Er det vondt å føde?

[Gjest imli]

Dere som sier at rier er som menssmerter x 1000, hvor sterke menssmerter har dere hatt før da? Jeg hadde grusomme menssmerter da jeg var ung, men har vokst det av meg. Kan virkelig ikke forestille meg den smerten x 1000...

Eg hadde veldig vonde menssmerter før eg fekk barn, var sengeliggande dei to fyrste dagane, svimte av osv. Men åpningsrier er verre... I alle fall på slutten, når du har nesten full åpning. Det startar jo med forholdsvis overkommelege smerter, for så å bli verre og verre. Men det er definitivt greitt å veta korleis skikkeleg vonde menssmerter er før ein fødsel, for det er stor sannsynlegheit for at smertene kjem til å likne.

[AnonymBruker]

De siste åpningsriene kjennes for meg som kniver som farer opp og ned i underlivet, og smerten er så uholdbar at jeg bare skriker ut av smerte ute av stand til å bevege meg.

Åherrejesus, glad jeg aldri skal ha barn.

[Fru Filifjonka]

Selv om det gjorde helt ubeskrivelig vondt så gikk det egentlig helt greit. Tror mannen husker smertene bedre enn meg? Det som plaget meg mest var faktisk at jeg var sulten! Før epiduralen hadde jeg ikke tid til å spise, etterpå fikk jeg ikke lov.

Anbefaler alle som skal føde å spise regelmessig når det nærmer seg, helt pyton når fødselen starter på tom mage.

[Lizzee]

Føles det ut som om underlivet blir revnet i tillegg til mensensmerter ganger 10? TS

Nei. Det synes jeg absolutt ikke.

Det er VONDT, sannsynligvis det vondeste du kommer til å oppleve. Personlig synes jeg åpniningsfasen er sykt vond, jeg opplevde det som intense krampelignende smerter (hos meg satt smertene i korsryggen ikke i magen) som økte gradvis i smerte for så å avta igjen. Men smertene var til å leve med frem til 6-7 cm åpning, deretter ble de intense. Selve pressriene var MYE bedre enn åpnmingsfasen, det var SLITSOMT å presse men ikke så vondt som jeg trodde. Nesten en lettelse. Visste jo at nå var smertene straks over.Det er altså vondt å føde, men ikke verre enn at jeg nå skal gjøre det for 3 gang om litt over 3 mnd :gjeiper: Jeg har forresten hatt nyrestein, men synes fødsel er vondere.

For meg var det ikke det vondeste jeg har opplevd. Som deg hadde jeg også smerter i korsryggen men også litt i magen. Type mensensmerter, bare litt mer krampeaktige.

Selve fødselen synes jeg ikke var så vond jeg. Riene var værre synes jeg. Åpningsriene var værre enn pressriene.Det værste med og føde var og sy synes jeg. Og føde, vel, det føles som om du bæsjer en diiiiiger bæsj. Skulle tro at babyen kom ut av rompa.Slik følte jeg det iallefall.Men så tok selve fødselen bare 20 min, kanskje det er værre om fødselen er lenger (?)

Enig i at åpningsriene var værre enn pressriene. 1. gang hadde jeg epidural (hadde hatt åpningsrier i 20 timer så jeg var litt sliten) og jeg kjente ingen smerter i det hele tatt under pressriene. 2. gang tok det mye kortere tid og jeg fødte helt naturlig. Syntes pressriene var helt greie. Hadde ikke følelsen av å revne (gjorde det heller ikke noen av gangene) hadde en fantastisk jordmor som klarte å "styre" meg (stopp å press/nå kan du presse osv.)

Ja, absolutt. For det første må man som regel ha rier en stund før man får epidural. Etter epiduralen ble det mer levelig, men likevel vondt.

Kjente ingenting jeg etter jeg hadde fått epidural.

Skulle jeg ha født igjen ville jeg kun valgt epidural om jeg var sliten. Ville heller hatt en slik fødsel som jeg hadde med nr. 2. Helt naturlig. Men den tok bare 4 timer og var totalt ukomplisert og med lite smerter. Faktisk! Badekar, saccosekk og full kontroll på pust!

