Svigermor forstår ikke at våre barn er VÅRT ansvar, ikke hennes

[AnonymBruker]

Jeg blir syk av hele dama.. hun lider av angst, depresjoner og vrangforestillinger, i tillegg forstår hun ikke hvor grenser går. Hun er uføretrygdet, skilt og har aldri vært i jobb. Hun tror hun vet alt best.

Hun har 3 voksne barn og 4 barnebarn, og lever og ånder for dem. På godt og vondt. Hun lever sitt liv gjennom dem. Hun bekymrer seg for barnebarna uten grunn og forstår ikke at det ikke er hennes barn. Hun har ringt til barnehagen og luftet bekymringer til og med, som bare er tull! Jeg blir så sint. Hun ringte også til legen engang fordi jeg ikke gjorde det da barnet vårt var sykt (vanlig omgangssyke). Hun vil IKKE innse at det ikke er hun som skal ta slike avgjørelser. Hun får ikke lenger passe barna våre for hun respekterer oss tydeligvis ikke som foreldre og er ikke stabil. I lengre perioder har vi ikke tatt telefonen når hun ringer, og da begynner hun å ringe til mine foreldre! De synes hun er mildt sagt spesiell.

Hun ringer til mannen min sikkert 5 ganger daglig, svarer han ikke bombaderes han med meldinger eller hun begynner å ringe til meg. Hun kommer på besøk ca en gang i uka, og jeg får seriøst hodepine når hun skal komme hit.

På en måte synes jeg synd på henne, hun har jo ikke noe eget liv på mange måter. Det nytter IKKE å snakke til henne.

Hun kan også være frekk, spør folk om ting hun ikke har noe med og bryr seg ikke om folk blir irriterte på henne. Jeg går hele tida og lurer på hva hun skal finne på neste gang.. det er veldig frustrerende.

Hva i all verden skal vi gjøre? Kan ikke bare kutte henne ut heller, det er jo familie.

[AnonymBruker]

Flytt til en annen by, så kan hun ikke komme på besøk en gang i uka.

[Aldrisur]

Å huffameg! Svigermora fra helvete! Tror ikke det er stort du får gjort, men mannen din må virkelig ta en alvorsprat med damen. Hun høres kjempestressa og nervøs ut, men vanskelig å synes synd på henne når hun oppfører seg så usympatisk.

[AnonymBruker]

Vi bor nesten en halvtime unna med bil, men hun har jo så mye fritid at det ikke hindrer henne i å komme hit. Dessuten har vi annen familie her, hus og trives godt. Vi har også skolebarn.

TS

[AnonymBruker]

Å huffameg! Svigermora fra helvete! Tror ikke det er stort du får gjort, men mannen din må virkelig ta en alvorsprat med damen. Hun høres kjempestressa og nervøs ut, men vanskelig å synes synd på henne når hun oppfører seg så usympatisk.

Hun er dessverre såpass ustabil at alvorsprater ikke hjelper. Ender bare med at hun blir kjempesint og slenger rundt seg med masse dritt. Tror hun må ha en alvorlig psykisk lidelse, men hun nekter uansett for at hun feiler noe og nekter dermed behandling.

TS

[AnonymBruker]

Hva sa legen da hun ringte til legen om ungene? Hvis det er fare for at hun gjør det igjen kan du be legen sitte klar og gi streng beskjed til henne om at hun ikke har noe med det - kanskje hun respekterer legen mer enn dere, og er mottagelig for tilsnakk fra en nøytral tredjeperson?

Jeg vet ikke om det går - men det må uansett være en utrolig frustrerende situasjon. Håper hun får seg en hobby og kan løsne litt på det klamme grepet hun forsøker å ha på familien.

[AnonymBruker]

Hva sa legen da hun ringte til legen om ungene? Hvis det er fare for at hun gjør det igjen kan du be legen sitte klar og gi streng beskjed til henne om at hun ikke har noe med det - kanskje hun respekterer legen mer enn dere, og er mottagelig for tilsnakk fra en nøytral tredjeperson?

