Hvorfor forsvinner venner?

[Gjest hildab]

Jeg lurer på hvorfor venner forsvinner.

Hva er det som gjør at venner slutter å ta kontakt? Spesielt når man føler man gjør alt det riktige selv, når man selv yter for å holde kontakt, men får mindre og sjeldnere respons tilbake. Hva er årsaken tro?

Hvorfor har noen evne til å virke som en magnet på de fleste, mens noen ser ut til å støte folk fra seg uten å ville det?

Noen holder på de samme vennene GODE hele livet. Andre har

stadig bare nye venner kommer til, men de blir aldri skikkelig GODE venner og forsvinner igjen like fort.

Skjønner at det har noe med sosiale antenner å gjøre. Men det kan vel ikke være bare det? Har det noe med hvor interessant en person klarer å være? Ha morsomme interesser? Eller evne til kommunikasjon? Eller evne til å være åpen og utadvendt? Eller evne til å være mere stille og flink til å lytte? Eller å ha et interessant nettverk? Andre forslag?

[Marble]

Heisann

Venner som forsvinner

Mange av mine venner har forsvunnet fordi vi vokser fra hverandre, faar nye venner med mer like interesser, flytter paa oss, faar nye jobber og generelt glir fra hverandre uten aa egentlig tenke over det.. Plutselig er det ikke saa naturlig aa rine/skrive/maile den jeg snakket mye med paa videregaaende iom hun/han ikke har peiling paa hvordan ting er for meg naa...

Magneter

Mange saakalte 'magneter' er ikke alltid magneter for ever... Noen proever inderlig aa holde paa flest mulig paa en gang saa de kan foele seg av betydning og populaere... Noen andre 'magneter' er bare veldig omgjengelige folk (jeg er egentlig ikke iblant dem) som ikke virker verken truende eller stoetende paa noen... Litt kjedelige kanskje...

Min teori kan selvfoelgelig vaere feil naar det gjelder super karismatiske folk som bare faar tilhenger paa tilhenger pga vinnende personlighet..

Gode venner

Jeg har noen meget gode venner som jeg har hatt siden jeg var bitte liten eller fra barneskolen. Vi har til felles at vi mimrer over alt det gale vi har gjort, foerste kjaerester, fester, ferier etc... Dette er annerledes enn de vennene jeg traff gjennom studier og jobb, de har jeg egentlig mer til felles med naa, men jeg liker fortsatt aa ha mine gode gamle, bare fordi jeg er saa fryktelig glad i dem

Sosiale antenner

Klart det har med hvor sosial/omgjengelig/interessant en er. Saerlig naar nye vennekretser skal inntas... Tror noe av det viktigste er aa kunne prate med folk, og ikke minst vaere interessert i hva andre mennesker tenker paa, driver med etc... Har faktisk selv truffet endel nye venner dette aaret og jeg maa si at mine kriterier for disse nye vennene var mest at de ble med paa ting, hadde initiativ, positive og at vi hadde det goey og kunne snakke sammen...

Det var mine tanker... Synes ogsaa at det er greit aa sende et kort/ta en telefon til folk som har 'forsvunnet'. De blir som regel positivt overrasket

[Miriam]

Ikke ta det personlig, det har sikkert ikke noe med DEG og gjøre.

Jeg fikk dårlig samvittighet da jeg leste ditt innlegg.

Jeg er en dårlig venn som har problemer med og følge opp

Jeg er glad i mine venner og liker dem veldig godt :D

Problemet er at hverdagen river meg med. Dagene flyr, og jeg tenker ofte på og ta kontakt, men bare ikke akkurat nå.... i morgen?

Til mitt forsvar har jeg veldig hektisk hverdag, og lite hjemme.

Når helgen kommer og venner vil møtes er det ofte slik at jeg har gledet meg til alt jeg skal gjøre hjemme, inklusive og slappe av. I tillegg til all rydding/vask jeg ikke har fått tid til i uken som gikk. Jeg forklarer dette, og takker nei. Hvis det er avtalt i uker i forveien er jeg innstilt på og møtes,... men gruer jeg meg nesten alltid, sliten og dårlig samvittighet for alt jeg skulle ha gjort. Angrer på at jeg takket ja, men det blir alltid koselig og morsomt

Min nærmeste venninne kommer og går hjemme som et familiemedlem,

når jeg tenker meg om så er hun i familien :o Vi bor så nærme at det ikke føles som om vi MØTES, og det glir naturlig inn i hverdagen.

Jeg skal prøve og skjerpe meg! Jeg vil ikke såre noen, som tror det er DEM det er noe galt med.

Hilsen Miriam.

[Gjest GreenSky]

"Hva er det som gjør at venner slutter å ta kontakt? Spesielt når man føler man gjør alt det riktige selv, når man selv yter for å holde kontakt, men får mindre og sjeldnere respons tilbake. Hva er årsaken tro?"

Det er bare sånn det er, desverre. Det går helt sikkert ikke på deg eller meg personlig, men det er ikke alle vennskap som er ment å vare. Ulike interesser, livsepoker, osv., osv. kan være med på å bryte opp vennskap. Tidligere var jeg som deg, jeg gjorde også "alt" for å holde på vennene. Nå gidder jeg ikke, er litt mer passiv. Blir lei når det som regel er meg som tar intiativ til å finne på noe. Noen mennesker er bare treigere en andre til å ta kontakt! :x

"Hvorfor har noen evne til å virke som en magnet på de fleste, mens noen ser ut til å støte folk fra seg uten å ville det?"

Tjaaah... Jeg vet ikke! Det er litt begge deler med meg.

"Noen holder på de samme vennene GODE hele livet. Andre har

stadig bare nye venner kommer til, men de blir aldri skikkelig GODE venner og forsvinner igjen like fort."

Jeg har noen virkelig gode venner som jeg har kjent hele livet. Disse vennene tror jeg kommer til å bestå for alltid, vi står hverandre omtrent like nær som en familie. Desverre ser jeg dem ikke så ofte, de er spredt rundt i landet. Men det er forskjell på en venn og en bekjent. Noen bekjente blir til venner, noen bekjente fortsetter å være bekjente, og noen bekjente forsvinner. Men en virkelig god venn forsvinner ikke, det er jeg sikker på! :D

"Skjønner at det har noe med sosiale antenner å gjøre. Men det kan vel ikke være bare det? Har det noe med hvor interessant en person klarer å være? Ha morsomme interesser? Eller evne til kommunikasjon? Eller evne til å være åpen og utadvendt? Eller evne til å være mere stille og flink til å lytte? Eller å ha et interessant nettverk? Andre forslag?"

Alt det hørtes veldig bra ut. Jeg har ikke noen gode forslag til deg, annet enn å være tålmodig. Det tok 1 - 2 år før jeg fikk bygget opp et nettverk da jeg flyttet til en ny by. Selv nå har jeg ikke haugevis med venner, men noen har jeg. Uansett, er det viktig å trives med seg selv, dyrke sine interesser, og ikke være redd for å være alene med seg selv i blandt. Da tror jeg potesiellle nye vennskapsbånd vil komme etterhvert.