[Lizzee]

Eg hadde veldig vonde menssmerter før eg fekk barn, var sengeliggande dei to fyrste dagane, svimte av osv. Men åpningsrier er verre... I alle fall på slutten, når du har nesten full åpning. Det startar jo med forholdsvis overkommelege smerter, for så å bli verre og verre. Men det er definitivt greitt å veta korleis skikkeleg vonde menssmerter er før ein fødsel, for det er stor sannsynlegheit for at smertene kjem til å likne.

Men det er faktisk ikke alle som har det så ille under en fødsel. Så vi må ikke skremme de som ikke har født alt for mye heller.

Jeg er av dem som hadde overkommelige smerter hele veien. Og jeg hadde ikke epidural med nr. 2. hadde absolutt ikke behov for det. Smertene lignet menssmerter, men mine var totalt til å holde ut med.

[AnonymBruker]

jeg datt ned seks meter fra en stige og brakk ryggen to steder. trodde aldri jeg kom til å få det så vondt igjen.

Men seriøst, fødsel var mye vondere! nå skal det sies at jeg hadde styrtfødsel, og vesla kom en time etter at de første riene kom. rakk ingen fødselslindring, siden ting gikk litt vel fort.. men nå er jeg jammen gravid igjen, så det er jo et tegn på at man iallefall glemmer hvor vondt det var

[AnonymBruker]

Men det er faktisk ikke alle som har det så ille under en fødsel. Så vi må ikke skremme de som ikke har født alt for mye heller.

Jeg er av dem som hadde overkommelige smerter hele veien. Og jeg hadde ikke epidural med nr. 2. hadde absolutt ikke behov for det. Smertene lignet menssmerter, men mine var totalt til å holde ut med.

Det er vel bedre å bli positivt overrassket? Selv husker jeg at jeg fikk sjokk over hvor vondt det gjorde. Følte alle rundt meg bare hadde sagt pytt pytt det går så fint så.

[SummerJoy]

så det er jo et tegn på at man iallefall glemmer hvor vondt det var

Jeg glemte aldri smerten etter første, men ville gjøre det igjen for jeg ville jo ha flere barn Det er verdt litt (mye) smerter.

[InaMina]

Jeg hadde en 30-timers intens fødsel, uten smertelindring.

Hvis det hadde vært vondere enn vondest så hadde jeg HYLT etter smertelindring. Men JEG har høy smerteterskel, og det er det som gjør fødsler så forskjellige - VI er forskjellige alle sammen!

Det aller vondeste med hele fødselen var da snuppa ble tatt med vakum - ikke i min villeste fantasi hadde jeg forestillt meg at vakumet skulle "oppi" der/feil vei

[Gjest imli]

Det er vel bedre å bli positivt overrassket? Selv husker jeg at jeg fikk sjokk over hvor vondt det gjorde. Følte alle rundt meg bare hadde sagt pytt pytt det går så fint så.

Einig med deg - eg grua meg ikkje i det heile tatt til fødsel nr 1, "alle" sa jo at dette kom til å gå heilt fint. Klart det gjekk fint, hadde ein normal fødsel, men det var jo veldig vondt, eg var overraska over kor vondt det var. Begge gongene var pressriene så vonde at eg rett og slett ikkje greide å la ver å hylskrike så det sikkert høyrtes over heile sjukehuset.

Eg tykkjer det er feil når folk med veldig enkle fødslar skal setje standard, då blir mange negativt overraska. Betre å vera pessimist og ikkje bli skuffa i slike tilfeller, spør du meg...

[Piri Formis]

Jeg har ikke noe å samligne med, men så for nylig et program rundt fødsel å der sa dei, at å presse et barn ut, kan samlignes med å forsøke å presse en grapefrugt ned i halsen.

Haha, en av de bedre sammenligningene jeg har hørt på pressefasen! :-)

Jeg vet også om folk som har hatt så lette fødsler at de ikke syntes at det gjorde vondt, men var mest som noen tak i ryggen og et press - og vips var barnet ute! .. må si at jeg misunner dem litt!

De er vel dessverre i mindretall. Man kan ikke akkurat regne med å få en lite smertefull fødsel.

Han sa at det var flere kvinner som var blitt spurt om hvordan smerten ved fødsel kunne sammenlignes med annen smerteopplevelse. To av de mest kjennte (liknende smertene) er gallestein og nyrestein. Disse kvinnene skulle rangere hva som var vondest, og resultatet ble forbausende:

1. VONDEST: Gallestein

2. Nyrestein

3. Fødsel.

Jeg har hatt gallestein. Husker jeg lå sammenkrøpet i smerter, kunne ikke bevege meg, måtte bare konsentrere meg om å puste. -Har mye heller gallestein igjen enn en fødsel en gang til. Og det selv om det ikke kommer noe godt ut av gallesteinsmerter som noen her skriver. Å føde var mye vondere!

Men det er smerte du glemmer. Vi er jo skapt til dette. Ikke hør på alle skrekkhistorier. Folk har en tendens til å overdrive. Viktig å tenke positivt. Jeg var oppe og i full vigør dagen etter fødsel..

Jeg har begynt å legge smerten bak meg, men har ikke glemt. Det var en lang, komplisert og hard fødsel som endte med vakuum. Jeg trodde også folk overdrev når de snakket om hvor ubeskrivelig vondt det var å føde. Det var et sjokk at det dessverre var så ille som de verste historiene jeg hadde hørt. Og nei, jeg overdriver ikke. - Og mens du var i full vigør dagen etter fødsel, lå jeg i senga og klarte ikke slutte gråte. Det var ikke kun barseltårer, jeg var rett og slett traumatisert.

Er det vondt selv om man får epidural?

Det kommer an på om du får en "god" epidural eller ikke. Den skal renne nedover i ryggmargen til begge bein. Hos noen renner den mest på ene siden. Og så kommer det an på hvilken styrke den settes på. Epidural er ikke bare et stikk i ryggen og så er du ferdig. Du har en slange festet inn i ryggen som sender små mengder væske inn i ryggen under resten av fødselen. Du er altså koblet til et stativ etterpå! Epiduralen kan så skus opp og ned i styrke. Hemmer epiduralen riene dine, skus den ned, uavhengig hvor sliten og hvor mye smerter du har.

Allikevel føltes hver enkelt rie overkommelig. Problemet for meg ble at fødselen tok lang tid, etter to døgn uten søvn og regelmessig rier med 20-40 sekunders pause, var jeg sliten! Og når man er sliten, blir smerteterskelen lavere, og alt føles vondere.

Helt enig og viktig poeng. Folk burde prøve smertehelvete i halvannet døgn med to minutters pause og uten mulighet til å sove andre natten på rad før de uttaler seg om at andre overdriver.

Dere som sier at rier er som menssmerter x 1000, hvor sterke menssmerter har dere hatt før da? Jeg hadde grusomme menssmerter da jeg var ung, men har vokst det av meg. Kan virkelig ikke forestille meg den smerten x 1000...

Jeg hadde sterke menssmerter i ungdommen og fikk smertestillende på resept, maxdose. Kan ikke sammenlignes.

Dette ble sikkert dyster lesing, men sier som lederen for Ottar sa på tv: Å føde er ikke noe te-selskap! Plutselig ligger du der og er sydd både foran og bak.

[bergensbabe87]

Ja det er sinnsykt vondt å føde!

Du klarer ikke forestille deg hvor vondt det faktisk er før du er oppi det.

[absinthia]

Den rette innstillingen til en fødsel er vel egentlig: Ja, det kommer nok til å gjøre vondt, men barnet må ut og det ville vært betraktelig mye verre om de ble der inne til de ble 18 før de kom ut.

Har forsåvidt forskjellige erfaringer fra mine fødsler, nr.1 lå jeg (vannet hadde gått og hodet ikke festet seg i bekkenet, slik at jeg måtte ligge strak ut) med rier i 2,5 døgn og fikk ikke sove mer enn noen minuttter i slengen på 3 netter - dette endte med akutt keisersnitt med full narkose.

Jeg var ikke fullstendig traumatisert av dette, da jeg faktisk trodde at det skulle være et h......, så vi satset på nr 2 ganske kort tid etter barn nr 2.

Fødsel nr 2, hadde jeg maserier et par dager før vi dro til sykehuset, en vakker solfylt morgen da riene var såpass regelmessige og tette at det var på tide. Jeg hadde vært oppe hele natta og syslet med litt husarbeid, hengt ut klær osv. Kom til sykehuset ca8.30 på morgenen og min lille pike kom i verden kl 15.30, etter en fødsel der jeg fikk pustet ut mellom riene og var i kjempeform etterpå.

