Frustrert

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men må bare få ut litt frustrasjon....

Snakket med min svigerinne nylig.

Hun: Har du kjøpt vinterdress til X?

Jeg: Ja, kjøpte den for en stund siden og er akkurat blitt tatt i bruk.

Hun: Åja, hva slags merke? Reima?

Jeg: Ja...

Hun: Tenkte det. Skjønner ikke hvorfor Y (min mann/hennes bror) ikke setter ned foten....

Er så forbanna lei! Jeg tjener penger selv, faktisk ca. 50000kr mer enn mannen min. Og vi er enige om kjøp av barneutstyr. Jeg spør alltid hva han synes! Som oftest har han ikke noen spesielle meninger så lenge det gjør nytten.

Det skal sies at min svigerinne og familien hennes lever under "trangerer kår" enn oss, men hvorfor gjøre livet surt for oss pga. det?! Det mangler ikke noe, men må kanskje tenke litt mer igjennom kjøp for å få kabalen til å gå opp.

Har lyst å kutte ut hele dama. Dette er ikke første gangen, for å si det slik....

Sånn, litt frustrasjon ute av sinnet!

[AnonymBruker]

Men, hvorfor kjøpte du Reima?

Kanskje hun syntes det er tull å bruke så mye penger på en dress som uansett ikke topper listen på komfort og varme.

[1kvinne]

Men, hvorfor kjøpte du Reima?

Kanskje hun syntes det er tull å bruke så mye penger på en dress som uansett ikke topper listen på komfort og varme.

Ehh, det har hun vel ingenting med om hun kjøper Reima eller Bergans vel?!?!?

Enkelte ting lønner det seg å legge litt penger i som f.eks dresser, med en god dress holder barnet seg tørt og varmt mye mye lenger enn en dress til 299 av ett annet ukjent merke.. Opp til kvar og en kva dei vil. Hadde blitt sint om noen skulle blande seg opp i mine valg, det får vere grenser for kva enkelt skal ha ut av seg...

[AnonymBruker]

Men, hvorfor kjøpte du Reima?

Kanskje hun syntes det er tull å bruke så mye penger på en dress som uansett ikke topper listen på komfort og varme.

Mulig, men hvorfor legge seg oppi det? Og hvorfor trekke inn mannen min? Og hvorfor legge seg oppi hvordan jeg/vi bruker mine/våre penger? Og hvorfor være sur og frekk?

Poenget er ikke en diskusjon om hvorvidt Reima er best eller ikke.

Ts...

[1kvinne]

Mulig, men hvorfor legge seg oppi det? Og hvorfor trekke inn mannen min? Og hvorfor legge seg oppi hvordan jeg/vi bruker mine/våre penger? Og hvorfor være sur og frekk?

Poenget er ikke en diskusjon om hvorvidt Reima er best eller ikke.

Ts...

Helt enig, hev deg over dette. Makan til sjalusi altso.

[Miss moneypenny]

Si til henne at hva du bruker penger på er din sak, hvilket merke du kjøper til barnet ditt har hun ingenting med, og at hvis hun ser et problem i det får hun holde seg unna dere. Kjenner meg så utrolig godt igjen, bare at her er det dama til svigerfar som blander seg. Barnet mitt har Reima dress, Reima lue, og Reima votter. Viking goretex-sko. Javel, barnehageutstyret hennes kostet en liten formue. Men jeg vet at barnet mitt er tørt og varmt ute i barnehagen, og jeg legger gjerne litt penger i den sikkerheten. Det er min sak! Dama til svigerfar sa "herregud skal du ha en snobbeunge som bare skal ha bestemte merker du eller", men jenta er 20 mnd, hun aner ikke hva hun har på seg...

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddi å brukt energi på å bry meg... :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men må bare få ut litt frustrasjon....

Snakket med min svigerinne nylig.

Hun: Har du kjøpt vinterdress til X?

Jeg: Ja, kjøpte den for en stund siden og er akkurat blitt tatt i bruk.

Hun: Åja, hva slags merke? Reima?

Jeg: Ja...

Hun: Tenkte det. Skjønner ikke hvorfor Y (min mann/hennes bror) ikke setter ned foten....

Er så forbanna lei! Jeg tjener penger selv, faktisk ca. 50000kr mer enn mannen min. Og vi er enige om kjøp av barneutstyr. Jeg spør alltid hva han synes! Som oftest har han ikke noen spesielle meninger så lenge det gjør nytten.

