"Vet du ikke hvem jeg er?"

[Meaty]

Samboeren min kom hjem fra jobb her om dagen, og fortalte om en episode som hadde hendt. Han jobber i en relativt stor butikkjede, der det blant annet selges smågodt. Han hadde lagt merke til en mann som gikk frem og tilbake og spiste fra smågodtstativet. Mannen handlet en del varer i butikken, og samboeren min gikk bort til kassa for å høre om mannen nevnte noe om smågodtet han hadde spist. Det ble ikke nevnt, så da mannen hadde betalt de andre varene, så bestemte min samboer seg for å konfrontere mannen, og fortelle ham at det han drev med faktisk var tyveri.

Mannen ble meget snurt, og ytret de berømte ordene "Vet du ikke hvem jeg er?". Vel, det visste min samboer ikke, så han spurte mannen om hvem han var. Han var visst sønnen til han som startet butikkjeden i sin tid, og han krevde straks å få navnet til min samboer.

Vi googlet navnet til denne personen da samboeren min kom hjem, og det viste seg at det nok stemte at han var den han sa. Vedkommende hadde vært en del i avisene, blant annet fordi han samler på luksusbiler. (Hvilket betyr; han hadde sikkert hatt råd til å kjøpe smågodtet, for å si det sånn.)

Samboeren min ringte til sin sjef for å fortelle historien, men sjefen bare lo av det hele, for denne mannen "hadde jo handlet en god del".

Men det med å stoppe folk som spiser smågodt sånn, det er jo faktisk en del av jobben. Jeg blir kvalm når jeg tenker på denne situasjonen, at enkelte kan tro de er så mye bedre enn andre pga sin stilling, og lurer på om andre har opplevd noe lignende.

[Fanta Exotic]

Jeg er enig med deg! Selv en liten pose med smågodt blir alltid dyrere enn man tror!

Dessuten er det ekstremt ekkelt å ta smågodt med hendene (noe jeg tror han gjorde? de fleste som småspiser gjør det). Det er en grunn til at det er spader der!

Sånne holdninger som den mannen har, blir jeg dårlig av!

[Gjest Vampen]

Yes da, det har jeg! En relativt kjent norsk skuespiller, som (fordi han var den han var) mente at jeg fikk værsågod å ringe eieren av kjeden (som ikke engang er norsk, kjeden er utenlandsk) fordi han ikke var fornøyd med den rabatten vi hadde lov til å gi på en utstillingsvare. Han var rett og slett ufyselig, og full av seg selv. Nå skal det sies at det var ganske stor tetthet av kjendiser i den butikken, og med unntak av denne fyren, og en politiker som var enda verre ("vet du hvem jeg er?" holdning ut av denne verden), så var alle som en svært hyggelige og helt i andre enden av skalaen.

[Gjest Vampen]

Nevnte politiker har forresten så ille at alle de ansatte nektet å ha noe med ham å gjøre. Han brukte mye penger, så sjefen ville ikke akkurat sparke ham ut av døra heller, så det endte med at sjefen måtte ta seg av denne fyren selv. Jeg kan også slenge på at vedkommende den gangen ikke var en profilert politiker, så min oppfatning av ham som en ufyselig fyr er utelukkende basert på hans ufyselige oppførsel. Men, inntrykket mitt har ikke blitt bedre etter at han ble profilert politiker.

[The Kitten]

Note to self: Hvis jeg møter en slik person, skal jeg svare. "Nei, er du viktig?"

[Gjest Vampen]

Og jeg har selvfølgelig ikke lyst til å oute noen.. Ikke i det hele tatt!

[Gjøa]

Har hatt noen slike kunder, både i ansikt til ansikt og på telefon. Som oftest semikjendiser eller barna deres. Får jeg ikke rabatt?! Men jeg er jo… Ikke nødvendigvis ”kjendiser” heller, men såkalte stamkunder: Vet du ikke hvem jeg er? Jeg handler her HELE tiden! Jeg skal ha denne varen gratis!

Og så har vi dem som prøver å bruke stillingen sin som en trussel:

- Jeg er faktisk advokat!

Mhm, kjøpsloven gjelder for advokater også. Noen av dem burde kanskje dra hjem og lese den. Eller:

- Jeg er journalist altså!

De kan true med dårlige omtaler i lokalavisa og VG eller hvorsomhelst så mye de vil, men kjøpsloven og andre regler gjelder like mye for journalister som advokater som alle andre.

[tegna]

Jeg jobbet tidligere på et hotell som lå rett ved siden av en festival hvor mange kjente band spilte. Jeg måtte skrive ned hva alle artistene spiste og sånn for å kunne fakturere om det, og de fleste sa bare navnet sitt uten å stresse noe over det (selv om mange gikk med solbriller inne.... Gud).

MEN så kom en mann, og da jeg spurte hva han het så svarte han "Vet du FAEN ikke hvem jeg er?". Da jeg svarte nei så sa han "**** ****!? Fra ****?". Jeg visste fortsatt ikke hvem det var, så han så rimelig forbanna ut. Men for en drittsekk!

Innlegget er anonymisert iht. KGs regler.

Phaedra,mod

[Gjest Maneater?]

Spennende tråd!