Nr 3 hadde jeg de første riene midt på dagen og syslet med forskjellige ting (liker å være i aktivitet under riene), gikk tur med hunden sammen med barnefaren på kvelden og fikk vannavgang (igjen uten at hodet hadde festet seg i bekkenet) slik at jeg måtte bli hentet av ambulanse, sendt med legeskyssbåt før jeg kom til sykehuset en time etter. Da jeg kom på sykehuset bar lillemann ute etter under en time, der det tok 10-15 minutter fra nesten ingen åpning til full åpning, med skikkelig overveldende rier uten mulighet til å trekke pusten mellom slagene. Barnet var ute under en time etter at vi ankom sykehuset - var i kjempeform etter denne fødselen også, men den var mye tøffere for meg enn fødsel nr 2.

Nå (med 4.mann) håper jeg å få en like grei fødsel som 2.gang. den var ikke spesielt rask, men innenfor normalen og ga meg mulighet til å puste litt ut mellom slagene, sutte litt på en saftis og føle at jeg i det minste har litt kontroll.

Har snakket litt med andre med 3-5 barn om dette og de sier også at de foretrekker en middels lang normalfødsel, fremfor de veldig raske.

Selv om jeg står foran min 4. fødsel er det ikke uten bekymringer, men jeg vet at når jeg kommer mot termindato er det en lettelse når den er i gang. Og så vet jeg jo at det blir en høydare å få treffe barnet ansikt til ansikt og dessuten er det ganske "smertestillende" å ha en trygg hånd å holde hardt i under de verste takene.

[sjøhest]

Jeg syns ikke det kan sammenlignes med noe jeg vet om hvertfall. Det er liksom ulike typer smerter, og vondt mange steder, magen, ryggen, underlivet, lårene.. Ja, det er bare ufattelig vondt. Jeg var en av de som var i sjokk etterpå. Men jeg tror at hvis jeg ikke hadde hatt to timer med pressrier så hadde jeg syntes det var overkommelig.

Endret 7. desember 2011 av sjøhest

[AnonymBruker]

Uff, her var det mange fæle beskrivelser av fødselssmerter.

Jeg lot i stor grad være å tenke på det faktum at jeg skulle føde fordi jeg ønsket ikke å grue meg mer enn nødvendig. Når man først har blitt gravid må man jo føde den ungen, og det er noe som folk (damer!!) har gjort til alle tider. Det er vondt å føde, alt fra "helt overkommelig vondt" til "helt hinsides, grusomt vondt", men jeg tenkte at jeg høyst sannsynlig ville komme meg greit gjennom det siden jeg helt sikkert ikke er jordas største pyse (enda så pysete jeg er )

Min fødsel viste seg å være (surprise) vond, det vondeste jeg har opplevd, men på ingen måte avskrekkende. Jeg var heldig i den forstand at det var overstått på 6 timer. Smertestillende ble ikke aktuelt siden fødselen var kommet for langt ved ankomst sykehuset, men det var overkommelig uten. Åpningsriene kjentes som sterke murringer nedover lårene, noe som overrasket meg veldig siden jeg forventet smerter i mage og rygg. Det gjorde vel sikkert litt vondt der og, men smertene fra låra overdøvet det. Pressriene var befriende i starten, og da var jeg så konsentrert om og glad for å kunne presse at jeg ikke husker de første som vonde i det hele tatt. Holdt på ganske lenge med pressrier, og jeg husker en sterk sviende smerte da hodet gjennom flere pressrier sto i åpningen. De siste pressriene var skikkelig vonde, men så var det plutselig overstått og nurket lå på magen min

(jeg gjør det gjerne igjen i bytte mot et barn til!)

[Angelheart2]

Veldig vanskelig spørsmål.....

Som du ser av alle svarene her så er en fødsel veldig individuell og det er ingen som har "fasiten" på hvordan smertene er.

Selv har jeg hatt tre vidt forskjellige fødsler, der den første var den klart enkleste, raskeste og minst smertefulle (Men ikke smertefri...).

Den tredje og absolutt siste fødselen var den verste(og lengste). Det var også den eneste der jeg benyttet epidural, men allikevel den klart vondeste.

