1-åringen vokner flere ganger om natta

[AnonymBruker]

Jenta vår er nå litt over 1 år, og har nesten siden hun ble født aldri hatt problemer med sovingen. Hun har sovet hele natten i mange måneder, hun voknet av seg selv, lå og pludret litt for seg selv en god stund før hun ble for utålmodig og sa ifra at hun ville stå opp. Dette var vel da hun var ca 4-8 mnd.

Nå har ting endret seg.

Hun er ikke særlig vanskelig å legge som regel, men hun vokner ofte på natta, og det er ikke sånn at hun ligger og gråter litt i senga si og er urolig.

Her er det hysterisk gråt, hun spretter opp før hun har voknet, akkurat som om det er en refleks eller noe. Reiser seg opp i senga og hyyler, det høres ut som hun er redd eller noe.

Vi ligger på samme rom som henne, og så lenge hun ser og hører at vi ligger ved siden av så slutter hun ikke å hyle.

Det er ofte vi må gå ut av rommet, mens en av oss må roe henne.

Hun sovner ikke hvis vi lar henne gråte en stund. for hun ser oss, og da kan hun hyle i all evighet, og slutter ikke før vi tar henne opp. Eller, før JEG tar henne opp. Hun er veldig mammadalt, og godtar kun meg, spesielt hvis hun ser meg ligge i samme rom er det umulig for faren å få roet henne ned.

En annen ting, vi har vært såpass "dumme" og latt henne komme over i vår seng når hun ikke vil godta sin egen seng om natten. Som har vært hver natt nå den siste uken. Er litt redd dette bare vil bli værre, at det blir tidligere og tidligere og til slutt så vil hun kun ligge sammen med oss hele natten.

Men hva kan dette være?

Natteskrekk?

Redd for å bli forlatt?

Trenger råd, vi er litt fortvilet vi nå. Er jo håpløst å drive å gå ut av rommet flere ganger per natt.

Hilsen en trøtt mammma......(og pappa).

[AnonymBruker]

Kanskje hun mareritt?

[absinthia]

Jeg har alltid latt så små barn som våkner midt på natta komme over i vår/min seng, så lenge det skjer etter 1-2 tiden om natta. Er ikke godt å vite hva det kan være som gjør at de våkner, men det er viktig å gi dem trygghet. Denne nattevåkningen har gått over av seg selv etter hvert.

Har funket med 3 barn, så jeg går ut fra at de ikke er det berømte unntaket som bekrefter regelen. Det viktigste man kan gi små barn er trygghet og omsorg, men ser dere at det å ta barnet opp i sengen bærer "galt avsted" så må dere jo bare finne en ny løsning etterhvert.

Kan godt hende at dette bare er en overgangsperiode og at hun kommer til å sove natta gjennom i sin egen seng om få måneder. Ikke godt å vite med slike småtroll!

[AnonymBruker]

Jeg har alltid latt så små barn som våkner midt på natta komme over i vår/min seng, så lenge det skjer etter 1-2 tiden om natta. Er ikke godt å vite hva det kan være som gjør at de våkner, men det er viktig å gi dem trygghet. Denne nattevåkningen har gått over av seg selv etter hvert.

Har funket med 3 barn, så jeg går ut fra at de ikke er det berømte unntaket som bekrefter regelen. Det viktigste man kan gi små barn er trygghet og omsorg, men ser dere at det å ta barnet opp i sengen bærer "galt avsted" så må dere jo bare finne en ny løsning etterhvert.

Kan godt hende at dette bare er en overgangsperiode og at hun kommer til å sove natta gjennom i sin egen seng om få måneder. Ikke godt å vite med slike småtroll!

enn hva om det skjer før den tid, hav gjør du da?

nå har hun voknet allerede og roer seg ikke.

to timer tidligere enn i går. det har bare blitt tidligre og tidligere den siste tiden.

det som også er litt merkelig, syns jeg, er at det er ikke gråting. men hyling. skkurat som når hun er skikkelig sinna.

hun vokner av ingenting for tiden. idag tenkte jeg at jeg skull legge meg tidlig, og kunne ikke gå inn i rommet barfot, måtte ha på sokker eller så vokner hun bare.

hun vokner av at jeg snur meg i senga, eller bare at jeg hoster er nok til at hun starter å hyle.

er jo nervevrak før jeg skal legge meg, gruer meg hver kveld, fordi det ender med lurveleven uansett. Det har bare blitt værre og værre den siste uken....

