Felles feiring av jul og andre høytidsdager

[Gjest Himmelsol]

Det er tre år siden jeg ble skilt, vi har to barn og vi har alltid feiret jul, nyttår, 17. mai og barnas bursdager sammen. Vi har byttet på hvor vi feirer. Det har vært tøft til tider for oss foreldre, men vi har gjort det for å glede barna.

Så sier ei venninne av meg at det ser hun på som vanskelig for barna å forstå. Mor og far er skilt, men de er venner og feirer spesielle anledninger sammen. Barna vil alltid ønske at mor og far blir sammen igjen, og når de er hygelige mot hverandre, så skjønner dem ikke hvorfor foreldrene ikke kan bo sammen hele tiden. Jeg ble litt paff når hun sa dette, men jeg tenkte jeg kunne ta en prat med barna mine...

Ja, de håpet at mor og far skulle flytte sammen igjen og ja, det forsterket seg når vi gjorde hyggelige ting sammen. Hvordan hadde dere likt om vi kranglet og ikke hadde noe med hverandre å gjøre da? Da hadde vi hvertfall skjønt hvorfor dere ikke bodde sammen!!

Er det noen andre som har synspunkter på dette?

[AnonymBruker]

Venninna di mener altså at det er lettere for barna hvis dere ikke er på talefot enn at dere kan omgås som voksne mennesker ved spesielle anledninger?

Hæ?!

[micromaya]

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner fraskilte foreldre som gjør det på deres måte. Jeg respekterer det, for all del, men for meg/oss er det helt uaktuelt å gjøre det på denne måten.

Barna vet jo at vi er skilt. De har et helt greit forhold til at vi ikke kunne/ville være kjærester lenger. Hverdagen tilbringes fra hverandre, høytidene og ferier deler vi opp.

Men såklart, om dere er gode venner kan det kanskje være en bedre løsning enn at barna skal få dobbelt opp av alle feiringer. Synes ikke alltid det er optimalt heller

Men siden du nevner det: barn er følsomme, og får med seg spenninger som ligger i luften. Bedre med to glade feiringer enn èn hvor både mor og far sitter og har det tøft.

Det er min mening.

Edit:

Lite tillegg: det er et stort sprang mellom det å ikke være på talefot og å feire sammen.

Endret 7. desember 2011 av micromaya

[AnonymBruker]

Det kommer kanskje litt ann på hvor gamle barna er også... En ting er jo å ønske at mor og far finner tilbake til hverandre, noe annet er jo faktisk tro at det kan skje. Er barna gamle nok til å forstå når der forklarer det? Jeg "ser" din venninnes bekymring, men det må være veldig godt for barna å se at foreldrene er gode venner også, og ikke bare høflighetsfraser ved henting/levering...? Jeg er ikke hverken skilsmissebarn, skilt selv eller psykolog, men jeg vil tro at på sikt vil barna sette veldig pris på at dere feirer sammen alle sammen...

[AnonymBruker]

Det kommer kanskje litt ann på hvor gamle barna er også... En ting er jo å ønske at mor og far finner tilbake til hverandre, noe annet er jo faktisk tro at det kan skje. Er barna gamle nok til å forstå når der forklarer det? Jeg "ser" din venninnes bekymring, men det må være veldig godt for barna å se at foreldrene er gode venner også, og ikke bare høflighetsfraser ved henting/levering...? Jeg er ikke hverken skilsmissebarn, skilt selv eller psykolog, men jeg vil tro at på sikt vil barna sette veldig pris på at dere feirer sammen alle sammen...

Enig i dette.

Da mine foreldre skilte seg, var jeg gammel nok til å "forstå". Jeg hadde virkelig likt å kunne feire med begge mine foreldre.

[Gjest PinkLeaf]

Det kommer kanskje litt ann på hvor gamle barna er også... En ting er jo å ønske at mor og far finner tilbake til hverandre, noe annet er jo faktisk tro at det kan skje. Er barna gamle nok til å forstå når der forklarer det? Jeg "ser" din venninnes bekymring, men det må være veldig godt for barna å se at foreldrene er gode venner også, og ikke bare høflighetsfraser ved henting/levering...? Jeg er ikke hverken skilsmissebarn, skilt selv eller psykolog, men jeg vil tro at på sikt vil barna sette veldig pris på at dere feirer sammen alle sammen...

Enig i dette.

Da mine foreldre skilte seg, var jeg gammel nok til å "forstå". Jeg hadde virkelig likt å kunne feire med begge mine foreldre.

Jeg er også enig. Jeg hadde foreldre som ikke var på talefot. Pappa skilte seg på nytt, og hadde felles feiringer med ekskona og søsteren min. Jeg ønsket ingenting mer enn at mamma og pappa kunne hatt et slikt forhold at det gikk an.

[Daraya]

Jeg syns det er helt greit å feire sammen for barnas skyld når samlivsbrudd har gått knirkefritt. Problemet er vel at barna kan få forhåpninger at mamma og pappa kanskje kommer sammen igjen, jeg tror at de fleste skillsmissebarn håper på det. Da kan felles feiring gi feil inntrykk.

Jeg tror også at slik felles feiring tar slutt når enten mamma eller pappa inngår et nytt forhold, jeg kan ikke tenke meg at mange nye kjærester vil være så glad å måtte feire høytider med partnerens ekser.

[Gjest imli]

Eg er einig med veninna di. Eg føler det blir litt "leike familie" når ein eigentleg er skilt. Det kan også medføre at ungane får falskt håp om at foreldra skal finne saman igjen. Dessutan er det problematisk viss/når ein av foreldra finn seg ny partnar og etterkvart vil feire jul med han/ho.

