Jeg har bruk for hjelp!

[AnonymBruker]

Vi har 4 barn, alder 17, 12, 11 og 7 år. Det en den minste vi har bruk for hjelp med.

Minsten er en nydelig gutt og er glad og blid:)

Men vi har et stort problem med han, noen gange nekter han simpelthen å gå i skole, idag er en av dei:( han nekter å spisefrokost, nekter å kle på seg å nekter å sykle til skole. ( vi bor i Dk og er ganske normalt å sykle)

Vi har ikke bil og vi bor så landligt til, at der ikke går noen buss fra vårt hjem til skolen, så vi er nødt til å sykle. Hadde vi hatt bil, hadde vi kunne fysisk bære han inn i bile å kjøre til skole, så kunne han sitte på baksetet og skrike, men da vi skal sykle og han enkelt og greit nekter, kan vi bare maktesløs stå å se på, at han faktisk får lov til å "bestemme" om han vil i skole eller ikke. Vi har tatt dette opp med skole å dei kan ikke forstå hvorfor han reagere på denne måten, da han jo er glad og blid på skolen.

Han har 3 fraværsdage fra skolen de siste 3 uker grunnet overstående. Vi har tatt fra pc-tid, tv-tid, mistet lommepenga, mistet lørdagssnop uten dette har en innvirkning. Vi har også forsøkt med belønninger og belønnings system uten nytte:( idag skjedde det igjen, han skal kle på seg og nekter, vi forsøker med "makt" å kle på han, men må fort oppgi dette, da han sparker, slår og skriker. Forteller han at han må kle på seg, så vi kan komme avgårde, men ingen respons. Vi sier, til han at da må han tilbringe hele dagen på rommet, han trekker på skuldren å går inn på sitt rom:( så nu er han på rommet, jeg har enda engang måtte melde meg syk fra jobben:( det virker som om han tester ut hvor mye han egentlig kan bestemme, overstående kan også skje hvis hans favoritt bukse ikke er rene, så han kan ha på i skole, så skjer overstående også. Dei siste 2 gange var det noen bukser som ikke var rene han ville ha på og idag, var det at akkurat den frokostblanding han ville ha, var tom. Det er så slitsomt dette å jeg blir så lei meg over hans oppførsel. Ved denne " maktkampen" vinner han jo hver gang, hvis han har bestemt at han ikke går i skole uten sine blå bukser, ja...så blir det jo sånn:( så nu sitter jeg her på kjøkknet og han er på rommet sitt...føler meg som det verste menneske i verden. Jeg ble så sint idag, at jeg atpåtil råpte høyt af han....hva kan vi gjøre?? Føler han bestemmer mer og mer i hjemmet...å at vi alle må følge hans pipe eller så...

[Leanne]

Er det mulig?

Du kan da ikke la en 7 åring få bestemme om han skal til skolen eller ikke?!

Vil han ikke spise frokost, så legg med mer mat i sekken. Han spiser når han er sulten.

Vil han ikke kle på seg, så send han avgårde i pysjen!

Det er da den voksne som bestemmer, lar du han trasse og få viljen sin gang på gang vil det bare eskalere..

Synes det er dårlig gjort av deg å melde deg syk til arbeidsgiver. Du er ikke syk, barnet er ikke sykt. Det er skulk. Ta en ferie dag eller avspaser. Du har ikke rett på lønn når du velger å være hjemme.

[Gjest Gjest]

kansje han blir utsatt for mobbing. syns du bør sjekke dette litt grundigere. hører han dårlig kan han bl.a utvikle angst.

har han venner som kommer på beøsk,og hvordan er han med sine venner er det første jeg ville sjekket. dk har vel også ppt og helstsøster?

[AnonymBruker]

Dette er veldig likt mine to minste søstres oppførsel.

