Status: Gift og 2 barn

[Gjest Anonymous]

Hjelp! Forelska i en gift mann med to barn! (Han sier han har et dårlig ekteskap). ... altså den klassiske smørja! Hjelp meg å la fornuften få råde, istedet for følelsene mine!! Jeg vil jo ikke rote meg opp i noe slikt, men jeg synes han er verdens herligste. Vi kjenner hverandre veldig godt, men jeg kjenner ikke kona hans. - Trist og lei

[Gjest Joanna]

Hjelper det hvis en haug damer på nettet kommer og sier H-O-L-D D-E-G U-N-N-A H-A-M? Kan godt si det jeg også, for det er det jeg mener.

I dette tilfellet tror jeg nok det er best at du sier fra at hvis han vil ha deg, så får han skilles fra kona først.

Høres ut som om han gjerne vil ha både i pose og sekk.

[Gjest Anonymous]

Takk Joanna! Det hjelper - fy fader jeg er deppa!!! (Men er de egentlig verdt det???)

[Gjest Joanna]

Takk Joanna! Det hjelper - fy fader jeg er deppa!!! (Men er de egentlig verdt det???)

Vel, min personlige mening er at ingen mann er verdt å gå på tvers av sine egne personlige prinsipper for. Synes så tydelig det skinner igjennom at du synes det ikke er attraktivt å være "den andre kvinnen" som blir holdt på gress som spennende elskerinne. Så håper du handler utifra ditt eget syn, og ikke følelsene. Det vil helt sikkert øke selvrespekten din med en eneste gang du tar valget. Selv om du kanskje føler at du taper noe, så gjør du egentlig ikke det... Du vinner.

[Gjest Brunhilde]

Nei, de er ikke verd det! Kom det unna før det er for sent, eller følg rådet om at han FØRST skal gå fra kona, SÅ kan han få deg.

Du vil ikke leve livet ditt som en evig nummer 2, sitte og vente på telefon I TILFELLE han får sjansen til å ringe. Vente på besøk, det KAN jo være han kan snike seg unna et par timer....

Og jeg vet - hvis du allerede er oppi det, så er du det og det er vanskelig, men kom deg unna allikevel!

Og merk deg: Det er hensynet til deg jeg skriver ut fra, ikke kona hans, hun har ham jo!

[Gjest Anonymous]

Takk - det hjelper å høre slikt. Vil bare få med at vi ikke har innledet noe forhold nå - kun på "snakke" planet. Men vi har vært kjærester tidligere et par års tid før han dumpa meg og gifta seg... men nå angrer han....

[Gjest Joanna]

men nå angrer han....

Ja, klart, når hverdagen med kone, hjem og to barn innhenter ham ville ethvert feigt, skralt mannfolk angre på at de gikk fra eksen og det "frie" livet...

Vet du, det synes jeg får bli hans problem. Ikke utsett deg for smerte. Be ham være et mannfolk og stå for de valgene han har gjort, og ta konsekvensene av dem.

At han er svak er ikke ditt problem.

[Gjest Brunhilde]

Jeg har ingen moralske skrupler når det gjelder det å være en gift manns elskerinne, beklager alle dere som mener det er dypt umoralsk, usolidarisk og det som verre er, jeg syns bare ikke det.

Derimot vet jeg at det er vondt når du tror det skal bli dere to, og det ene året etter det andre bare forsvinner uten at noe skjer. Jeg snakker av egen erfaring, og jeg kan si deg en ting, det blir ikke lettere med tiden!

Hvis han vil ha deg og du vil ha ham...så begynn i rett ende! Så slipper du kanskje all den sorgen og fortvilelsen som det har kostet meg.

I tilfelle du lurer: Det ER nesten slutt nå-bare den prosessen har holdt på i et års tid, og jeg har det vondt, men jeg har ikke engang lov til å sørge - vi var jo aldri sammen offisiellt...

[Bø]

Huff nei. HOLD DEG UNNA!

Hvis han har to unger, så syns jeg du skal la hensynet til dem veie tyngst. Vil du virkelig at du skal forårsake at de mister muligheten til å leve sammen med begge foreldrene sine? Nesten alle har "dårlige ekteskap" i perioder, og da er det sikkert vanskeligere å holde seg unna fristelser. Nei løp, løp, løp!

[LilleBille]

Alle ekteskap har sine ups and downs.. alle sliter i perioder .. og da er det ofte "fristende" å finne noe utenfor. Men det har også ofte en tendens til å "gå over".. da han ofte vil ha i pose og sekk.. Og du vil sannsynligvis alltid ende opp i den tapende enden..

Så hvis han vil ha deg (og du ham).. gjør det i "riktig rekkefølge".. - La ham avslutte det han er i nå .. før dere går noe videre.

[Gjest Anonymous]

Takk, takk for gode ord! ... hver gang jeg har lyst til å kontakte han, skal jeg lese dette og holde meg unna! ... selv om jeg innerst inne egentlig vil ha han! Snufs!

[Loolaa]

Jeg har ingen moralske skrupler når det gjelder det å være en gift manns elskerinne' date=' beklager alle dere som mener det er dypt umoralsk, usolidarisk og det som verre er, jeg syns bare ikke det. [/quote']

Jeg dømmer deg ikke, men jeg lurer på hvorfor du føler det sånn, hvordan du rettferdiggjør det.

