Hva har jeg i vente?

[AnonymBruker]

Min datter og samboeren vil snart ha barn. De prater mye om hvordan det skal bli og de har fortalt meg at de vil praktisere fri barneoppdragelse. Nå har jeg ikke satt meg helt inn i hva det går ut på. Jeg hadde nok en ganske "normal" oppdragelse på mine barn.

Samboeren hennes sier at han selv fikk fri barneoppdragelse og har fortalt meg mye om hvordan han hadde det hjemme. Jeg er ganske skremt for å si det mildt. De hadde absolutt ingen regler! Ble aldri snakket til for noe.

Kan ta noe eksempler. De kunne være oppe så lenge de ville fordi foreldrene ville de selv skulle finne ut at man blir trøtt hvis man ikke legger seg. De kunne herje så mye de ville, hoppe i sofaen, kaste ting rundt, slå hverandre, slå foreldrene, være frekke, osv.... Lista er lang! De fikk aldri tilsnakk eller straff for noe av dette. Foreldrene ville de skulle utvikle seg selv.

Jeg kommer dårlig overens med min svigersønn. Han bærer preg av den fraværende oppdragelsen selv nå som han er voksen. Vet ikke hvor mange ganger han har overkjørt meg i mitt eget hjem. Det virker som det at verden ikke har regler henger igjen. Han har også svært liten respekt for myndigheter og autoritet. Han sier rett ut at han kan gjøre som han vil fordi han er en fri person. Han klarer heller ikke å holde på en jobb fordi han sliter med regler.

Dette har de tenkt å overføre til mine barnebarn.

Når min datter har tatt dette opp med meg har jeg rådet henne til å bli enig med han om en litt annen vinkling på oppdragelsen. Gjør de dette så kommer det til å slite henne ut. Hun vil ikke høre og tror at det er det eneste rette.

Jeg har et barnebarn og har et godt forhold til både sønnen min og hans kone. Jeg passer henne mye og har regler i mitt hus som skal følges. Dette har aldri vært noe problem. De er bare glade for at vi har et så godt forhold. Hun elsker å være her selv om hun ikke får hoppe i sofaen eller styre leggetider selv. Jeg er ikke veldig streng. Foreldrene er strengere. Tror jeg er en ganske vanlig bestemor.

Jeg sa til min datter at jeg kom til å behandle alle barnebarna likt og at deres barn måtte følge de samme reglene som de andre under mitt tak. Da fikk jeg bare beskjed om at jeg kunne glemme å se dem hvis jeg ikke kunne ta hensyn til deres tankegang når det gjelder oppdragelse.

Jeg blir veldig fortvilt over dette fordi jeg vil jo gjerne se mine fremtidige barnebarn.

Hvordan takler dere så forskjellige syn på det?

[Klematis]

Ditt hus, dine regler! Vil ikke datteren slippe deg til som barnevakt pga det, så er det hennes tap. Dessverre litt ditt også, men her hadde jeg ikke firt, altså.

Det er også veldig lett å si hva en skal og ikke skal gjøre før en får barn. Antagelig kommer de til å moderere seg etterhvert mhp oppdragelse. Og de kommer forhåpentligvis til å se hvilken ressurs besteforeldre er, og skjønne at det er lurt å ta imot hjelp på hjelperens premisser.

[Gjest Regza]

Åherrejesus, det er ikke DITT barn, men ditt barnebarn.

Oppdragelsen deres er IKKE noe du skal legge deg borti.

Det du derimot kan er å bestemme reglene i ditt hus, utover det har du ingen verdens ting du skulle sagt.

[marielle171]

Du må nesten akseptere hvordan de skal oppdra barnet sitt. Hvis du ikke aksepterer det får du kanskje ikke lov til å se dem heller, og det tror jeg ikke du vil. Så prøv å akseptere det og la dattera din finne ut av om det er noe hun virkelig er enig i eller ikke. Det første året merker du sikkert ikke noe enda av en sånn fri oppdragelse for da er barnet for lite til å hoppe i sofaen etc uansett.

Men jeg syns at dattera di og svigersønnen din burde akseptere at hos deg er det andre regler. Jeg håper og tror at hun bare kommer med tomme trusler om at du da ikke får lov til å se barnebarnet ditt. Kanskje du kan forklare henne at det ikke bare er hos deg barnet må forholde seg til andre regler, men også på skolen og hos vennnene sine. Og at andre ikke heller skal tilpasse seg fordi de har valgt en fri oppdragelse.

