blå Skrevet 16. desember 2003 #1 Skrevet 16. desember 2003 Jeg mener at det er en erfaring av livet, og det å leve. Da må man jo finne ut hva det er å leve, og hvordan erfaring man har av det. Noen mener at om man har reist mye og opplevd andre kulturer har man mer livserfaring enn en som har sitti i kassa på Rimi. Jeg mener nå at det er helt individuelt, og at man ikke kan si at noe er mer å leve enn noe annet. Vi lever jo og tar med oss erfaring fra det vi opplever i våre liv, og dermed har jo jeg mer livserfaring i dag enn jeg hadde for to år siden....uansett hva jeg har opplevd... Hva legger du i begrepet?
Gjest lekebøll Skrevet 16. desember 2003 #2 Skrevet 16. desember 2003 Jeg mener vel at det kommer an på i hvor stor grad du tar til deg inntrykk, og hvordan du bearbeider erfaringene, som utgjør om du kan skilte med stor livserfaring eller ei. Jeg ser på et menneske som har stor livserfaring som klokt, men det er ikke sikkert at definisjonen er riktig (ganske sikkert at den ikke er, egentlig ).
Gjest GreenSky Skrevet 16. desember 2003 #3 Skrevet 16. desember 2003 En kan jo også lære av andres erfaringer. Dessuten kan en lære mye om mennesker ved å sitte i kassa på Rimi! Men hva jeg legger i et erfarent menneske...? Hmmm... Kanskje et menneske som innser at det slett ikke er erfarent, men fremdeles har mye å lære?
aline Skrevet 16. desember 2003 #4 Skrevet 16. desember 2003 Når jeg tenker livserfaring, så tenker jeg på erfaring fra å leve! Klart man får en annerledes livserfaring dersom man reiser mye og opplever andre kulturer, man kan bli klok av å gjøre slikt, og man kan lære seg å bli tolerant f.eks. men så er det også de som reiser rundt og som ALLIKEVEL ikke klarer å sette seg inn i andres situasjoner, og ergo IKKE har lært noe av reisingen sin. Ergo så er ikke det å reise i seg selv, MER livserfaring en å være i hjemlandet sitt. Kommer an på hva man gjør i hjemlandet sitt det. Og livserfaring får man vel ikke bare i jobbsituasjoner? så om man jobber i kassa på rema eller som sjef i egen bedrift, så er det jo ikke bare DER man får livserfaring. Man kan få sjefserfaring av å være sjef i egen bedrift, og man kan få erfaring med økonomi ifht eget firma, noe man antagelig ikke vil få av å sitte i kassa på Rema! Men i kassa på rema kan man få erfaring i å hanskes direkte med alle slags kunder/mennesker, og man kan få direkte erfaring med hvordan behandle tyverier eller andre problemer. Livserfaring er vel helheten? ikke bare èn ting? Men jeg vil ikke nødvendigvis være enig i at en på 40 MÅ ha mer livserfaring en en på f.eks 20, for det kommer igjen an på hva vedkommende har gjennomlevd. En 40åring som bare har seilt igjennom livet på mamma og pappas økonomi og sikkerhet, har i mine øyne ikke mer livserfaring, kanskje til og med mindre, en en 20åring som har vært alene i livet siden vedkommende var 16, måtte klart seg selv både økonomisk og trygghetsmessig. Tatt mer ansvar for sitt eget liv en 40åringen som bare får alt i henda. Selv fikk jeg mer livserfaring i løpet av ett halvt år som var spesielt tøfft, en jeg har fått i løpet av de siste fem åra før det! Og forhåpentligvis mer en jeg vil få i løpet av det kommende. Har man levd tøfft, så får man lett erfaringer man kanskje ikke ville fått før i en mer voksen alder, eller som man aldri burde fått, og da får man kanskje mer livserfaring en en som ikke har opplevd det? Men jeg tror nok at i store trekk, så har en 50åring mer livserfaring en en 30åring, rett og slett fordi en 50åring helst BØR ha erfart mer en en 30åring. Det er unntakene som skiller, håper jeg.
Gjest Ronja_80 I.I Skrevet 16. desember 2003 #5 Skrevet 16. desember 2003 Livserfaring er ett omfattene begrep, og det er vel heller vanskelig å lage en definisjon på det i og med at vi alle lever så vidt forskjellige liv. Jeg mener at de som lærer av sine feil har fått en porsjon livserfaring. De som har fått kjent livet på både godt og vondt, og dermed setter pris på det gode, men som klarer å hanskes med det vonde har livserfaring. Alle har livserfaring, noen mer enn andre, men det trenger ikke nødvendigvis bety at de som har mye livserfaring er klokere enn de med lite. Å være klok kommer av måten man tenker på, og ikke av hvor mye man har av livserfaring. Man trenger heller ikke ha opplevd alt selv for å ha fått livserfaring. Man får vel livserfaring også gjennom nære personer som opplever sterke ting, eller som råder oss langs veien.
Gjest care Skrevet 16. desember 2003 #6 Skrevet 16. desember 2003 Dewey har en genial tolkning av livsrefaring som jeg står 100 % bak
Chantique Skrevet 16. desember 2003 #7 Skrevet 16. desember 2003 Livserfaring er i mine øyne erfaringer en person har gjort seg i livet på godt og vondt. Jeg mener livserfaring ikke nødvendigvis har med alder å gjøre, en ung person kan ha en god del livserfaring selv om man ikke har levd så fryktelig lenge, det avhenger jo av hvor mye man har opplevd på kort tid.
Klips Skrevet 16. desember 2003 #8 Skrevet 16. desember 2003 Livserfaring må for all del omsettes i praksis, dvs. toleranse for andre. Jeg har venninner som fx. selv har slitt med usikkerhet og frykt for forskjellige ting, men som overhodet ikke har forståelse for andres usikkerhet og frykt. Da gjelds det ikke som en erfaring, for du er ikke blitt et dugg klokere.
Litago Skrevet 16. desember 2003 #9 Skrevet 16. desember 2003 Livserfaring for meg er når man ser de tingene man har opplevd i en større helhet og når man tar læring av dem. Livserfaring har å gjøre med ettertanke og læring. Det å ha opplevd mye betyr ikke alltid at man har erfart mye!
Gjest Fighter Skrevet 16. desember 2003 #10 Skrevet 16. desember 2003 At man har opplevd mye, positivt og negativt, og lært av det.
Gjest gjest1 Skrevet 17. desember 2003 #11 Skrevet 17. desember 2003 Livserfaring er det du lærer av ting du opplever i livet. Måten du taklar kvar enkelt situasjon på, kan komme til nytte seinare - og du vil uansett ta med deg erfaringen, anten den var positiv eller negativ.
Gjest Anonymous Skrevet 17. desember 2003 #12 Skrevet 17. desember 2003 Livserfaring må for all del omsettes i praksis, dvs. toleranse for andre. Jeg har venninner som fx. selv har slitt med usikkerhet og frykt for forskjellige ting, men som overhodet ikke har forståelse for andres usikkerhet og frykt. Da gjelds det ikke som en erfaring, for du er ikke blitt et dugg klokere. Ja, er det ikke rart at enkelte er sånn. At alt er så mye enklere for andre....samtidig som de aldri har turt å ta steget selv
Klips Skrevet 17. desember 2003 #13 Skrevet 17. desember 2003 Og så irriterer meg det kanskje mest fordi jeg lenge var slik selv... Men jeg lærer!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå