Er det vondt å føde?

[Gjest BettyBoop28]

Ja, det er vondt, men fødselen varer sjelden lenger enn et døgn, og den smerten er fort glemt.

Hørtes lenge ut.

[Sunshine]

Nei et døgn går fort når man er i fødsel Jeg hadde regelmessige rier i rundt 40 timer og ca 9 timer i aktiv fødsel. Det var slitsomt, men da jeg kom meg inn på sykehuset ca 9 timer før fødsel gikk tiden veldig fort. Det som hjalp meg gjennom hver rie var å tenke at det bare var noen få timer av livet mitt, og for hver rie nærmet jeg meg slutten. Jeg er forsåvidt glad jeg ikke visste at det skulle ta nesten to døgn fra det hele startet til frøkna var ute for da hadde jeg nok sett veldig mørkt på det.

[Gjest Wanted]

Ja, det er vondt, men fødselen varer sjelden lenger enn et døgn, og den smerten er fort glemt.

Raskt og raskt Fru Blom.

Jeg har etter 2 år bestemt meg for at jeg skal ha en til. Men det er kun fordi jeg ønsker at min sønn skal få en søster eller en bror. Jeg glemmer ALDRI de jævlige smertene og det vanskelige svangerskapet.

Jeg tror forresten jeg hadde valgt fødsel dersom jeg kunne valgt mellom et helt svangerskap og det. Svangerskapet var forferdelig.

[Gjest Shake-shake]

Jeg trodde det skulle være verre. Jeg synes ikke det var så ille.

Fødte uten smertestillende. Tok paracet hjemme. Hadde lystgassen i cirka fem minutter på sykehuset.

Synes riene var verre enn utdrivningsfasen. Når en skal presse ser en jo en ende på fødselen.

Synes det var ekkelt å bli sydd etterpå da. Men var til å leve med det også.

Jeg hadde over 1,5 døgn med rier. Ventet hjemme veldig lenge. Var på sykehuset 1 time.

Jeg anbefaler å:

- PUSTE. Jeg tror det er ekstremt viktig. IKKE hold pusten. "Pust høyt" gjennom riene.

- GÅ under riene. Å ligge under riene syntes jeg var skikkelig vondt. Når jeg var i bevegelse gikk det veldig mye bedre. Mellom riene sov jeg eller gikk på do.

- Slapp av i magen. Det hjelper veldig mye. De gangene jeg greide å slappe godt av i magen samtidig som jeg gikk og pustet gjorde det minst vondt.

- Tenk: "Det er bare 50 sekunder" (eller hvor lange riene nå er).

- Tenk: "Nå skal jeg gå herfra og bort til vinduet ( f eks). Det er ikke langt. Når jeg har snudd og gått tilbake, er rien ferdig."

- En partner eller en annen kan ta tiden på riene på rieteller.no. Så kan du se hvor lenge det er igjen av de enkelte riene.

[Timseh]

Det er nok individuelt. Jeg synes ikke det var vondt. Forstod ikke at jeg hadde rier en gang. Jeg lo gjennom hele fødselen. Var oppe og gikk og maste i tlf gjorde jeg også

Edit: fødet uten noe form for smertestillende. Migrene og kraftig bekkenløsning er 1000 ganger verre for min del. Kunne fødet hver dag. Det er noe av det morsomste jeg har gjort rett etter siste press og ungen var kommet ut så ser jeg på gubben og spør: skal vi lage flere?

Endret 10. desember 2011 av HenLu

[Gjest Wanted]

Jeg trodde det skulle være verre. Jeg synes ikke det var så ille.

Fødte uten smertestillende. Tok paracet hjemme. Hadde lystgassen i cirka fem minutter på sykehuset.

Synes riene var verre enn utdrivningsfasen. Når en skal presse ser en jo en ende på fødselen.

Synes det var ekkelt å bli sydd etterpå da. Men var til å leve med det også.

Jeg hadde over 1,5 døgn med rier. Ventet hjemme veldig lenge. Var på sykehuset 1 time.

Jeg anbefaler å:

- PUSTE. Jeg tror det er ekstremt viktig. IKKE hold pusten. "Pust høyt" gjennom riene.

- GÅ under riene. Å ligge under riene syntes jeg var skikkelig vondt. Når jeg var i bevegelse gikk det veldig mye bedre. Mellom riene sov jeg eller gikk på do.

- Slapp av i magen. Det hjelper veldig mye. De gangene jeg greide å slappe godt av i magen samtidig som jeg gikk og pustet gjorde det minst vondt.