Til sammenligning så har jeg også hatt gallesten. Det er vanskelig å sammenligne helt, men smertene er ganske like i et gallestensanfall som i åpningsfasen under en fødsel. Jeg vil allikevel si at gallestensanfall er verre, fordi de er konstante. Under en fødsel får man litt pauser innimellom + at man vet det er over snart! Et gallestensanfall kan vare fra 15 min til 7-8 timer med konstant smerte uten at man ser noen ende på galskapen :-(

[VirreVapp]

Jeg ble litt satt ut av hvor vondt det faktisk var. En smerte jeg på ingen måte var forberedt på. Epiduralen hjalp noe helt sinnsykt, men den fungerte kun en times tid. Ikke alle den fungerer så godt på dessverre. Og det er heller ikke alle som får noe særlig pause mellom riene..

Men, til tross for fryktelige smerter, epidural som ikke fungerte og tre timer med pressrier som endte i vakuum kommer jeg til å gjøre det igjen!!! For meg var det også litt sånn at "smerten var glemt" sekundet babyen kom ut

Er fryktelig vanskelig å forberede seg på en fødsel. Denne tråden viser jo hvor forskjellige de kan være. Men personlig syntes jeg det var en helt fantastisk opplevelse, selv om jeg hadde en såkalt "vanskelig fødsel".

[sjøhest]

Jeg ble litt satt ut av hvor vondt det faktisk var. En smerte jeg på ingen måte var forberedt på. Epiduralen hjalp noe helt sinnsykt, men den fungerte kun en times tid. Ikke alle den fungerer så godt på dessverre. Og det er heller ikke alle som får noe særlig pause mellom riene..

Men, til tross for fryktelige smerter, epidural som ikke fungerte og tre timer med pressrier som endte i vakuum kommer jeg til å gjøre det igjen!!! For meg var det også litt sånn at "smerten var glemt" sekundet babyen kom ut

Er fryktelig vanskelig å forberede seg på en fødsel. Denne tråden viser jo hvor forskjellige de kan være. Men personlig syntes jeg det var en helt fantastisk opplevelse, selv om jeg hadde en såkalt "vanskelig fødsel".

Hvorfor brukte du 3 timer på pressrier? Fikk du ikke lov å presse, eller pressa du i 3 timer? Er det normalt, eller lov?? Jeg har hørt at en ikke skal presse lenger enn 1 time før en må inn med hjelpemidler.

[AnonymBruker]

nå har ikke jeg født enda, men fikk informasjon om fødselssmerter forrige år på skolen.

Da tok jeg anatomi og fysiologi, og læreren, (som har/jobber som lege) sa at han hadde kommet over en studie på emnet. (Vi hadde om reproduksjon på den tiden).

Han sa at det var flere kvinner som var blitt spurt om hvordan smerten ved fødsel kunne sammenlignes med annen smerteopplevelse. To av de mest kjennte (liknende smertene) er gallestein og nyrestein. Disse kvinnene skulle rangere hva som var vondest, og resultatet ble forbausende:

1. VONDEST: Gallestein

2. Nyrestein

3. Fødsel.

Nå kan ikke jeg tale for disse kvinnene, men resultatet ble slik. Så en kan jo tenke seg at det finnes verre smerter :gjeiper:

Jeg skal hvertfal prøve å tenke under de værste riene at jeg kunne hatt det verre,- jeg kunne hatt gallestein.. Hehe, og da får en ikke et så fint sluttprodukt engang..

Har hatt Gallestein anfall og det er defintivt det vondeste jeg har opplevd!

Har født 2 ganger, og kunne jeg velge gallestein eller fødsel hadde jeg Gladlig født en gang til!!!!!!!!!!!

[VirreVapp]

Hvorfor brukte du 3 timer på pressrier? Fikk du ikke lov å presse, eller pressa du i 3 timer? Er det normalt, eller lov?? Jeg har hørt at en ikke skal presse lenger enn 1 time før en må inn med hjelpemidler.

Lille ville ikke ut tydeligvis. Han stoppa plutselig. Jeg fikk lov til å presse når riene kom, men hadde ikke den største kraften å presse med etterhvert. Hva kvalifiserer til hjelpemidler da? Jeg fikk feks drypp for å få sterkere rier. Og jeg måtte til slutt få hjelp til å få han ut. Aner ikke hva som er lov eller ikke, men kjenner flere som lå mye lenger en en time med pressrier..