Har du blitt avvist?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om du har sjekket opp noen du har vært forelsket i, men ble avvist? (både gutter og kvinner). Hva skjedde da? Ble selvtilliten din knekt, ble det kleint mellom dere, ble dere uvenner osv? Jeg tørr ikke selv sjekke opp pga redsel for å få et nei...

[Pixtive]

Bedre å få et nei enn å gå rundt å håpe på et fremtidig ja i flere mnd/år.

Har opplevd "nei" som svar selv...

Lykke til

Endret 11. desember 2011 av Pixtive

[Kelsier]

Jeg har både avvist og blitt avvist. Det går stort sett veldig greit, det er bare å gå videre. Det verste man gjør er å legge for mye i det selv.

Jeg tenker som så at jeg må prøve å skyte litt før jeg treffer blink.

[meesah]

Njaei..

De gangene jeg har "sjekket opp" er det med suksess. :-) ikke fordi jeg er så flott altså, men jeg er heldig med at jeg har truffet de som liker meg. Men nå er det lenge siden sist:-)

Det var en jeg var veldig forelsket i, som ikke følte det samme. Men følte meg liksom ikke avvist. Det var som det var bare

[Gjest SemperFi]

Ja har blitt avvist, ikke direkte men inndirekte. Selvfølgelig går man på en liten knekk, men har kommet med over det fort.

It's not how many times you fall it's how many times you get up.

[Gjest SweetThing]

Har faktisk aldri blitt avvist enda. Ganske flaks! Skal litt til før jeg forelsker meg og får ordentlige følelser for noen. Men har alltid vært sterk, og vet at den dagen jeg blir avvist så kommer jeg meg raskt opp. Og tviler på at jeg blir å gå gjennom livet uten å bli avvist, svært liten sjanse for det.

[Evelyne]

Ble avvist av ei jente jag inte ens stötte på, haha! Vi hade träffats på en fest veckan innan och strulat lite och det var jättetrevligt, men jag var inte ute efter någonting. Nästa gång vi sågs hälsade jag på henne lite snabbt varav hon istället för "hej" svarade "du... Jag vet att du tycker om mig och så men.. It's not gonna happen!" haha. Vad fan? Då kände jag mig jättefånig och utsatt trots att jag inte ens var intresserad. Så ja - självförtroendet fick sig en liten törn.

[Rocky]

Yes! You win some, and you lose some..

- Gjelder å ikke ta det personlig! Vi har jo så ulike preferanser på hva vi ønsker.

Og jeg er enig i det som skrives over her; Det er bedre å gi det et forsøk å "tape", enn å lure på hva som potensielt kunne ha blitt!

Avvisning er ikke et nederlag, det er frykten som stopper deg fra å ta sjansen som er nederlaget tenker jeg..

[AnonymBruker]

jeg tror egentlig ikke jeg har blitt avvist, men er og litt usikker på om jeg egentlig har sjekket opp noen. men har har avvist en gutt. Han inviterte meg på en spasertur (vi var på byen) og jeg tenkte at det kanskje var riktig tidspunkt å ta "praten" han hadde vært interessert i noen måneder, det visste jeg. men han visste og at jeg hadde kjæreste. Jeg må bare presisere at jeg ikke hadde holdt han for narr eller lurt han på noen måte. vi satte oss ned på en bar, tok en øl, jeg gav han en klem og sa at jeg ikke kom til å gjøre det slutt med kjæresten, selv om jeg syntes at vedkommende var en grei fyr. Jeg sa og at dersom vi hadde innledet noe, så hadde det blitt vanskelig da jeg skulle flytte om 3 uker...

Jeg synes det var en grei måte, vi er gode venner i dag... Dersom jeg hadde avvist han på en annen måte. som eks de som roter med vedkommende og siden sier, beklager, men.....

Har ei venninne som var på stå etter en gutt. Han brukte henne, tok henne med hjem etter fest, men han oppsøkte henne aldri i edru tilstand. Senere, da han fikk føleleser for ei anna jente, fikk min venninne beskjed om at det aldri var noe: de var jo bare pulevenner i fylla... Det er en dårlig måte å avvise noen på.

Man kan aldri være helt sikker på hvordan det går når man sjekker opp noen, men hvis du ike prøver, får du ikke noe svar heller. I denne sammenhengen er det bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke gjorde...

[Gjest MorAase]

Alle avvises til slutt. Noen ganger er det bare noen år med forhold som må til først.

[PanLi]

Jeg har også bade avvist og blitt avvist. Det er igrunnen ikke så ille, og det har til nå aldri endt i uvennskap. En får jo en klarhet i om det er noe der eller ikke - og jeg synes det gjør ting lettere. Det blir definert. Bedre å forholde seg til både et ja eller et nei enn et "kanskje? vetsje..". Det er ikke så lang tid siden jeg heller aldri hadde opplevd å bli avvist - men, da hadde jeg vært vant til at andre kom til meg.. Det er jo både trygt og fint det, men det begrenser jo litt utvalget. Nå vil jeg heller velge ut de _jeg_ liker De gangene jeg har blitt avvist, så har jeg likevel følt en slags stolthet over at jeg turde ..og de gangene jeg har lykkes, da føles det iallefall bra :D

[Knirke]

Jepp!

Ene avvisningen skjedde ved at fyren tok meg med på spasertur og fortalte at han ikke hadde følelser for meg (jeg var dødsforelsket). En annen hadde jeg vært forelsket i i et halvt år, og da jeg endelig tok mot til meg for å sjekke ham opp, ble han helt paff og fortalte at han hadde kjæreste

Jeg kan le av det nå, men det var helt grusomt og mye grining begge gangene :gjeiper: Og ja, det ble kleint etterpå

Endret 11. desember 2011 av Knirke

[Gjest SemperFi]

Jepp!

Ene avvisningen skjedde ved at fyren tok meg med på spasertur og fortalte at han ikke hadde følelser for meg (jeg var dødsforelsket). En annen hadde jeg vært forelsket i i et halvt år, og da jeg endelig tok mot til meg for å sjekke ham opp, ble han helt paff og fortalte at han hadde kjæreste

Jeg kan le av det nå, men det var helt grusomt og mye grining begge gangene :gjeiper: Og ja, det ble kleint etterpå

Hmm, noe jeg gjorde med ei, unntatt at jeg var single.

[Becka]

Det er jo litt kjipt å bli avvist. Man kan få en liten knekk, men det varer ikke så lenge. Sånn er det i allefall for meg. Jeg syntes det er verre å bli avvist etter at det er gått en stund, man har hatt noe på gang kanskje, og så "dumper" de deg, i forhold til å bli avvist når man sjekker opp noen. Nå er ikke jeg den som sjekker opp akkurat Men, jeg har blitt avvist etter 2 one night stands. Vi møttes, vi fikk fantastisk kjemi, det ble sex. Jeg likte ham veldig godt, men stoltheten min lot det ligge. ( Bodde i hver vår by. ) Men så møttes vi et halvt år senere. Samme greia, men forskjellen var at jeg denne gangen dagen sendte en melding hvor jeg fortalte hva jeg følte. Jeg ble avvist med stillhet. Det var ille der og da, og noen dager etter, men så gikk det over. Det er kjipt, men 1. han var tiltrukket til meg. 2. Han kjente meg ikke godt nok til at jeg kunne ta det personlig, så...

[Lumpelure]

Aldri sjekket noen og aldri blitt avvist. Avvist mange selv og synes ikke det er noe hyggelig. Det handler jo om hva som er riktig for meg - ikke om hva som er riktig.