Det skal sies at min svigerinne og familien hennes lever under "trangerer kår" enn oss, men hvorfor gjøre livet surt for oss pga. det?! Det mangler ikke noe, men må kanskje tenke litt mer igjennom kjøp for å få kabalen til å gå opp.

Har lyst å kutte ut hele dama. Dette er ikke første gangen, for å si det slik....

Sånn, litt frustrasjon ute av sinnet!

Kjøp ei reima hue eller votter til barnet/barna hennes til jul og se hva hun sier da

[Daraya]

Ikke la deg provosere av sånt. Syns du kan si at du bestemmer selvstendig hva ungen har på seg og at mannen din er enig i det. Ikke bruk energi å irritere deg over småplukk.

[AnonymBruker]

Nei, jeg vet at jeg bare bør heve meg over det og vende det døve øret til. Men det begynner å vanskelig når det skjer hele tiden! Jeg har nå begynt å ta det til meg og tolke det som personlige "stikk" mot meg. I starten tenkte jeg det var misunnelse, men nå etter flere år er jeg jammen meg ikke sikker lenger...

Ts

[AnonymBruker]

Si klart i fra at du verken er interessert i å diskutere penger eller hva dere velger å bruke penger på fordi det er noe hun ikke har noe med.

Gjenta det hver gang hun sier slike ting så skal du se at hun holder kjeft!

[Gjest fr21_5ffdsa]

Hun er nok "bare" misunnelig..

[kissmequick]

Men hva svarte du da? Det hadde falt meg naturlig å spørre hva mannen din skulle ha satt ned foten på, og så forklart hvor skapet er plassert hvis hun innbiller seg ting. Da slipper du kanskje å bli irritert, og etterhvert så vil det nok komme færre slike kommentarer også.

[AnonymBruker]

Men hva svarte du da? Det hadde falt meg naturlig å spørre hva mannen din skulle ha satt ned foten på, og så forklart hvor skapet er plassert hvis hun innbiller seg ting. Da slipper du kanskje å bli irritert, og etterhvert så vil det nok komme færre slike kommentarer også.

Jeg sa bare noe om at mannen min syntes det var ok... Blir helt satt ut, hver gang, og kommer ikke på noe fornuftig (som ikke er frekt) å si... Og jeg er heller ikke så tøff som jeg kanskje burde være og satt henne på plass. Så da klager jeg heller i det skjulte her til dere.... :gjeiper:

Traff henne i byen for en stund siden og hun spurte hva jeg skulle. Barnet vårt hadde akkurat hatt bursdag og hadde fått to like Lego-sett (ikke av de) så jeg sa at jeg skulle bytte det ene på lekebutikken. Da klarte dama å si at vi var utakknemlige og burde lære barnet vårt å være takknemlig for det han fikk. Joda...

[Gjest Nuppa_]

Neste gang hun spør om et eller annet sånn, svarer du "det skal du faktisk bare drite i". Da er det umulig å ikke ta hintet

Endret 7. desember 2011 av Nuppa_

[Sweet77]

Æsj, hun høres ut som ei surmaga bitter megge som ikke unner andre å ha det bedre enn hun selv

[Ciara]

Hev deg over det. Det er ingenting galt i å kjøpe gode klær til barna sine! Selv har jeg også kjøpt Reima-dress og annet dyrt yttertøy til sønnen min. Det handler ikke om å være snobbete eller sløsete, men om at jeg slapper av med sønnen min i barnehage i trygg forvissning om at han er komfortabel og varm. Man må heller ikke ha veldig god råd for å kjøpe dette, selv har vi helt gjennomsnittlige inntekter, men prioriterer dette. Ellers har han mye arvet, både av klær og utstyr.

Men til saken: Jeg ville spurt i en oppriktig (ikke nebbete tone): "Det virker som om det plager deg at jeg kjøper dyre klær til barnet mitt. Hvorfor er det slik?"

[AnonymBruker]

Men til saken: Jeg ville spurt i en oppriktig (ikke nebbete tone): "Det virker som om det plager deg at jeg kjøper dyre klær til barnet mitt. Hvorfor er det slik?"

Jepp! Det trenger ikke være så veldig gjennomtenkt eller smart det du sier, mest sannsynlig vil hun bli så satt ut av at du tar henne på det hun driver med at hun flater helt ut av samtalen. Du kan også bare si "hva mener du med det?" og så høre på bortforklaringene. Fokuser på at det er hun som må forklare hvorfor du ikke skal kunne kjøpe nøyaktig hva du vil, og ikke du som må forklare hvorfor du har rett til det.