsk hovedmål, men i muntlig får hun 4.Hun er med i timene og vil svare men lærerne tar bare de som svarer skjeldent.

I et annet fag har hun 6/5- 5+ og en 5 -, der får hun svak 5 i karakterboka......kan dette stemme.

Hva legger lærerne til grunn når de skriver karakter, trodde det var prøvene de gikk etter.

Takk for svar, skal ringe læren men må bare høre litt før jeg sier noe.

[Gjest Ethereal]

Du bør spørre læreren i det aktuelle faget; som oftest har en lærer vurderingskriterier som h*n går utfra når elevenes prestasjoner blir vurdert. Karakteren i muntlig norsk er avhengig av flere faktorer; framføringer, presentasjoner, prøver, aktivitet i timene, osv. Av og til kan en elev ha urealistiske forventninger til karakterer og egen innsats. Og en firer er en helt OK karakter, faktisk (jeg er tidligere norsklærer i 8.klasse selv)

Men snakk med faglærer, da kan du få nærmere forklaring

[Gjest Poirot]

Jeg vet at mange lærere setter litt lavere karakterer i første termin for at elevene skal ha noe å jobbe mot. Imidlertid er jo dette så gode karakterer uansett at jeg ikke helt skjønner hvorfor du ønsker å snakke med læreren.

[manji]

Hva er det som er topp karakter i ungdomskolen forresten.

1 eller 6? Vi hadde jo så fine bokstaver da jeg gikk der.

[chimp]

6 er på topp!

......der oxo!

[Gjest Ethereal]

I ungdomsskolen har man (siden 1997) tallkarakterer fra 1 til 6, hvor 6 er best. Imidlertid er karakteren 1 også ståkarakter, i motsetning til på videregående.

Og: karakteren settes ikke KUN på bakgrunn av resultatene på evt. prøver, men som en helhetsvurdering av prøver, evt. prosjekter, forståelse og modenhet i faget.

Av og til kan man oppleve at lærere "kjøpslår" på karakterer hvis en elev ligger på vippepunktet i flere enn ett fag. Da blir gjerne karakteren i det ene faget satt opp og i det andre satt ned. Men det har jeg aldri gjort selv...

[Pip]

Eg trur munnlege karakterar òg har noko med engasjement og interesse å gjere... Altså, det å rekke opp handa for å svare på spørsmål treng jo ikkje vere det same som å vise stor interesse for faget...?

Dessutan er karakterar i ung.skulen (heldigvis!) eit produkt av mykje meir enn berre skriftlege prøvar, så ein kan aldri rekne seg fram til karakteren sin ved å sjå på prøveresultat. Som andre nemner her: Porsjekt, framføringar, eigenaktivitet, vilje til å hjelpe andre etc.

Viss dottera di går i 8. klasse, er det vel ingen karakterar som er teljande for henne i år allikevel, og i alle fall ikkje i norsk, så eg trur nok ikkje eg hadde teke bryet med å snakke med læraren... Men det er jo opp til deg!

[trebarns mamma]

Jeg snakket med læreren.Hun er veldig flink på skolen, men er veldig fæl til å komme inn på andre ting i timen en det som har med faget å gjøre.Karakteren er satt lav for at hun skal jobbe seg oppover, noe hun har kapasitet til.

Men hun tar dette som et nederlag, kun det beste er godt nok for henne.

Men snakket med ho nå og forklarte hvorfor det er slik, og at hun må begynne å konsentrere seg om det som det blir snakket om i timene.

Hun sier læreren ikke liker at hun retter på feil han gjør.......(samme problemet var det på barneskolen)

Læreren sa til meg at hun kommenterer veldig mye.

Er det slik at dere lærere ikke liker at barna tar dere i feil?

[bluebird]

Er det slik at dere mødre tror at barna deres er ufeilbarlige?

