Svigerfamilie

[O'hara]

Jeg sliter med svigermor...

Hadde et veldig godt forhold til henne tidligere, men fikk henne i vranghalsen under barselsperioden. Flere årsaker til det, hun brukte blant annet å stå hengt over meg når jeg ammet for å si med barnslig stemme "Åååå så koscheli'", "næmmen spisher du lille venn."... Jeg prøvde flere ganger å antyde at det ikke var ønskelig, hverken for henne eller meg at hun holdt på slik, men nei.

Og hun drev og satte vår to måneders gamle datter opp med puter og slikt, satt henne i barnestol som gjorde at hun bare satt og slang.. Når jeg sier noe så får jeg bare tilbake "Åh, alt jeg gjorde var nå feil.", i mine øyne, stakkars meg. Dette irriterer meg, og jeg har sagt mer enn en gang at som foreldre kan man bare gjøre ting feil. Ting endrer seg hele tiden, men at man forsker på en del ting og finner ut etterhvert at ting man gjorde før muligens ikke er så lurt. Det samme vil jo skje i fremtiden også, men vi alle gjør vel det vi synes og tror er best for barnet vårt.

Jaja, jeg har altså fått henne på nervene og sliter med være sammen med henne...

Dette er jo ikke ønskelig for noen parter. Noen som har noen tips til hva jeg kan endre?

Endret 6. desember 2011 av O'hara

[altflyter]

Hm... Og der sletter hun innlegget:S

Endret 6. desember 2011 av altflyter

[Gjest On Topic]

.

Endret 6. desember 2011 av On Topic

[Gjest On Topic]

.

Endret 6. desember 2011 av On Topic

[O'hara]

.

Endret 6. desember 2011 av O'hara

[Gjest Gjest]

Du ergrer deg fordi du VIL ergre deg.

Dette tullet med at "tidene forandrer seg" får meg til å flire høyt. Gudhjelpe så hippe unge mødre kan være. De tidene de snakker om er akkurat snaut 20 år. 15 hvis man regner med at perioden med de minste går til de begynner på skole. Hvis ikke de fleste svigermødre er 85 år...!

Men sannhenta er vel at de fleste svigermødre akkurat har slutta å produsere egg, noen av dem kan fanden meg få smått SELV enda. Og mange av dem jobber atpåtil enda med barn, skole, barnehage, SFO osv. frem til de er nesten søtti.

Get over it. Dama vil bare kose seg med barnebarnet.

[Gjest Nuppa_]

Du ergrer deg fordi du VIL ergre deg.

Dette tullet med at "tidene forandrer seg" får meg til å flire høyt. Gudhjelpe så hippe unge mødre kan være. De tidene de snakker om er akkurat snaut 20 år. 15 hvis man regner med at perioden med de minste går til de begynner på skole. Hvis ikke de fleste svigermødre er 85 år...!

Men sannhenta er vel at de fleste svigermødre akkurat har slutta å produsere egg, noen av dem kan fanden meg få smått SELV enda. Og mange av dem jobber atpåtil enda med barn, skole, barnehage, SFO osv. frem til de er nesten søtti.

Get over it. Dama vil bare kose seg med barnebarnet.

Det er jo sant at tidene forandrer seg. Før var det andre kostråd, da var kaffe og andre ting lov i ubegrensede mengder. Man var heller ikke obs på det å sitte fortidlig, hoppehuske osv.

Men du føler deg kanskje truffet av TS sitt innlegg fordi du er en "sånn" svigermor selv

[Gjest Offensive Pie]

Når det gjelder babypludderet, kan du be svigermor slutte fordi det hemmer barnets språkutvikling. Barn etteraper de lydene de hører omkring seg til enhver tid, og slikt tullesnakk kan gjøre at utviklingen går saktere.

For all del, dette er ikke alt eller ingenting, men om du trenger en grunn...

[AnonymBruker]

Når det gjelder babypludderet, kan du be svigermor slutte fordi det hemmer barnets språkutvikling. Barn etteraper de lydene de hører omkring seg til enhver tid, og slikt tullesnakk kan gjøre at utviklingen går saktere.