Ikkje å feire høgtider saman treng jo ikkje stå i motsetning til å ha eit godt forhold! Det går fint an å ha eit godt samarbeid utan at ein feirar høgtider saman.

Akkurat feiring av bursdagen til ungane tykkjer eg ein kan ha felles, fordi då er ungen i fokus. Jula er ei familiehøgtid som for dei fleste vil kjennast unaturleg å feire med ekspartnar.

[makkapakka]

Så sier ei venninne av meg at det ser hun på som vanskelig for barna å forstå. Mor og far er skilt, men de er venner og feirer spesielle anledninger sammen. Barna vil alltid ønske at mor og far blir sammen igjen, og når de er hygelige mot hverandre, så skjønner dem ikke hvorfor foreldrene ikke kan bo sammen hele tiden. Jeg ble litt paff når hun sa dette, men jeg tenkte jeg kunne ta en prat med barna mine...

Er det noen andre som har synspunkter på dette?

Jeg ser denne, og har tenkt det samme. Nå er det 3 år siden bruddet vårt. Barnet vårt har kjempet for å få oss sammen igjen, flere ganger. Nå har han slått seg til ro med tilværelsen som den er FORDI; jeg innførte først etter 2 år etter bruddet; at vi skulle feire julaften sammen, 17 mai og alt av skolearrangement. Jeg har merket at mitt barn har blitt mye roligere og harmonisk av dette, det er ikke det iskalde "nå er du hos mamma" og "nå er du hos pappa" forholdet lenger. Så hos meg har det virket til det positive.

Men så hører det jo med til historien at vi som par er ferdige med hverandre og krigsøksa er begravd uten at vi har sagt det. Har blitt venner og kan snakke om ting og tang. Det finnes ikke følelser for noe annet.

Endret 7. desember 2011 av makkapakka

[Gjest Purple Haze]

Ekspertene er også enig med venninnen din, det leste jeg en artikkel om i forrige uke, finner den bare ikke igjen i farten.

En hver må gjøre som det passer seg best, men jeg ville heller hatt en hyggelig julefeiring uten eksen, framfor å lide meg gjennom julekvelden for ungenes skyld. De merker veldig godt på oss voksne hvordan vi har det.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er merkelig å skulle leke familie når man ikke klarer å være sammen som familie i hverdagen. Og som Purple Haze sier, så støtter ekspertene venninnen din, TS.

Dessuten gjør man det jo fryktelig vanskelig for seg selv og eventuelle fremtidige partnere, da. For den nye partneren som først kommer inn i bildet vil bli "store stygge ulven" som ødelegger den falske familielykken ved å nekte å være sammen med ekser på julaften.

[Gjest Te]

All barnepsykologi viser at det ikke er positivt at mor og far feirer jul sammen "for barnas skyd" De klarer fint å feire julen separat, det dreier seg kun om en dag i året.

Og slik TS nevner selv gir det barna falske forhåpninger om at mor og far skal flytte sammen igjen.

[Gjest Gjest]

Det er tre år siden jeg ble skilt, vi har to barn og vi har alltid feiret jul, nyttår, 17. mai og barnas bursdager sammen. Vi har byttet på hvor vi feirer. Det har vært tøft til tider for oss foreldre, men vi har gjort det for å glede barna.

Så sier ei venninne av meg at det ser hun på som vanskelig for barna å forstå. Mor og far er skilt, men de er venner og feirer spesielle anledninger sammen. Barna vil alltid ønske at mor og far blir sammen igjen, og når de er hygelige mot hverandre, så skjønner dem ikke hvorfor foreldrene ikke kan bo sammen hele tiden. Jeg ble litt paff når hun sa dette, men jeg tenkte jeg kunne ta en prat med barna mine...

Ja, de håpet at mor og far skulle flytte sammen igjen og ja, det forsterket seg når vi gjorde hyggelige ting sammen. Hvordan hadde dere likt om vi kranglet og ikke hadde noe med hverandre å gjøre da? Da hadde vi hvertfall skjønt hvorfor dere ikke bodde sammen!!

Er det noen andre som har synspunkter på dette?

Ja, synspunkt at foreldre som gjør som dere, og egentlig IKKE har et ok forhold til hverandre. Men innbilder seg at de gjør det for barna. De er idoter. Kort og godt. De har gått i politisk korrekt fella.

http://www.tv2.no/gmn/nettprat/skilte-foreldre-boer-ikke-feire-jul-sammen-for-barnas-skyld-3649092.html

[AnonymBruker]

Må det være enten "feire jul sammen som en familie" eller "ikke være på talefot"? En mellomting må da være mulig?

Jeg synes det bør være en selvfølge at foreldre er på talefot selv om de er skilt. De bør holde en høflig og grei tone seg imellom av hensyn til barna. Men å feire alle store dager sammen tror jeg ikke er så bra. Jeg tenker at den gode julestemningen, hele familien rundt middagsbordet sammen og "kos" i sofakroken etterpå forsterker tanken om hvor idyllisk og flott det hadde vært om foreldrene ikke var skilt. Det er litt som å pirke i et gammelt sår og aldri la det gro.

Men om dere har planlagt å feire jul sammen i år så bør dere vel gjennomføre det? Og heller snakke sammen alle (foreldre og barn) om å kanskje avslutte denne fellesfeiringen av i hvertfall jula (å møtes til en kakebit på 17. mai eller bursdag er mye mindre følelsesladd for min del i hvertfall). Det er jo forskjell på å treffes kjapt og det å leke familie igjen der man gjør alt sammen som før. Men det er litt i seneste laget å endre årets juleplaner kanskje?

Og at barna sier de hadde foretrukket at dere kranglet og ikke snakket sammen er kanskje fordi de ikke har helt oversikt over hvordan det ville føltes. En mellomting hadde som sagt vært ok, tror jeg.