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg er ikke lærer, men jeg kan godt forstå at "kommentarer" eller "rettinger" blir sett på som forstyrrende utenomsnakk som ikke har med temaet å gjøre. Dersom det er historie det er snakk om, og læreren sier feil årstall, er det selvfølgelig riktig av dattera di å si fra, men hvis han f.eks staver noe feil eller sier noe på en litt rar måte, blir det "feil" å si fra. Samme i matte, hvis læreren regner feil er det en ting, men hvis det er en kommafeil i oppgaveteksten, så er det bare tull. Tenk med deg selv om noen skulle rette på noe du sier, som egentlig ikke er relevant for diskusjonen du er inne i.

Kanskje det kommer av at hun har vanskelig for å konsentrere seg, fordi hun ikke får utfordringer nok i timen? Jeg hadde det problemet på ungdomsskolen. Kunne sikkert hatt 6 i matte, f.eks, men jeg kjeda livet av meg og holdt på med andre ting i stedet for å svare på spørsmål og regne fler oppgaver. Det er ikke nok av læreren å si at hun har noe å jobbe mot hvis hun får en "lavere" karakter enn det hun har fortjent, hvis jenta egentlig trenger bekreftelse på at hun er flink. Hun vet sannsynligvis ikke hva det er hun gjør feil... Eller hun skjønner det ikke selv om du forklarer det - for det virker riktig for henne å "pirke" i ting som læreren eller andre elever sier. Da er hun smartere enn dem, på en måte, og flink jente.

Ble langt og vanskelig dette, men jeg synes dere bør ta dere en prat alle tre (du, læreren og dattera di), og forklare for henne hva som er problemet. Det hjelper fint lite om du og læreren forstår problemet, men ikke jenta selv.

Sånne ting er grunnen til at jeg mener at ungene burde lære å diskutere saklig på skolen. Det er det ingen som kan lenger... ikke jeg heller...

[VesleBråka]

I min klasse var det flere jenter som brukte tiden til å knipe læreren i tullefeil - de skjønte ikke akkurat hva en bokstav var på tavla og prøvde ikke heller, de pirket på kommafeil på tavla osv. Veldig forstyrrende og torpederte hele undervisninga. De fikk ikke med seg så mye annet da..

Jeg er enig i at lærere ikke skal gi beste karakter i første semester. Da kan man begynne å hvile på sine laurbær. En god standpunktskarakter krever god innsats gjennom hele året. Og jeg tror kanskje datteren din må venne seg til at "kun det beste er godt nok for henne" ikke alltid funker som livsmotto.. lite realistisk at hun i årene fremover vil få 6 i alle fag, selv om hun får det på ungdomsskolen. Og like viktig som å lære seg faget, er jo å lære seg gode lærevaner.. å legge ned jevn innsats over tid for å få den ultimate belønningen. 6'ere bør ikke henge for løst, synes ivertfall jeg.

[Gjest Læreren]

Skrevet: Ons Des 17, 2003 19:32 Tittel:

--------------------------------------------------------------------------------

Sitat fra trebarnsmamma:

"Hun sier læreren ikke liker at hun retter på feil han gjør.......(samme problemet var det på barneskolen)

Læreren sa til meg at hun kommenterer veldig mye.

Er det slik at dere lærere ikke liker at barna tar dere i feil?"

Dette minner meg om noe en kollega fortalte meg om en gang. Klassen hadde om USA, og han begynte å snakke om USAs 50 stater. Høylydte protester fra noen av elevene. Det var jo 52 stater i USA! Samme hva han sa, ville de ikke tro på ham, for dette hadde de jo lært av frøken på barneskolen, som tydligvis hadde en høy stjerne. (Dette var også en 8. klasse) Læreren måtte avskjære diskusjonen, for det gikk jo ut over framdriften i timen, med å si at dette er fakta, som man ikke kan diskutere. "Dere får heller ringe til USAs ambassade når dere kommer hjem."

Elevene var selvsagt helt sikker på at læreren var "dum", og ikke likte å bli rettet på, slik som trebarnsmammas datter påstår om sin lærer. (Har du forresten spurt henne om hvilke feil hun tar ham i?)