- Tenk: "Det er bare 50 sekunder" (eller hvor lange riene nå er).

- Tenk: "Nå skal jeg gå herfra og bort til vinduet ( f eks). Det er ikke langt. Når jeg har snudd og gått tilbake, er rien ferdig."

- En partner eller en annen kan ta tiden på riene på rieteller.no. Så kan du se hvor lenge det er igjen av de enkelte riene.

Jeg hadde så vondt under riene at jeg dreit utfor doringen. Fikk jo klyx, men midt i dritinga kom den første av de vonde riene. Jeg gikk i bakken og greide såvidt å tørke meg selv. Jeg prøvde å stå, gå, krype, rulle og alt mulig, men ingenting hjalp. Lystgassen hjalp ikke.

Men ellers var tipsene dine gode altså, og jeg tror pusting er alfa og omega, selv om jeg ikke fikk det til.

[Gjest Shake-shake]

Jeg hadde så vondt under riene at jeg dreit utfor doringen. Fikk jo klyx, men midt i dritinga kom den første av de vonde riene. Jeg gikk i bakken og greide såvidt å tørke meg selv. Jeg prøvde å stå, gå, krype, rulle og alt mulig, men ingenting hjalp. Lystgassen hjalp ikke.

Men ellers var tipsene dine gode altså, og jeg tror pusting er alfa og omega, selv om jeg ikke fikk det til.

Jeg var veldig tissetrengt, så gikk og tisset etter mange av riene. Akkurat det met med å gå på do var ikke ment som et råd. Men å gå under riene og å slappe av imellom tror jeg er viktig.

Ja, enig med deg. Å få til pustinga tror jeg er det aller viktigste.

Mange spenner seg og holder pusten når en rie kommer. Det høres grusomt ut.

[Gjest Wanted]

Det er nok individuelt. Jeg synes ikke det var vondt. Forstod ikke at jeg hadde rier en gang. Jeg lo gjennom hele fødselen. Var oppe og gikk og maste i tlf gjorde jeg også

Edit: fødet uten noe form for smertestillende. Migrene og kraftig bekkenløsning er 1000 ganger verre for min del. Kunne fødet hver dag. Det er noe av det morsomste jeg har gjort rett etter siste press og ungen var kommet ut så ser jeg på gubben og spør: skal vi lage flere?

Du vet at mange "hater" slike som deg?? :gjeiper:

(ment humoristisk altså!)

[Gjest Shake-shake]

Edit: fødet uten noe form for smertestillende. Migrene og kraftig bekkenløsning er 1000 ganger verre for min del. Kunne fødet hver dag. Det er noe av det morsomste jeg har gjort rett etter siste press og ungen var kommet ut så ser jeg på gubben og spør: skal vi lage flere?

Det første jeg sa etter at ungen var presset ut var: "Det var lettere enn jeg hadde trodd!"

Etter at jordmoren sa: "Nå er hodet ute" så jeg for meg en lang vond prosess hvor kroppen skulle langsomt ut. Men så bare spratt barnet ut en eller to rier etterpå. Derav kommentaren min.

Sånn bare for å irritere! :-P Tipper det er mange som "hater" meg også. Har inntrykk av at de fleste synes det er ubeskrivelig vondt, så det er ikke så mange å hate. Også var jeg hormonell og gikk rett i kjelleren i barselperioden, hvis det hjelper.

[sjøhest]

Jeg hadde full åpning og pressrier i 3.5 time med først, de var rett og slett ikke sterke nok. Så i starten så måtte jeg prøve å bevege meg mer for å se om det hjalp, så fikk jeg energidrikk, og til slutt så fikk jeg drypp, så tok det sin tid før dryppet faktisk fungerte. Altså, jeg måtte jo bare følge kroppen og presse, men det hjalp ikke det spøtt siden de var så svake (jeg hadde en lang fødsel, drøye 46 timer fra første rie/ca 8,5 time fra 4 cm) så kroppen var rett og slett sliten). Men de hadde full overvåkning på babyen (scalp på hodet) slik at det var aldri noen fare.

Max 1 time ligger vel det vanligvis på, altså man sier at babyen vanligvis er ute 1 time etter pressriene har startet. Men så lenge ikke babyen er stresset så er det ikke noe problem med pressrier lenger. Hvis det begynner å haste så er det mye man kan gjøre - skru opp dryppet mer eller hjelpe til med tang/vakum. Men så lenge alt ser bra ut så er det greit å la kroppen få litt tid, rier på drypp er langt hardere enn uten, så hvis man skrur det opp for mye så trenger det ikke å være et pluss.