TS

[absinthia]

enn hva om det skjer før den tid, hav gjør du da?

nå har hun voknet allerede og roer seg ikke.

to timer tidligere enn i går. det har bare blitt tidligre og tidligere den siste tiden.

det som også er litt merkelig, syns jeg, er at det er ikke gråting. men hyling. skkurat som når hun er skikkelig sinna.

hun vokner av ingenting for tiden. idag tenkte jeg at jeg skull legge meg tidlig, og kunne ikke gå inn i rommet barfot, måtte ha på sokker eller så vokner hun bare.

hun vokner av at jeg snur meg i senga, eller bare at jeg hoster er nok til at hun starter å hyle.

er jo nervevrak før jeg skal legge meg, gruer meg hver kveld, fordi det ender med lurveleven uansett. Det har bare blitt værre og værre den siste uken....

TS

Om det skjedde før dette, høldt jeg rundt dem en stund, la dem forsiktig ned i senga og nynnet eller strøk dem på ryggen - minstemann brukte smokk, så han fikk gjerne smokken på plass.

Iblant hadde jeg inntrykk av at de hadde reist seg opp mens de egentlig sov, for så å hyle hysterisk i en slags halvvåken tilstand, eller hadde drømt noe forferdelig.

Angående at hun ikke tåler så mye lyd - har du forsøkt å ha en liten radio lavt på fra hun legger seg og litt utover kvelden, slik at hun får en jevn dur av lyder (dette siste har jeg ikke prøvd, da mine barn har kunnet sove seg gjennom det meste av lyd - vi har nemlig vært et jevnt bråkete hjem ) Har hørt av andre at det har fungert og synes det virker som om det er ettbarnsfamilier som oftest er plaget med barn som er vare for lyder når de sover.

Edit: Grunnen til at jeg satte 1-2 som en slags grense, var at det da fortsatt var mulig for meg å være i en nogenlunde bevisst tilstand og fordi jeg ville verne om senga vår som "voksenplass" der det skulle være mulig å ha et slags sexliv eller være i fred i det minste en liten del av natta - ikke på grunn av noen annen fornuftig grunn altså. - Foreldre skal jo også ha et slags liv etter at barnet har lagt seg!

Endret 7. desember 2011 av absinthia

[AnonymBruker]

Om det skjedde før dette, høldt jeg rundt dem en stund, la dem forsiktig ned i senga og nynnet eller strøk dem på ryggen - minstemann brukte smokk, så han fikk gjerne smokken på plass.

Iblant hadde jeg inntrykk av at de hadde reist seg opp mens de egentlig sov, for så å hyle hysterisk i en slags halvvåken tilstand, eller hadde drømt noe forferdelig.

Angående at hun ikke tåler så mye lyd - har du forsøkt å ha en liten radio lavt på fra hun legger seg og litt utover kvelden, slik at hun får en jevn dur av lyder (dette siste har jeg ikke prøvd, da mine barn har kunnet sove seg gjennom det meste av lyd - vi har nemlig vært et jevnt bråkete hjem ) Har hørt av andre at det har fungert og synes det virker som om det er ettbarnsfamilier som oftest er plaget med barn som er vare for lyder når de sover.

nei det har jeg ikke tenkt på, men det var en god ide, tror jeg må teste det ut.

her gjør vi nesten hva som helst. hehe

nei men det er ikke noe moro for verken oss eller henne.

jeg bare syns det er så rart, for dette kom så plutselig.

det er ikke mange månedene siden hun sov som en stein, og hvis hun voknet iløpet av natta så var det pga smokken. og det er jo greit.

det er bare denne sinna-hylingen som er så grusom.

Kjempehøyt, man hører at hun virkelig tar i så høyt hun orker.

Vet ikke hva jeg skal tro jeg, det høres jo ikke ut som hun har vondt eller er redd noe. for jeg hører som regel forskjell på gråting når hun er lei seg, og sinnahyling.

Ps: det ble stille på rommet nå. Måtte gå ut av rommet. Har vært inne en gang siden og roet henne.

Men er livredd for å gå inn igjen. Vedder en hundrings på at hun starter igjen i samme sekund som jeg toucher senga :gjeiper:

TS

[AnonymBruker]

Jeg glemte en ting.

Når jeg prøver å roe henne, så tar jeg henne opp, holder henne i armene mine. Hun roer ser med en gang.

Holder henne slik i et minutt eller to, til jeg ser øynene begynner å lukke seg.

Prøver å legge henne ned i senga. Men DET merker hun, og starter i et megahyl og åler seg og bæljer seg bare hun ser senga, og forstår at hun skal oppi der.

Skal jeg bare gå ut da?