Hun på 15 har ikke vært på vanlig skole i hvert fall det siste året nå. Før da jeg enda var hjemme, nektet hun også å gå på skolen. Hun låste seg b.la inne på do, og bare gråt og skrek.

hun er veldig stille og sier lite. På skolen ble hun ikke lagt merke til. Hun var flink i mang ting, men sleit med enkelte ting. Hun Har fått konstantert dystleksi og Asbergers syndrom.

Mamma fortalte meg også at hun hadde kommet hjem fra skolen en gang, og var lei seg. Da hadde hun sagt "I dag tror jeg ikke det var noen som merket at jeg var på skolen mamma, ikke engang læreren"

Hun på 12 har det ikke på samme måten, men hun begynte å ta etter. Hun syntes jo det var urettferdig at hun måtte gå. Så hun begynte å lage unnskyldninger. Skulle ha den og den maten. Skulle ha de og de klærne. Stod ikke opp. Skulle dusje og føne håret helt tørt selv om hun allerede er for sein. Hun var også frekkere enn hun på 15. Hun kalte mamma stygge ting som "møkkafitte" når hun kom og vekket henne.

De hørte ikke på mamma, for pappa var ikke enig i hvrodan ting skulle gjøres. Prøvde hun å gi konsekvenser, kom han bare og stoppet henne. derfor mistet hun autoritet, og ungene hører fremdeles ikke på henne. Nå er de innlagt på en familiepost. Snakker med psykologer, og andre fagfolk. Blir hentet til skolen og hentet. Har familiesamtaler på ettermiddagene. Foreldrene mine har flere møter hver dag med ulike terapauter. Håper dette kan hjelpe.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

Leanne: vær snill å fortell hvordan du fysisk vil få et barn til å sykle?? Vi har sendt han ut på sykle iført pyjamas, men hva hjelper det når han ikke vil sykle????

Ingen mobning i skolen, liten skole, kun 4 klasser og han har masse venner.

Våres sønn på 12 år er austist, så vi vet hva vi skal "se etter" , det virker som om han bare vil vise, at her er der han som bestemmer.

Han er en god gutt ellers, forstår intet av dette:(

No sitter han glad på rommet sitt å bygger med lego...blir en lang dag dette, har aldri hatt et barn som skal være på rommet heile dagen:(

[Gjest Annaires]

Tusen takk for svar.

Leanne: vær snill å fortell hvordan du fysisk vil få et barn til å sykle?? Vi har sendt han ut på sykle iført pyjamas, men hva hjelper det når han ikke vil sykle????

Ingen mobning i skolen, liten skole, kun 4 klasser og han har masse venner.

Våres sønn på 12 år er austist, så vi vet hva vi skal "se etter" , det virker som om han bare vil vise, at her er der han som bestemmer.

Han er en god gutt ellers, forstår intet av dette:(

No sitter han glad på rommet sitt å bygger med lego...blir en lang dag dette, har aldri hatt et barn som skal være på rommet heile dagen:(

Om dere bosetter dere slik, uten mulighet for annet enn sykkel til skolen, så får dere ta taxi med ham da. Han kan jo ikke bestemme selv om han vil på skolen eller ikke.

(går da selvsagt ut i fra at det ikke har hendt noe på skolen som gjør at han reagerer slik..).

[Gjest Julie]

No sitter han glad på rommet sitt å bygger med lego...blir en lang dag dette, har aldri hatt et barn som skal være på rommet heile dagen:(

Han sitter og leker med lego??? Det går jo ikke ann - du må jo ta vekk alle lekene hans så han ikke opplever at det er gøy å være hjemme fra skolen! Hvis jeg hadde fått sittet hjemme og lekt istedenfor å gå på skolen, da hadde jeg også laget mye oppstyr for å få være hjemme.

[Gjest Anniken]

No sitter han glad på rommet sitt å bygger med lego...blir en lang dag dette, har aldri hatt et barn som skal være på rommet heile dagen:(

Tror ikke det er så lurt at han får lov til å leke når han er hjemme. Da jeg var mindre var jeg ganske lik sønnen din. Jeg slo meg HELT vrang, og de fikk meg ikke på skolen. Mamma og pappa bestemte da at hvis jeg var hjemme skulle jeg behandles som om jeg var syk (fordi bare sykdom er grunn nok til å være hjemme fra skolen). Så jeg måtte ligge i sengen hele dagen, fikk ikke leke, lese, se på TV eller noe. Jeg tror det gikk 2 eller 3 dager - så hadde jeg lært leksen min.