[Gjest Anonymous]

Hvis han har to unger' date=' så syns jeg du skal la hensynet til dem veie tyngst. Vil du virkelig at du skal forårsake at de mister muligheten til å leve sammen med begge foreldrene sine?

Oppriktig talt da!! Makan til tull!! Dersom han allerede opplever sitt ekteskap som så lite verdt at han vurderer finne en annen er dette noe han vil gjøre uansett om det blir henne eller noen annen - bare vent å se..

OG dersom han ikke har det bra i sitt ekteskap kan det jo hente ungene får det BEDRE med at foreldrene skiller lag - å holde sammen for barna er en for lengst utgått og overdreven gest voksne mennesker må forstå. Det kan faktisk gjøre barnas oppvekst til et mareritt..

- så over til hovedinnlegget....

Er du gla i ham? Forelsket over ørene? skikkelig slik at du ikke klarer tenke på annet?

Har han det likedan eller "skal han bare" slik og sånn før han skiller seg?

Jeg har ingen betenkeligheter jeg heller på å være elskerinne / elsker, forutsatt at "kjørereglene" er klare og tydelige fra de det gjelder - men, å være den som venter og venter på at h*n skal skilles for å dele livet sammen......?? Nei den vil jeg ikke gå for altså..

Dersom det er en fremtid sammen dere snakker om bør dette gjøres på en redelig og ordentlig måte overfor hans kone og barna de har sammen. De flytter fra hverandre, separeres og blir enige om samværet med ungene før du innleder et forhold til ham.... Da slipper du mange sorger..

Lykke til i valget ditt - husk bare at mennesker sjelden forandrer seg... Hva hindrer deg i å være den neste han skal gå fra når livet butter imot??

[Gjest Anonymous]

Hjelp! Forelska i en gift mann med to barn! (Han sier han har et dårlig ekteskap). ... altså den klassiske smørja! Hjelp meg å la fornuften få råde' date=' istedet for følelsene mine!! Jeg vil jo ikke rote meg opp i noe slikt, men jeg synes han er verdens herligste. Vi kjenner hverandre veldig godt, men jeg kjenner ikke kona hans. - Trist og lei[/quote']

huff, håper det ikke er min mann....

[Gjest Brunhilde]

Vet du..jeg behøver ikke rettferdiggjøre det på noen måte! Jeg er ikke gift, så jeg er ikke utro. Om du mener annerledes så er det helt i orden, jeg skal ikke en gang be deg rettferdiggjøre følelsene dine - for hva du føler er opp til deg alene.

[Suzy]

Hjelp! Forelska i en gift mann med to barn! (Han sier han har et dårlig ekteskap). ... altså den klassiske smørja! Hjelp meg å la fornuften få råde' date=' istedet for følelsene mine!! Jeg vil jo ikke rote meg opp i noe slikt, men jeg synes han er verdens herligste. Vi kjenner hverandre veldig godt, men jeg kjenner ikke kona hans. - Trist og lei[/quote']

Hva annet kan jeg si enn at jeg har vært i en lignende situasjon og han kommer IKKE til å forlate kona si for deg. Han kommer til å påføre deg vanvittig smerte, stor sorg og bruke opp verdifull tid som du kunne brukt på mye annet.

IKKE GJØR DET

[MarianneE]

Om ikke for din egen skyld, så hold deg unna for barnas skyld!

Har selv vært der hvor det ble avslørt at min far hadde en elskerinne bak min mors rygg.

For et barn er dette noen av det største sviket en kan komme ut for.

Det er mange år siden, og livet går videre, men en del av meg vil alltid ha et horn i siden til min far som valgte noen andre enn sin egen fammilie........

[Gjest Hannen]

Jeg var en gang mannen som var utro, og jeg er nå mannen til hun som kom fra utsiden og hadde et forhold til en gift mann med små barn. Et eksempel på at det ikke nødvendigvis er slik at menn vil ha i både pose og sekk.

Vårt 'forhold på si' utviklet seg hurtig, fra å være noe intenst som kun levde i øyeblikket - til etter 2mnd å bli noe som kanskje kunne være varig - til etter 6mnd å være et nytt, etablert forhold. Men selv om prosessen var relativt kort, var det langtfra noen enkel prosess!

Jeg vet at jeg aldri ville gått ut av det gamle ekteskapet hvis det ikke hadde vært for den "nye" - så dårlig ekteskap var det tross alt ikke. Så hvis den "nye" hadde fulgt rådene her inne så hadde jeg fortsatt vært i mitt første ekteskap. Ingen av oss angrer på at hun var tålmodig og tok sjansen på å bli alvorlig såret dersom jeg hadde valgt å bli i ekteskapet. Men som den "nye" har sagt til meg i etterkant; hun hadde bestemt seg for at dersom jeg ikke hadde bestemt meg etter 12mnd så hadde hun forlatt meg.

Ikke bry deg altfor mye om disse rådene her inne. Følg instinktet ditt og sett en klar tidsfrist for forholdet deres. Ikke bruk trusler, har han ikke bestemt seg i løpet av den tiden så kom deg videre med livet ditt!

Lykke til ;-)

[Bergenspike]

Hvis han vil gå fra sin kone som han har to barn med tror du virkelig at han vil være din så lenge da? Han kan vel gjøre akkurat det samme mot deg etter at du sitter der med dine egne barn! Nei, finn deg heller en som liker deg og ikke en som bare har et vanskelig forhold han vil ut av!

Hold deg unna gifte menn!