Elevene i denne historien protesterte ikke mer det året.........

[VesleBråka]

USA har da 52 stater?? Arizona, Alabama, [...] Afghanistan og Irak!

[Joplaya]

Du sier hun er misfornøyd med karakterboken. Og hun har bedre karakterer på prøver enn i boken. Bygg videre på akkurat det, hos din datter. Prøv å gjøre henne glad og stolt over at hun faktisk er skoleflink! Krakterer er ikke alt. Og som sagt tidligere: det vil gi henne noe å jobbe mot!

Jeg opplevde noe lignende på videregående hvor jeg fikk 6-, 5+++, 6/5 osv. Ja, han skrev faktisk flere pluss etter hverandre! Sånn gikk det. Jeg ble lei av at han viste at jeg hadde alle svar rette, men likevel ikke fikk full pott. Jeg fikk ene prøven revurdert av en annen lærer, som ikke ga meg en karakter i det hele tatt, men skrev et notat til min lærer angående hvordan å gi en sekser... Piffen forsvant mer og mer ut av meg. På siste prøven det året gadd jeg ikke lese og jukset til og med bare for å få en firer, for jeg visste jeg ville da få 5 i standpunkt uansett. Snakk om å ta bort motivasjonen...

Hadde han gitt meg bare ett pluss på prøvene i stedet for tre stk av dem, hadde jeg tatt det hele fint og ikke tenkt noe mer over det. Men når det står R+ og R++ på alle svar, begynner man jo å lure på hvor sekseren blir av. Og når han i tillegg leser opp mine svar som fasit foran hele klassen. Vel, jeg var rimelig forbanna på slutten av det året.

[Gjest lekebøll]

VB

[Thomas]

KArakterer er tull og lærerer bør skytes!

[trebarns mamma]

Nå hvet ikke jeg hva det er hun sier og kverulerer mot da, men jeg mener at en elev skal ha rett til å si fra hvis det er noe eleven er uenig i.

Det er akkuret det jeg er redd for at dette skal ta piffen fra henne, det at hun får gode karakterer på prøver, men dårligere i standpunkt.Skal ta dette opp på neste konferanse time, får la det ligge og se hvordan det går etter jul.

Hun rekker opp hånda hele tiden og vil svare, men så snart noen andre rekker opp hånda blir de heller spurt, synes det også er litt feil.

Og jeg tror ikke jeg har feilfrie barn selv om de er god på skolen og flinke i mye.

For feilfrie barn tror jeg ingen har

[Ylajali]

Når hun er en av de som kanskje er mest aktiv i timene, så er det jo ikke så rart at lærerne forsøker å la de som ikke er det få slippe til?

[Gjest Læreren]

Så sant, så sant, Veslebråka, men dette var før okkupasjonen av både Afghanistan og Irak.....:-)

[Pip]

Det er akkuret det jeg er redd for at dette skal ta piffen fra henne, det at hun får gode karakterer på prøver, men dårligere i standpunkt.Skal ta dette opp på neste konferanse time, får la det ligge og se hvordan det går etter jul.

...men er ikkje det BRA då? At ho ikkje automatisk får toppkarakter i standpunkt fordi ho scorar bra på skriftlege prøvar? I grunnskulen legg ein faktisk (som sagt) vekt på MYKJE meir enn skriftlege arbeid - heldigvis!

Og eigentleg synst eg det er godt at ho har noko å strekkje seg mot - noko ho kan bli betre i - til dømes å konsentrere seg i timane.

(Ville jo i alle fall vore rart viss ho fekk toppkarakter når ho ikkje er 'til stades' i undervisninga...?)

Synst forresten det er litt rart at du som mor engasjerer deg så veldig utan å inkludere dotter di. Var eg deg, ville eg bedt henne sjølv å kontakte læraren for å få vite grunnlaget for standpunktkarakteren - då vil ho kanskje få ei betre forståing av situasjonen sjølv òg.