Min andre fødsel var av en helt annen affære: langt kortere (18 timer fra første rie/3 timer fra 4 cm) og jeg hadde vel pressrier i maks 10 min, tror han var ute på den 5. rien.

Ja, jeg skjønner jo at hvis ungen har det greit inni der og det ikke blir alt for mye drypp og for hardt for mor, så er det ok å la det gå noen timer. Men hele fødselen min varte 7 timer, og 2 av de gikk med til pressing med MASSE drypp og jeg mistet jo totalt kontroll fordi det ble så gale. Jeg presset og presset med ufattelige rier i to timer og jeg ville faktisk bare dø. Og da syns jeg de kunne ha hjulpet meg med noe. For dette er grunnen til at jeg ikke føder igjen.

[AnonymBruker]

(Igangsatte) fødsler med drypp blir ofte hardere, fordi pitocinen skaper kraftige og tette rier. Men det er ikke gitt at det vil bli slik en annen gang. at man må ha drypp for å få ut barnet.

Selv hadde jeg en drømmefødsel på 8 timer, og selv om riene var tette fra start og det var ganske gode tak i hver eneste en, var det ikke behov for noe smertestillende. Jeg tenkte litt på om jeg ikke urde ha bedt om det når jeg var i slutten av åpningsfasen, for det var seriøst hinsides jævlig vondt! Men det gikk relativt kjapt over, og så var det pressingen. Jeg presset i 1,5 time, og det var helt smertefritt.

[AnonymBruker]

Herregud, det høres så ufattelig vondt ut for noen.

Anonymous poster hash: 6236a...1dd

[AnonymBruker]

Sterilisering ftw

Anonymous poster hash: 19012...1a4

[AnonymBruker]

Det er vondt som et helvete. Du tror du kjenner ordet smerte, men det gjør du ikke ordentlig ør du har født et barn.

Må kanskje legge til at jeg revnet mye under min fødsel.

Anonymous poster hash: e3a14...3fd

[kaprifolen]

Det er ikke de vondeste jeg har opplevd....

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det var så ille. Fødselssmertene er vanskelig å sammenligne med noe annet siden kroppen på en måte er i en annen tilstand enn vanlig, jeg var i hvert fall dypt konsentrert og fokuserte ikke på at det var vondt. Jeg husker ikke så mye av fødselen, annet enn at det var intensivt og slitsomt, og plutselig var det over. Å bli sydd sammen etter på var vondere, såre brystvorter var vondere og hemoroidene i etterkant var definitivt myye vondere enn å føde.

Anonymous poster hash: ec34e...834

[Gjest Vevila]

Jeg har hele livet fått hørt at jeg har så høy smerteterskel og fått kommentert hvor rolig jeg er under sterke smerter, men fødsel er virkelig noe helt annet. Husker når jeg lå koblet til rie-måleren med sterke rier og 4 cm åpning at jeg tenkte at smerten lå på ca 7, men der tok jeg feil gitt. Smerteskalaen gikk opp til et nivå jeg ikke trodde var mulig uten å svime av, og jeg koblet helt ut. I tillegg til at mange av riene var doble så det hadde ikke vært mulig å "telle seg i gjennom dem" om jeg hadde vært i stand til det. Men vi kommer gjennom det, og følelsen etterpå var absolutt verdt det

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg vil ha barn lenger nå :-( skulle ønske jeg var født mann....

Anonymous poster hash: 19012...1a4

[AnonymBruker]

Kan aldri tenke meg at det gjør så vondt som folk sier. Tror damer liker å overdrive fødselssmertene, og hauser de opp seg imellom. Så lenge en ikke lar hysteriet fare avgårde med seg er jeg sikker på en kan komme igjennom det uten å miste folkeskikk og hodet, og uten så mye ståhei.

Anonymous poster hash: 453b1...b84

[Chiquita]

De som har 'grusomme' fødsler overdriver nok ikke. Vi har alle forskjellige forventninger til fødselen, forskjellig smerteterskel, og ikke minst; forskjellige kropper. Ikke alle kropper er like 'egnet' for fødsler, tror jeg. Og siden ingen fødsler er like, så vil enkelte mene det var veldig lett og smertefritt, mens andre ha helt forferdelige minner...

Selv har jeg hatt en veldig lett og 'smertefri' fødsel, og to lette med moderate smerter.

Men jeg har da ingen grunn til å mistro de som har hatt det motsatte av meg?