Gå til innhold

Er det vondt å føde?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Lille ville ikke ut tydeligvis. Han stoppa plutselig. Jeg fikk lov til å presse når riene kom, men hadde ikke den største kraften å presse med etterhvert. Hva kvalifiserer til hjelpemidler da? Jeg fikk feks drypp for å få sterkere rier. Og jeg måtte til slutt få hjelp til å få han ut. Aner ikke hva som er lov eller ikke, men kjenner flere som lå mye lenger en en time med pressrier..

Det syns jeg er sykt. Jeg fikk også drypp men det gjorde jo bare smertene 10 000 ganger verre for min del. Og da er det ikke gøy å ligge der i 2 timer. Men jeg tar sikkert feil i at de prøver å holde seg under en time.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg hadde pressrier i halvannen time. Jordmor fulgte godt med på hjertelyden til barnet underveis. Barnet var langt nede i bekkenet, men det tok fryktelig lang tid å få ut det store hodet hans. I rie etter rie etter rie kjente jeg hvordan han "schvoppa" litt inn igjen i det ria avtok. Skikkelig frustrerende, men samtidig gjorde det nok at vevet fikk tid til å tøye seg gradvis, og jeg fikk kun en liten, overfladisk rift.

Men jordmor hadde etter hvert en liten rynke i panna, og jeg skimta saksa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare presisere for evt stressede gravide at jeg ikke hadde konstante pressrier i tre timer altså.. Men tre timer fra de starta til babyen kom. Stoppa jo opp litt innimellom, og de mista intensiteten etterhvert. Men godt var det ikke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare presisere for evt stressede gravide at jeg ikke hadde konstante pressrier i tre timer altså.. Men tre timer fra de starta til babyen kom. Stoppa jo opp litt innimellom, og de mista intensiteten etterhvert. Men godt var det ikke ;)

Okei, men da er det kanskje litt mer levelig. Her stoppa de ikke opp, men de var ikke effektive nok, og jeg fikk masse drypp og ja.. jeg hadde nok håpa dette ikke var normalt/lov.

Endret av sjøhest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, kjenner at jeg gruer meg til fødsel om ca 3 mnd. Prøver å ikke tenke på det fordi jeg syns hele situasjonen er så "ekkel": man må føle seg så sårbar, utlevert og fullstendig i andres hender..

Jeg gruer meg til utdrivningsfasen! Er rett og slett redd jeg skal få panikk, og ikke tørre å presse!!

Hjelper epiduralen under utdrivingen også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, kjenner at jeg gruer meg til fødsel om ca 3 mnd. Prøver å ikke tenke på det fordi jeg syns hele situasjonen er så "ekkel": man må føle seg så sårbar, utlevert og fullstendig i andres hender..

Jeg gruer meg til utdrivningsfasen! Er rett og slett redd jeg skal få panikk, og ikke tørre å presse!!

Hjelper epiduralen under utdrivingen også?

Tror nok du tør å presse, da vil du nok bare bli ferdig :) Noen sier det er lit befriende å få presse også. Epidural vet jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror nok du tør å presse, da vil du nok bare bli ferdig :) Noen sier det er lit befriende å få presse også. Epidural vet jeg ikke noe om.

Ja det stemmer nok:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg hadde ordentlege pressrier konstant i over ein time med nr 1. Med begge ungane starta pressriene før eg hadde full åpning, så begge gongene var det vel ein times tid med pressrier der eg ikkje fekk lov til å presse. Det var fælt! Med nr 2 var ungen ute på 2-3 pressrier, då eg fyrst fekk lov til å presse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig ikke det var "vondt" å føde, men slitsomt! Ja! Fullt ut taklbare smerter (hadde ikke epidural, kun lystgass), men man blir veldig sliten. Samtidig så er det utrolig at vi er bygd for dette da :jepp:

Pressriene/blandingsriene var litt ekle. Altså før du får lov presse og du puster og puster gjennom riene, så kommer det plutselig enorm pressetrang - det var litt eh... sprøtt! Kom noen lyder da :ler::sjokkbla:

Hadde en fantastisk fødsel og det var det tøffeste jeg har gjort, ikke det vondeste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser jo at alle skriver at smerten er verdt det og sånn på grunn av barnet og sånn, men jeg har en smerteterskel som er så lav at det meste gjør vondt. Jeg får rett og slett lyst til å ikke få barn pga dette. Er det noen måte du kan "sikre" deg å få epidural eller andre smertestillende?

