VIl ikke ha sex

[fionel]

Jeg og sambo har vært sammen i ove 4 år, de første årene hadde vi ett kjempe bra og spennende sexliv. Men nå har vi ikke hatt sex på omtrent ett år. Før det kunne det går flere måneder imellom. det er ikke det at jeg ikke blir opphisset, men jeg vil bare ikke ha sex. Jeg kan godt onanere selv og elsker å få orgasme. Men jeg vil rett og slett bare ikke dele det med ett annet menneske. (jeg vet jeg høres helt bak på ut men) Jeg begynner nå å bli alvorlig bekymret for fremtiden til meg og min sambo, jeg elsker han virkelig over alt i verden og kan ikke se for meg ett liv uten han. Og er nå veldig redd for at han skal gå fra meg ( ikke at jeg ikke vil forstå altså)

Nå har han helt sluttet å spørre/oppfordre til det. Det hender at jeg kan få en sånn liten følelse når vi har lagt oss, og tenker jeg skal begynne litt forspill med han, men så fort jeg tenker på sex går de tankene bort med en eneste gang..

Hva i alle dager er galt med meg? jeg er jo ikke mer en 23 år jo...

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måten. Har aldri vært sånn veldig glad i sex, men før fikk jeg hvertfall lyst til det en gang i blant.. Nå har jeg aldri det lenger, har rett og slett bare IKKE lyst i dt hele tatt. Har vært sammen med samboeren min i over syv år, vi er 25 år og han er tålmodig, men syns det er frustrerende. Jeg vet ikke helt om dette har noe med han å gjøre, eller om det bare er meg. Men tror det bare er meg egentlig.. Så vet hvordan du har det!

[AnonymBruker]

Heeelt som om jeg skulle postet dette selv, stemmer også ift alder! Jeg blir så frustrert selv, og det blir - naturlig nok- verre jo mer jeg tenker på det...

Har KJEMPELYST på sex igjen, masse spennende stillinger som er fortsatt uprøvd i dette forholdet, spennende steder osv.. Men så snart man er NESTEN i gang eller det ligger i luften så sniker jeg meg unna eller tuller det vekk. Får litt.. prestasjonsangst nesten.

Håper noen har hatt lignende erfaringer og fått gjort noe med det, jeg vil ikke/vi vil ikke gå fra hverandre pga dette. Hjeeeeelp.....

[AnonymBruker]

Av og til kan det være lurt å bare ha sex selv om du ikke vil. Prøv å ha sex en eller to ganger på en uke og se om det vil hjelpe. Det å ha sex kan hjelpe på sexlysten.

[fionel]

Så utrolig godt å høre det ikke bare er meg

[fionel]

Av og til kan det være lurt å bare ha sex selv om du ikke vil. Prøv å ha sex en eller to ganger på en uke og se om det vil hjelpe. Det å ha sex kan hjelpe på sexlysten.

Kan godt tenkes at dette ville hjulpet, men jeg personlig føler det blir feil ovenfor både meg selv og sambo om jeg skal ha sex bare for å ha det, når hele kroppen stritter imot.

[Strikkemamma]

Høres slitsomt ut:( Har dere det bra ellers i forholdet?

[fionel]

Vi har det kjempe bra på alle andre punkter. Krangler sjeldent, har en utrolig god humor sammen ( ihvertfall ifølge oss selv)begge har sine egene liv ( sine egene venner) og vi har mange felles venner og ett felles liv sammen. Absolutt ingen ting å klage på på andre settinger en akkurat det ene problemer.

[Ahava]

Kan godt tenkes at dette ville hjulpet, men jeg personlig føler det blir feil ovenfor både meg selv og sambo om jeg skal ha sex bare for å ha det, når hele kroppen stritter imot.

Men det er vel mer feil ovenfor dere begge å la forholdet bli ødelagt? Jeg har det selv slik i perioder, men jeg trenger "bare" å tvinge meg utpå én gang, så én gang til, så er det i orden igjen. Hvertfall i ei periode. Det er absolutt verdt å bare prøve en kveld du har litt lyst, men kroppen din ikke er med. Det blir bedre ei stund, men er nok noe du kan regne med ikke forsvinner med det første. Altså må du "tvinge" deg ut i det noen perioder framover også, for at ulysten etterhvert kanskje kan forsvinne helt.

edit: skrivefeil.

Endret 6. desember 2011 av Ahava

[Gjest SemperFi]

Om jeg var samboeren din hadde jeg forsøkt å finne ut av problemet.

Men som du skriver vil du ikke dele det med et annet menneske. You selfish person

Hadde pakket sakene mine og dratt for leeeenge siden.

[fionel]

Om jeg var samboeren din hadde jeg forsøkt å finne ut av problemet.

Men som du skriver vil du ikke dele det med et annet menneske. You selfish person

Hadde pakket sakene mine og dratt for leeeenge siden.