Du kunne ikke tatt mer feil. Å snakke babyspråk til babyer er faktisk positivt for utviklingen.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder dette med at tidene forandrer seg, så forandrer de seg FORT! Jeg fikk barn for under tre år siden, og de har på denne korte tiden forandret flere råd. F.eks dette med tilvenning til fast føde, i fht til babysvømming (babyen bør ikke bare dukkes under osv slik man har drevet med før.) Så jeg vil tro at det er mye nytt siden svigermor hadde små. Skjønner godt at du irriterer deg.

Jeg ble irritert på min egen mor også på den tida med min første. Jeg følte alt sånn ble kritikk på min måte å være mamma på, og siden jeg var usikker på meg selv, gikk det inn på meg. Nå når jeg har fått nr to er jeg mye tryggere på min rolle, og dermed går slikt inn det ene øret og ut det andre (stort sett.. ) Men det er enda verre når det kommer fra svigermor, fordi jeg ikke kan være like direkte med henne som med min egen mor.

Det lureste er nok bare be henne respektere din måte å passe på babyen, og trøst deg med at barnet snart er mye mer robust, slik at man ikke går rundt og er så engstelig hele tiden. Selv om det alltids er noe å diskutere... Siste diskusjon er fra min mor på at vi er så strenge med jenta på nesten tre, siden hun skal slutte med smokk til jul. At det anbefales å slutte nå av tannlegen har ikke noe å si, "det er synd i vesla som ikke får kosen sin.." Arg! Kan de bare holde de gode rådene for seg selv til de blir spurt?!

[O'hara]

Du ergrer deg fordi du VIL ergre deg.

Dette tullet med at "tidene forandrer seg" får meg til å flire høyt. Gudhjelpe så hippe unge mødre kan være. De tidene de snakker om er akkurat snaut 20 år. 15 hvis man regner med at perioden med de minste går til de begynner på skole. Hvis ikke de fleste svigermødre er 85 år...!

Men sannhenta er vel at de fleste svigermødre akkurat har slutta å produsere egg, noen av dem kan fanden meg få smått SELV enda. Og mange av dem jobber atpåtil enda med barn, skole, barnehage, SFO osv. frem til de er nesten søtti.

Get over it. Dama vil bare kose seg med barnebarnet.

Der tar du noen forutsetninger som ikke er riktig.

Min svigermor hadde honning på smukken til unger på 6 måneder for å roe de, holdt de oppe fra 6 måneders alder for å lære de å gå, støttet de opp med puter for at de skulle sitte ved to måneders alder, og ja, tidene HAR forandret seg siden 1959, som er da HUN fikk sitt første barn..

Det jeg opplever er det størte problemet, er at når jeg sier noe, så tar hun den der stakkarslige tonen om at "uff uff, alt jeg gjorde var galt.", og hun kommenterer ting til moren min, men ikke til meg.

Nå skal det sies at det er ikke noe vondt i dama, men at vi har kommet på feil kurs med hverandre.

Jeg er klar over at jeg muligens overreagerer. Hverdagene er tøffe om dagen, og jeg takler dårlig at jeg ikke kan si noetil svigermor uten at hun får denne stakkars meg tonen..

Jaja, det blir vel bedre med tiden.

[Gjest Nuppa_]

Der tar du noen forutsetninger som ikke er riktig.

Min svigermor hadde honning på smukken til unger på 6 måneder for å roe de, holdt de oppe fra 6 måneders alder for å lære de å gå, støttet de opp med puter for at de skulle sitte ved to måneders alder, og ja, tidene HAR forandret seg siden 1959, som er da HUN fikk sitt første barn..

Det jeg opplever er det størte problemet, er at når jeg sier noe, så tar hun den der stakkarslige tonen om at "uff uff, alt jeg gjorde var galt.", og hun kommenterer ting til moren min, men ikke til meg.

Nå skal det sies at det er ikke noe vondt i dama, men at vi har kommet på feil kurs med hverandre.

Jeg er klar over at jeg muligens overreagerer. Hverdagene er tøffe om dagen, og jeg takler dårlig at jeg ikke kan si noetil svigermor uten at hun får denne stakkars meg tonen..

Jaja, det blir vel bedre med tiden.

Jeg syns IKKE du overreagerer, hun må tåle såpass. Du sier det jo kun for ditt barns beste, ikke for å være krass mot henne. Du skal ikke ha dårlig samvittighet i det hele tatt!