[Gjest NerdMedSverd]

Vet du ikke hvem jeg er fenomenet. Får så lyst til å spytte deg i ansiktet om du sier sånt

[Fjellreven]

Ikke kjendis, men en mann som skremte folk for å få ting og varer han ville ha. Ingen som hadde mot nok til å si i fra da vi visste at det ikke var tomme trusler. Sto og banket på døra 10 min etter vi hadde stengt for å skrike at jeg ikke ville få dra hjem før han hadde fått det han skulle ha. Lå under disken den tiden det tok før han dro. Har aldri vært så rask ut i bilen før

[AnonymBruker]

- Jeg er journalist altså!

De kan true med dårlige omtaler i lokalavisa og VG eller hvorsomhelst så mye de vil, men kjøpsloven og andre regler gjelder like mye for journalister som advokater som alle andre.

En VG-ansatt skriver under på at å bruke tittelen til å fremme egne behov er avskjedsgrunnlag. Og det vet de godt, alle sammen. Det er strengt tatt ikke lov å "vifte" med id-kortet engang.

[Gjest Vampen]

Det hører forresten med til historien at han faen ikke ga seg. Det var liksom ikke sånn "kan du ringe sjefen? Nei? Ok." og ferdig med det. Neida. Jeg stod ihvertfall i 20 min for å forklare at jeg ikke kunne ringe sjefen sjøl for å spørre om rabatt, at jeg hadde regler jeg må følge og at spesiell kjendisrabatt ikke var en av dem. Han ble rett og slett sur, og mer og mer bestemt på at den telefonen skule jeg ta. Der var en seriøst klam opplevelse.

Deler av innlegget er fjernet iht. KGs regler.

Phaedra,mod

[Gjest On Topic]

Fekk den servert ein gong eg var på byn. Kjent nordmann som var sugen på eit ligg. Da eg avslo utbraut han " Ser du ikke hvem jeg er, du burde være jævla takknemlig." Etterfulgt av klassikeren "Hore!"

[AnonymBruker]

Jeg jobbet tidligere på et hotell som lå rett ved siden av en festival hvor mange kjente band spilte. Jeg måtte skrive ned hva alle artistene spiste og sånn for å kunne fakturere om det, og de fleste sa bare navnet sitt uten å stresse noe over det (selv om mange gikk med solbriller inne.... Gud).

MEN så kom en mann, og da jeg spurte hva han het så svarte han "Vet du FAEN ikke hvem jeg er?". Da jeg svarte nei så sa han "***** *****!? Fra *****?". Jeg visste fortsatt ikke hvem det var, så han så rimelig forbanna ut. Men for en drittsekk!

Oj, jeg kjenner han via felles venner, og han har aldri vært sånn som jeg har opplevd. Tvert i mot er han ganske rolig. Jaja, kanskje han er annerledes "på oppdrag".

Jeg har også møtt en del kjendiser i jobben, og får stadig høre "Vet du ikke hvem jeg er?". Og min standardfrase (ja, det ble sagt ofte..) var "Jo, du er en kunde på lik linje som alle andre her. Var det noe mer?". Det gjorde dem ganske paffe.

Innlegget er anonymisert iht. KGs regler.

Phaedra,mod

[McAdams]

Ei veninne av meg jobber som vakt på en uteplass i Alta, og da kommer en av deltakerne fra TV3's Fristet og skal prøve å komme inn gratis. Han ble bedt om å vise frem armbånd, og da han ikke kunne det, sa hun at det kostet 100 kr å komme inn. Da stiller han seg opp i trynet på hu og sier: "Vet du ikke hvem jeg er? Jeg har vært med i Fristet". Hu sa da at det visste hun ikke hva var, og han måtte fint betale slik som alle andre. Han hadde visstnok blitt kjempesnurt og gått derifra. Urk...

[Audrina]

Bra tråd! Flere historier!

Dette var riktig nok ikke en kjendis, men forteller likevel:

Jeg var vel en 12-13 år gammel og hadde første dag på dugnad, hvor jeg skulle ta imot inggangsbilletter, stemple hender og sjekke stempel til de som kom vandrene ut og inn i løpet av dagen. Alle viste med glede frem billett eller stempel, så det gikk jo fint. Helt til en eldre kar kom valsende inn og jeg ber ham pent om å få se stempel eller billett, hvorpå han snur seg, ser på meg og ler hånlig og spør "Stempel? Jeg?!" Jeg ser uforstående på han, og han fortsetter "La meg si det slik, unge pike - det hadde ikke vært noe sportsevent her i dag om det ikke hadde vært for meg!" Så ler han videre, mens han snur seg og går videre.

Viste seg i ettertid at han var en av arrangørene, men det kunne jo virkelig ikke jeg vite. Han hadde ingen skilt, helt vanlige klær osv. Han kunne vært hvem som helst.

Ble helt satt ut jeg, da. Ny på dugnadsjobb og i værste usikre tenårene. Han kunne jo bare sagt pent i fra

[AnonymBruker]

Faren min er kjendis selv og traff en annen kjendis i baren på et hotell, også setter han seg nærmere min far og sier "du vet hvem jeg er??" og ser rart på pappa og pappa bare... "Ja, har holdt et foredrag du deltok på" og han hadde blitt så fornærmet at han "knakk" whiskyglasset.

Innlegget er anonymisert iht. KGs regler.

Phaedra,mod

[AnonymBruker]

Hva er egentlig greia med kjendiser som bare spør rett ut " Vet du hvem jeg er ? ", uten at man har snakket med dem engang?

[AnonymBruker]

Gikk på skole sammen med sønnen til en svært kjent NrK-kjendis og han fikk den holdningen da vi begynte på VGS. Sønnen altså... Det han ikke vet er at omtrent alle jentene som gikk på skolen vet om at han har svært liten tiss