Jupp kjempe egoistisk....Og gud å glad jeg er for at du ikke er min man !

[Gjest SemperFi]

Jupp kjempe egoistisk....Og gud å glad jeg er for at du ikke er min man !

Haha, like godt det.

[Gjest "gjest"]

Skaff deg ny fyr, så kanskje sevja vil sprute da.

[AnonymBruker]

Jeg har litt det samme problemet; hodet mitt vil i utgangspunktet ha sex, men når det kommer til det så mister jeg totalt lysten og "orker" ikke.

Det vi har gjort, er å avtale at jeg når som helst kan si stopp og avslutte dersom det ikke føles rett. Vi har altså forspill og tenner hverandre, men om jeg føler at det ikke går og jeg fortsatt ikke vil mer, så får jeg "lov" til å avbryte når som helst. Det hjelper meg veldig, for jeg vet at det ikke er "forventet" noe av meg og det tar av en del av presset jeg føler. Kanskje det er noe dere kan prøve?

[Anjah]

Jeg tenker at noe er veldig feil når man ikke har hatt sex på et år.

Jeg skjønner at du ikke liker å høre det, men jeg er enig med tipsene du har fått over at du kanskje burde "tvinge" deg inn i gamet igjen. Forsøke en gang eller to. Om det ikke funker, har du i allefall gjort en innsats! (Jo mindre sex man har, jo mer forsvinner lysten)

I neste omgang vil jeg foreslå en tur til legen. Jeg forstår at det kan være flaut å ta opp, men tenk om legen har noen finurlige løsninger på lur?

Jeg har hørt om sex-terapi, men vet ikke riktig hvor du kommer i kontakt med disse. Undersøk litt. Uansett skal du ha applaus for at du har bragt temaet opp på bane, og at du er interessert i å løse problemet!

[AnonymBruker]

Jeg er litt sånn, har ikke gått så lang tid riktignok, og jeg har mistet all sexlyst, også for å onanere på egenhånd. Er bare slått av, av en eller annen grunn.

Det har ikke noe med min kjære å gjøre, jeg har ikke lyst på noen andre, jeg har ikke lyst på orgasme, eller følelsen av sex i det hele tatt. Ergo heller ikke ved å ta på meg selv.

Vi snakker mye, og prøver oss litt sånn i ny og ne. Av og til går det fint, av og til må vi avbryte midtveis i samleie fordi jeg ikke blir klar nok. Får det på en måte til fysisk, men er ikke tent nok psykisk og dermed blir jeg lettere sår.

Vi har det supert ellers, ingen av oss kunne tenke oss å leve livet uten den andre, og jeg er sikrere en jeg noengang trodde jeg kunne være. Det som ble sagt når jeg var yngre, om at "når du treffer den rette, så bare VET du det!" er sant for min del. Jeg VET jeg ønsker å leve med ham resten av livet, så spørsmålet er ikke om dette fungerer eller ikke, men rett og slett hvordan man skal klare å slå seg på igjen.

Det å gjøre det slutt, finne en ny, er HELT turn-off å tenke på! Jeg har ikke LYST på noen ny, noen annen. Kunne ikke falt meg inn å ha sex med noen andre en ham, da vil jeg heller tvinge meg til å ha sex med ham. Men det vil han heldigvis ikke. Vi vil begge prøve en gang i blant, men ikke fortsette om det ikke funker den gangen heller.

jeg har tenkt og tenkt og tenkt, hva det kan komme av, og jeg vet rett og slett ikke. Vi har god sex når ting funker, og mye er uprøvd oss imellom. Så må bare komme meg på igjen, på ett vis.

Jeg har også undret på om kroppen min kanskje kan være VANT til å ha av-perioder. Jeg har vært lenge singel, eller ihvertfall bare med kortere forsøk på forhold, før jeg møtte sambo. I periodene som singel var jeg også skrudd av. Ingen behov for onani, ingen behov for ons, eller noen annen form for sex. Kroppen min skrudde rett og slett av da også. Det er egentlig akkurat det samme som skjer nå, bare at nå passer det ikke!!!

er litt nysgjerrig på dette med sexterapaut, dersom det fortsetter. Men vet ikke helt, hvis det bare føles kleint eller vedkommende er useriøs... så kan det gjøre vondt værre.

Men det er godt å se at vi er flere, til tross. I en ganske så sexifisert verden, så føler man seg ganske ensom og feil når man har slike problemer. Det er ikke lenger godtatt å ikke være kåt som en kanin på partneren sin hele tiden, i 40 år i strekk.... virker det som.

Får sexlivet en liten dump, så skal man dumpe hverandre og finne annet, spennende kjøtt.

Det er en trist utvikling, og kanskje lærer vi som opplever denne sextørken noe nyttig? Det at det er MER en sex som binder oss sammen? I ett samfunn der sex er sett på som det viktiste limet i forhold?

[Mr.Omg]

Har dere vurdert samlivsterapi og/eller sexolog?