Tante rød - jeg er så gjennomtrist

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat ferdig med pp 4, og i dag kom mensen. Jeg har mest lyst til å reise fra jobb og legge meg ynder dyna og grine! Er faktisk redd jeg begyner bli alvorlig derprimert av å være prøver. Jeg vet at 4pp ikke er så mye, men oppi i mitt hode kommer jeg aldri til å bli gravid Og adoptere vil vi ikke få lov til grunnet min fortid hos psykolog. Mannen min mener jeg må stresse ned og ta meg sammen, og det har han sikkert rett i.. men jeg klar ikke. Det er akkurat som hele min fremtidge lykke ligger i å få barn. At mannen vil gå fra meg om jeg ikke blir det og jeg er dømt til ensomhet med mange katter.

Noen tanker? Andre som har det slik? Jeg tenker KUN på dette og gråter og gråter. Sover dårlig har jeg og begynt å gjøre.

[Olive]

Syns du bør høre på mannen din og stresse ned. Reaksjonen din er i overkant voldsom, ettersom fire prøveperioder ikke er særlig lenge.

[AnonymBruker]

Vi er også i PP4, og jeg har kjennt de siste månedene at jeg ble litt deppa den dagen mensen kom. Jeg skal ikke legge sjul på at det nesten kom ei lite tåre forrige måned heller, men det henger nok mye sammen med at jeg generellt tar lett til tårene de første dagene under menstrasjon.

Kan det være slik det er med deg også, at det egentlig er PMS som gjør det hele ekstra vanskelig og som gjør deg ekstra tist og lei de dagene?

Jeg tenker du bør finne en måte å stresse litt ned på. 4PP er jo faktisk ikke mye.Jeg kjenner godt igjen ønsket ditt om å bli gravid, helst for et par måneder siden, men det er store mengder med håp igjen. Det er også mulig å få hjelp derosom man ikke lykkes innen et år. Men jeg tenker at om dette tar så mye av deg nå, hvor vil du da være i forholdet til din mann om et år? Vil dere enda være lykkelige sammen? Hva kan du gjøre for at dere skal være lykkelige sammen nå i det neste året som kommer?

Et barn skal ikke bli født for å redde deg fra din angst og din depresjon, et barn skal bli født til et lykkelig hjem og til to lykkelige foreldre. Så hva med å fokusere mye mer på det som er positivt i livet og jobbe mot hva som vil gjøre at dere er lykkelige og gode foreldre til å ta i mot et lite barn når det en gang kommer? Barnet fortjener å bli født inn i en lykkelig stabil familie, med to foreldre som er glade i hverandre, og det er mye dere kan gjøre for å sikkre dette mens dere venter på at et barn eventuellt skal bli til. Hva er det som gjør dere lykkelige utenom barnet? Finn ut hva dette er og fokuser på å gjøre mer av dette i tiden fremover.

Jeg for min del skal ikke forsøke i desember, og heller ta meg en skikkelig fest på nyttårsaften, og kose meg med vin til maten i jula. Jeg skal slappe helt av og nyte tiden med familien min, uten å tenke på stress med eggløsning og å vente på IKM. Jeg dropper prøvinga en måned, for å fokusere på å være lykkelig og nyte ferien MAX. Hva kan du gjøre for å slappe av?

[Athene]

Du stresser alt for mye alt for tidlig. Tanker om adopsjon, at mannen vil gå fra deg, og gråting etter 4pp? Dersom du ikke lærer å slappe av og ta prøvingen litt mer som det kommer vil du bli sprø.

Reaksjoner er individuelle, og jeg skal ikke si hva som er riktig for andre. Selv har jeg hatt mange nok nedturer de siste to årene med prøving, men ikke en eneste fraværsdag fra jobb som følge av dem. Da mensen dukket opp etter andre prøverørsforsøk tok det alt jeg hadde å reise meg fra sofaen hjemme, og komme meg på jobb. Men det å fortsette med hverdagen og ikke begrave meg i negative tanker er nok det som gjør at jeg fortsatt ikke har knekt sammen.