Jeg vet ikke om det går - men det må uansett være en utrolig frustrerende situasjon. Håper hun får seg en hobby og kan løsne litt på det klamme grepet hun forsøker å ha på familien.

På legekontoret hadde de sagt at det ikke hørtes ut som det var grunn til bekymring, dette hørtes ut som en vanlig omgangssyke som de fleste barn får fra tid til annen. Jeg har allerede sagt til legen, barnehagen (og skolen) at de må avvise eventuelle samtaler fra henne. Uansett er det utrolig pinlig når hun holder på sånn, føler jo at jeg mister ansikt utad med den "gale" svigermora mi.

TS

[AnonymBruker]

Uff, dette var ikke noe særlig. Jeg hadde ikke taklet det...!

Hva synes mannen din om dette da? Er hun slik med de andre barnebarna også? Hva synes foreldre om dette? Kanskje hun trenger å høre det fra alle, hvis alle føler det slik som dere?

[missLynch]

Å herregud, og jeg som synes min svigermor er slitsom til tider....

Dette tar jo kaka!

Det er etter min mening din mann om må sette seg ned og ta en alvorsprat med henne. Menn er nok generelt konfliktsky, men her må det gjøres noe før dere blir sprø

Endret 7. desember 2011 av missLynch

[Gjest frøken am]

Det er jaggu ikke langt unna svigermor her i gården.

Det som hjalp oss var at mannen tok opp kampen, han holder fortsatt på å sette grenser, og ENDELIG kan vi dra opp med barnebarnet hennes, ENDELIG orker vi å være rundt henne.

Sambo har klart å sette tydelige grenser, og han har GJORT GJRORT GJORT, og sluttet å prate og forklare. For som du sier, det er jo håpløst...

Endret 7. desember 2011 av frøken am

[AnonymBruker]

Det vi måtte gjøre med min svigermor, var å få henne innlagt på psykriatisk i en periode.

min svigermor har også depresjon i spedd et par andre diagnoser.

Det er sykdommen hennes som snakker, men det vet jo ikke folk på dine barns skole, lege osv.

Vi (min mann) tok kontakt med hennes fastlege og fortalte vår side av saken og skrev også et langt brev der vi forklarte hvordan vi oppfattet hennes oppførsel.

Hun hadde/har mange vrangforestillinger. Hun har fortalt en hel masse historier om oss og andre i familien til venner og andre i bygda, hitorier som ikke har rot i virkligheten engang.

Nå har hun hatt et langt opphold på psykriatisk og er blitt mye bedre og ikke minst får hun skikkelig oppfølging. Vi har alle inkludert svigermor fått et muye bedre liv. Det var en kamp for å få systemet til å ta oss og henne på alvor, men når det først kom i siget har det vørt enpositiv overraskelse.

Håper dere finner en løsning på problemene.

[AnonymBruker]

En av mine venninner hadde det noenlunde på samme måte. Der har svigermor diagnosen manisk-depressiv, og når hun ikke tar medisinene sine (som skjer ganske ofte) blir hun slik.

De har vært nødt til å være veldig strenge med henne. Som utenforstående synes jeg det høres vel strengt ut, men jeg skjønner de må ha noen regler som fungerer. Hun får f.eks. ikke lov til å komme på overnattingsbesøk. Får ikke lov til å passe babyen alene. De har mange flere regler også. Svigermoren har innrettet seg etter dem (alternativet er at hun ikke får komme på besøk etc), og nå går det fint.

Hun har vært en vanskelig mor å ha i barndommen, så han har (i samråd med legen hennes) lært seg hva som må til for å få familieforholdet til å fungere.

[Pria]

Slik TS beskriver det trenger svigemoren hennes psykologisk hjelp, hun høres ikke frisk ut.