Jeg ville bare snakket så minst mulig om hva slags oppdragelse de skal gi barnet sitt. Siden dere har så forskjellige meninger ødelegger det hele stemningen, og svangerskapsperioden burde jo være noe gøy, at dere begge to har noe å glede seg til. Ikke la det ødelegge av noe sånt. Som sagt, du skal mest sannsynlig ikke merke så mye av denne frie oppdragelsen så mye det første året uansett. Ta det som det kommer:)

[AnonymBruker]

De kommer nok til å få en kraftig reality-check på et tidspunkt, så jeg hadde ikke kranglet så mye om det så lenge det er på teoretisk plan. De fleste foreldre må fire litt på oppdragelsen når barnet er ute, samme hva de ser for seg. Ta det med ro, og se hva de ender opp med å gjøre, og ikke ta sorger og krangler på forskudd.

[AnonymBruker]

Åherrejesus, det er ikke DITT barn, men ditt barnebarn.

Oppdragelsen deres er IKKE noe du skal legge deg borti.

Det du derimot kan er å bestemme reglene i ditt hus, utover det har du ingen verdens ting du skulle sagt.

Hvis du leser gjennom det jeg skrev en gang til så ser du at jeg ikke vil bestemme noe som helst bortsett fra i mitt hus.

Jeg har kun rådet henne når hun har tatt det opp med meg. Jeg har altså ikke oppsøkt dem for å overtale dem til noe annet.

TS

[Gjest Gjest]

Hvis du leser gjennom det jeg skrev en gang til så ser du at jeg ikke vil bestemme noe som helst bortsett fra i mitt hus.

Jeg har kun rådet henne når hun har tatt det opp med meg. Jeg har altså ikke oppsøkt dem for å overtale dem til noe annet.

TS

Du vil nok ikke merke så mye av frioppdragelse det første året, så du får kose deg med barnet så lenge det er mulig å kose med det.

Etter hvert så kan det jo hende at ungen blir så ufordragelig at du ikke ønsker å ha det på besøk. Slik at du etterhvert ikke vil føle et savn av barnet men helst ser at det IKKE kommer på besøk i det hele tatt.

Lykke til.

[Gjest senna]

Jeg synes det er synd din datter ikke en gang ønsker å høre på dine erfaringer og råd. Jeg mener det kommer tydelig frem av innlegget at du ikke ønsker å overkjøre foreldrenes ønsker, men at du kaster lys over problemstillinger de bør tenke gjennom.

Vil de forvente at barna kan gjøre som de vil utenfor hjemmet? Hva gjør de hvis barna skader andre barn/ødelegger andres eiendom? Vil de forvente at andre foreldre lar dem oppføre seg akkurat slik de vil ovenfor sine egne barn? Hva gjør de når barnehagens og skolens rettningslinjer ikke går overens med deres oppdragelsesmønster?

En "fri oppdragelse" må vel også ha visse grenser.. Som alle andre er også de nødt til å respektere andre sine meninger og andres eiendom. At du har "dine regner" i ditt hus kan være en fin måte å lære det på. Jeg synes ikke det er uforenelig med foreldrenes ønske om å la barna utvikle seg selv..

[Gjest Iris]

Tro hvordan det blir når barnet beg i barnehage, der det er helt nødvendig med regler og rutiner? Blir barnet en av de barna som personalet vil slite med, i tillegg til at de vil slite med foreldrene også?

[AnonymBruker]

Tro hvordan det blir når barnet beg i barnehage, der det er helt nødvendig med regler og rutiner? Blir barnet en av de barna som personalet vil slite med, i tillegg til at de vil slite med foreldrene også?

Det samme tenker jeg! Skulle gjerne vært flue på veggen på foreldremøtene i barnehagen og skolen i prene som kommer. De kommer jo til å tenke omsorgssvikt, eller en diagnose.

Skjønner de ikke at de gjør barna en gigantisk bjørnetjeneste med å la være å oppdra dem? Stakkars kommende foreldre, og stakkars barn.

Jeg skjønner godt at du bekymrer deg, det hadde jeg også gjort. Men tror ikke du skal forsure forholdet mellom dere allerede nå. Skap veien mens du går, det ordner seg nok.

[Gjest Gjest]

Hei,

Jeg holder på å lese en bok om oppdragelse som heter Foreldrerollen, Det er du som er voksen! Av Anne Nielsen. Her skriver hun mye om hvor viktig det er for barn å bli rettledet av voksne, og hva det kan føre til hos barn. Vi har ikke praktisert fri barneoppdragelse fra før, men vi har strammet til etter å ha lest denne.

Du kan vel ikke tvinge datteren din å lese boka, men det er jo alltid greit å gjøre et informert valg?