[AnonymBruker]

Vi er også i PP4, og jeg har kjennt de siste månedene at jeg ble litt deppa den dagen mensen kom. Jeg skal ikke legge sjul på at det nesten kom ei lite tåre forrige måned heller, men det henger nok mye sammen med at jeg generellt tar lett til tårene de første dagene under menstrasjon.

Kan det være slik det er med deg også, at det egentlig er PMS som gjør det hele ekstra vanskelig og som gjør deg ekstra tist og lei de dagene?

Jeg tenker du bør finne en måte å stresse litt ned på. 4PP er jo faktisk ikke mye.Jeg kjenner godt igjen ønsket ditt om å bli gravid, helst for et par måneder siden, men det er store mengder med håp igjen. Det er også mulig å få hjelp derosom man ikke lykkes innen et år. Men jeg tenker at om dette tar så mye av deg nå, hvor vil du da være i forholdet til din mann om et år? Vil dere enda være lykkelige sammen? Hva kan du gjøre for at dere skal være lykkelige sammen nå i det neste året som kommer?

Et barn skal ikke bli født for å redde deg fra din angst og din depresjon, et barn skal bli født til et lykkelig hjem og til to lykkelige foreldre. Så hva med å fokusere mye mer på det som er positivt i livet og jobbe mot hva som vil gjøre at dere er lykkelige og gode foreldre til å ta i mot et lite barn når det en gang kommer? Barnet fortjener å bli født inn i en lykkelig stabil familie, med to foreldre som er glade i hverandre, og det er mye dere kan gjøre for å sikkre dette mens dere venter på at et barn eventuellt skal bli til. Hva er det som gjør dere lykkelige utenom barnet? Finn ut hva dette er og fokuser på å gjøre mer av dette i tiden fremover.

Jeg for min del skal ikke forsøke i desember, og heller ta meg en skikkelig fest på nyttårsaften, og kose meg med vin til maten i jula. Jeg skal slappe helt av og nyte tiden med familien min, uten å tenke på stress med eggløsning og å vente på IKM. Jeg dropper prøvinga en måned, for å fokusere på å være lykkelig og nyte ferien MAX. Hva kan du gjøre for å slappe av?

Takk for svar:) Jeg tror kanskje du har rett i det med pms. 2.dag av mensen er humøret MYE bedre igjen, og slik var det forrige mnd og. Kanksje jeg rett og slett er har fått sykt mye værre pms enn når jeg gikk på pilla? Nå er jeg full av håp igjen:)

[AnonymBruker]

Takk for svar:) Jeg tror kanskje du har rett i det med pms. 2.dag av mensen er humøret MYE bedre igjen, og slik var det forrige mnd og. Kanksje jeg rett og slett er har fått sykt mye værre pms enn når jeg gikk på pilla? Nå er jeg full av håp igjen:)

Jeg hadde aldri PMS når jeg gikk på p-piller. Da hadde jeg jo ikke el eller de normale hormonene i sving. Når jeg har slutta på den derimot var PMS tilbake, og jeg ser godt at det er den som spiller inn når jeg plutselig tar til en liten tåde den ene dagen. Så går det over. Men jeg kan også gråte av en reklame på tv den dagen, så jeg forsøker å minne meg selv på at det bare er PMS.

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri PMS når jeg gikk på p-piller. Da hadde jeg jo ikke el eller de normale hormonene i sving. Når jeg har slutta på den derimot var PMS tilbake, og jeg ser godt at det er den som spiller inn når jeg plutselig tar til en liten tåde den ene dagen. Så går det over. Men jeg kan også gråte av en reklame på tv den dagen, så jeg forsøker å minne meg selv på at det bare er PMS.

Hehe, jeg har faktisk tenkt over at jeg er syyykt følsom om dagen. Griner lett av tv Kanskje jeg er super premenstruell..