Skal jeg sitte der blir jeg sittende i hele natta....bokstavelig talt

TS

[Beuwi]

Har hun nylig begynt i barnehage? Mange nye inntrykk, kan gi mareritt.. Husker vi var oppe 10-15 ganger gjerne, i løpet av natten. Han fikk også slike gråteanfall da han fikk tenner. Jeg har aldri kviet meg for å ta han opp og trøste, de er jo små barn! :kgbaby:

[AnonymBruker]

Har hun nylig begynt i barnehage? Mange nye inntrykk, kan gi mareritt.. Husker vi var oppe 10-15 ganger gjerne, i løpet av natten. Han fikk også slike gråteanfall da han fikk tenner. Jeg har aldri kviet meg for å ta han opp og trøste, de er jo små barn! :kgbaby:

Det er flere måneder siden hun begynte i b.hagen.

så har vanskelig for å tro at det er det som er problemet her nå.

men så er det ikke gråting da. men hun skriker så høyt hun greier. høres ut som når hun er illsint for noe.

jeg hører forskjell på gråt og ren hyling, og det er heller ingen tårer å se.

hun er rett og slett bare forbannet fordi vi ikke tar henne opp, tror jeg.

og når hun ser oss at vi ligger i samme rom så gjør det ikke saken noe bedre. tvertimot.

hun hadde hyle-anfall inatt, varte ca en halvtime. var og la henne ned igjen flere ganger. snakket rolig til henne, sang litt, puttet smokk......men ikke F om hun skulle ligge DER! :gjeiper:

roet seg med en gang jeg tok henne opp, så jeg fant ut at hun fikk bare hyle seg ferdig. hun må jo lære seg at hun ikke kan sove hos oss hver gang hun vokner iløpet av natta.

Men slitsomt er det! Får håpe denne "kuren" viser resultater snart.....

ts

[lille katt]

Google "nattskrekk" og les litt om det - det kan jo hende det er det hun har. Vår mellomste hadde nattskrekk en periode, men det gikk heldigvis over fra 2-års-alderen.

[AnonymBruker]

Google "nattskrekk" og les litt om det - det kan jo hende det er det hun har. Vår mellomste hadde nattskrekk en periode, men det gikk heldigvis over fra 2-års-alderen.

har lest om det og tror nok ikke det er det hun har.

hun er lys våken, ikke lei seg men virker rett og slett bare sint.

ts

[lille katt]

har lest om det og tror nok ikke det er det hun har.

hun er lys våken, ikke lei seg men virker rett og slett bare sint.

ts

Min var også rasende sint og ropte "nei, nei, nei" når hun hadde nattskrekkanfall - bare sånn at du vet at det går an. Hun virket aldri redd. Men min var ikke lys våken heller - det gikk ikke an å få ordentlig kontakt med henne. Hun skrek bare og kjeftet på oss, og ropte nei, nei. Ville heller ikke ha trøst, så vi måtte bare vente til hun hadde skreket fra seg.

[AnonymBruker]

Hva med å legge henne på ett eget rom????

Min 1,5 åring er også litt sånn, jeg går inn, tar henne opp og stryker henne over ryggen til hun roer seg. så legger jeg henne igjen og går ut. De gangene hun begynner å vræle igjen med en gang får hun vræle til hun sovner... Men det hadde jo ikke gått om hun var på vårt rom.

[Skylight]

tenner?

Min har vært håpløs og har våknet utallige ganger og bare illskreket. Lysvåken, ingenting har fungert annet enn at tennene har kommet ut. Jeg skylder ihvertfall på det for det er roligere periode nå, og det virker som om mange tenner har kommet på plass.

[Mariblom]

Dette skjedde med vår lille også. Helt hysterisk, FULLSTENDIG hysterisk!

Så snart han ble stor nok til å kunne uttrykke seg med de mest elementære ordene begynte han å rope: Se mann mamma! Se mann mamma! Han pekte på et punkt i rommet.

Visste ikke hva jeg skulle tro.

Ringte til en klarsynt som renser hus.

Sa ikke noe til henne om hva sønnen vår hadde sagt, bare sa at vi lurte på om det kanskje var noe i huset.

Hun gikk rett inn på soverommet, pekte ut det samme stedet som sønnen vår (da 2 år) hadde pekt ut, og sa det var en mann der.

Hun renset ut rommet (som de gjør i programmet Åndenes makt), og sønnen vår sluttet helt med hysteriske anfall nattestid.

[Beuwi]

Dette skjedde med vår lille også. Helt hysterisk, FULLSTENDIG hysterisk!

Så snart han ble stor nok til å kunne uttrykke seg med de mest elementære ordene begynte han å rope: Se mann mamma! Se mann mamma! Han pekte på et punkt i rommet.

Visste ikke hva jeg skulle tro.

Ringte til en klarsynt som renser hus.

Sa ikke noe til henne om hva sønnen vår hadde sagt, bare sa at vi lurte på om det kanskje var noe i huset.

Hun gikk rett inn på soverommet, pekte ut det samme stedet som sønnen vår (da 2 år) hadde pekt ut, og sa det var en mann der.

Hun renset ut rommet (som de gjør i programmet Åndenes makt), og sønnen vår sluttet helt med hysteriske anfall nattestid.

Iiiik!!! Godt dere tok det på alvor!