Tror nesten ikke jeg tør hvis ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg føltes riene som de kolikksmertene jeg har ganske ofte bortsett fra at de satt i hele underlivet, utover i hoftene og ned i lårene. Det var umulig å snakke mens de holdt på, og ganske vanskelig å puste. Magekrampene mine kan vare lengre, men de stopper heldigvis etter maksimalt et par timer og da er jeg så sliten at jeg må ligge og slappe av en times tid. Riene holdt på jevnlig i nesten to døgn så jeg var ganske frynsete i nervene like før jeg ble lagt inn.

Like før fødselen var smerten noe helt annet, men det klarer jeg egentlig ikke å sammenligne med noe fordi smerten sitter i en så stor del av kroppen og ikke bare en kroppsdel, og jeg følte at jeg var i en slags transe der smerten ble kastet over meg gang på gang. Pressriene var bedre for da kunne jeg bruke kroppen min og fokusere på det.

Jeg hadde bare lystgass og den hjalp ekstremt på humøret men ikke som smertestillende. Om man ønsker noe annet bør man ha en god dialog med jordmor før fødselen for jeg ønsket egentlig mer smertestillende men fikk ikke bedt om det innimellom riene.

Endret av Sunshine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det var så vondt, mer slitsomt fordi det skjer så mye i kroppen. Man blir sliten, men jeg kjente ikke så veldig mye ren smerte. Hadde ikke noe behov for smertestillende. Men jeg tror kanskje jeg er heldig, for jordmor sa at hun aldri hadde hatt en mor som var så lite smertepåvirket før :) kanskje du er heldig også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest BettyBoop28

Jeg synes ikke det var så vondt, mer slitsomt fordi det skjer så mye i kroppen. Man blir sliten, men jeg kjente ikke så veldig mye ren smerte. Hadde ikke noe behov for smertestillende. Men jeg tror kanskje jeg er heldig, for jordmor sa at hun aldri hadde hatt en mor som var så lite smertepåvirket før :) kanskje du er heldig også?

Huff jeg blir redd av det også. Har ikke verdens beste kondis. Tror de hadde måttet ende med å ta ks på meg fordi jeg ser for meg at jeg kommer til å bli så utmatta at jeg ikke klarer å presse mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger å ikke lese noen beskrivelser av hvor vondt det er, og bare forberede meg på det verste. Orker ikke å ta sorgene på forskudd... Får angst av å lese sånne ting som dette ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Modig mor

Av svarene her ser man jo at det er like mange opplevelser som kvinner. Eller flere, egentlig - for det er jo mange som opplever første og andre fødsel totalt forskjellig, for eksempel.

Jeg synes ikke det var avskrekkende å føde i det hele tatt, jeg ville heller gjort det enn å ha brystbetennelse, for eksempel. Eller rotfylle ... Men det er jo vanskelig å sammenlikne ting som ikke kan sammenliknes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvorfor brukte du 3 timer på pressrier? Fikk du ikke lov å presse, eller pressa du i 3 timer? Er det normalt, eller lov?? Jeg har hørt at en ikke skal presse lenger enn 1 time før en må inn med hjelpemidler.

Jeg hadde full åpning og pressrier i 3.5 time med først, de var rett og slett ikke sterke nok. Så i starten så måtte jeg prøve å bevege meg mer for å se om det hjalp, så fikk jeg energidrikk, og til slutt så fikk jeg drypp, så tok det sin tid før dryppet faktisk fungerte. Altså, jeg måtte jo bare følge kroppen og presse, men det hjalp ikke det spøtt siden de var så svake (jeg hadde en lang fødsel, drøye 46 timer fra første rie/ca 8,5 time fra 4 cm) så kroppen var rett og slett sliten). Men de hadde full overvåkning på babyen (scalp på hodet) slik at det var aldri noen fare.

Max 1 time ligger vel det vanligvis på, altså man sier at babyen vanligvis er ute 1 time etter pressriene har startet. Men så lenge ikke babyen er stresset så er det ikke noe problem med pressrier lenger. Hvis det begynner å haste så er det mye man kan gjøre - skru opp dryppet mer eller hjelpe til med tang/vakum. Men så lenge alt ser bra ut så er det greit å la kroppen få litt tid, rier på drypp er langt hardere enn uten, så hvis man skrur det opp for mye så trenger det ikke å være et pluss.

Min andre fødsel var av en helt annen affære: langt kortere (18 timer fra første rie/3 timer fra 4 cm) og jeg hadde vel pressrier i maks 10 min, tror han var ute på den 5. rien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at gallesein og nyrestein er verrre enn fødsel, og de som har opplevd gallestein og fødsel bekrefter det. Jeg har ikke født, men har hatt både gallestein og nyrestein, så jeg tenker at det skal gå bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...