[Brukernavn]

Taxi var et godt forslag, og å ta bort lekene de dagene han er hjemme likeså.

Dersom dere er HELT sikker på at det ikke er problemer på skolen som ligger bak må dere bare vise at dere bestemmer (dra ham med i taxi) og at det ikke skal oppleves som noen belønning å få være hjemme (ta bort alt av leker/ikke se påtv osv). Etter hvert vil han nok komme seg av gårde til skolen, skal du se.

I tillegg kan dere ta "kampen" om klær og mat kvelden før; altså at han selv velger seg ut klærne til morgenen etter, og at han velger hva han skal spise til frokost morgenen etter. Da ligger disse tingene klart, og det er forutsigbart for ham.

[Gjest Gjest]

Imponerende at en sjuåring kan ta kontroll over en hel familie. Jeg hadde kort og godt bært ham til skolen i bare trusa om jeg måtte.

Dere trenger hjelp tydeligvis, kontakt BUP eller lignende. Om du har en autist allerende så vet du jo noe om hvordan systemet fungerer.

[AnonymBruker]

Imponerende at en sjuåring kan ta kontroll over en hel familie. Jeg hadde kort og godt bært ham til skolen i bare trusa om jeg måtte.

Dere trenger hjelp tydeligvis, kontakt BUP eller lignende. Om du har en autist allerende så vet du jo noe om hvordan systemet fungerer.

Selv har jeg en 2,5 åring som det er komplett fullstendig umulig å bære om h*n selv ikke vil det - h*n gjør seg blytung, løfter armene, vrir seg, sparker, slår, klorer, biter, skaller osv. Det er virkelig fysisk umulig for meg å bære barnet hvis barnet selv ikke vil. Far klarer det heller ikke. Kan ikke forestille meg hvordan det skulle foregå å bære en 7 år gammel gutt i noe jeg antar er flere kilometer (siden de sykler til skolen).

Mulig jeg er helt på viddene her nå TS, men du skriver at 12-åringen er autist. Er det mulig at 7-åringen føler seg "forbigått" av sin storebror hva angår oppmerksomhet, hjelp, å bli sett osv? At han føler at han må klare seg selv i større grad enn han føler er rettferdig, da storebror er autist og dermed trenger mer oppfølging? Det er bare en tanke, jeg vet jo ingenting om hvordan det fungerer hjemme hos dere, og mener ikke å antyde at han skulle være oversett. Jeg vet bare av erfaring at barn som har søsken med spesielle behov noen ganger kan bestemme seg for at "nå er det min tur", hvis du forstår hva jeg mener.

Uansett tror jeg dere gjør smart i å kontakte en utenforstående instans, som kan ta en prat med gutten (og dere) og forhåpentligvis identifisere problemet. Det er jo et eller annet bakenforliggende problem i bunnen her - det tror jeg ikke det er noen tvil om. Spørsmålet er bare hva.

Ønsker dere masse lykke til!

[litle_my]

Våres sønn på 12 år er austist, så vi vet hva vi skal "se etter" , det virker som om han bare vil vise, at her er der han som bestemmer.

Jeg forstår hva du mener med dette, men vil minne deg om to ting;

1) Om du har møtt en autist, så har du møtt én autist!

2) Som foreldre er det lett å bli blind i forhold til egne barn.

Hva med en time til fastlegen? Har dere helsesøster på skolen, så kanskje hun kan prate med ham? Har dere kontakt med ressurspersoner i forbindelse med deres 12-åring? Prat med dem også! Prat med læreren, med arbeidsgiveren din osv. Dere har det slitsomt akkurat nå, det er ei kneik, det blir bedre igjen!

Lykke til!