Når barnas venner oppfører seg dårlig...

[Gjest Mamsen]

Min sønn på 6 år har denne høsten fått en ny kamerat. De har stor glede av hverandre og finner på mye moro. Utfordringen er at denne kameratens foreldre tydeligvis setter andre grenser enn hva vi gjør. Han kaller f. eks foreldrene sine relativt stygge ting, mens min sønn og jeg er tilstede. Han har en sterk vilje, og får ofte viljen sin. De siste gangene vi har hatt ham på besøk har han ved noen anledninger gjort det motsatte av hva jeg har bedt dem om, eller nektet å følge en beskjed. Jeg føler at jeg ender opp som "monstermamma" fordi jeg rett som det er må sette grenser. Jeg har i utgangspunktet ikke problemer med å være tydelig og har forklart gutten at i vårt hus gjelder våre regler. Men det er likevel ubehagelig å måtte "oppdra" andres barn. I tillegg til dette bekymrer det meg at gutten prøver å få med seg min sønn på rampestreker.

Noen som har vært med på noe lignende? Og har dere tips til hvordan vi kan håndtere situasjonen?

[Redbull]

Broren min (som er mye yngre enn meg) hadde en sånn kompis. Husker at både mamma og jeg (var da 16-17 år) sa at sånn snakker vi ikke her og fortsatte han ble han sendt hjem. I ditt hus gjelder dine regler!

[AnonymBruker]

Men hva er det han gjør? Er det små bagateller bare eller er det større ting?

[Gjest]

Sønnen min hadde også en slik kamerat, og selv om de hadde mye glede av hverandre og ble veldig kreative i samvær, på en positiv måte - ga jeg gutten klar beskjed 2 ganger om at hos meg var det mine regler som gjaldt. Den tredje gangen jeg måtte snakke til ham, sa jeg at han var velkommen tilbake når han var klar for å oppføre seg og forholde seg til våre husregler.

Det tok nesten 3 mndr før han kom på besøk igjen - men hadde forstått meg, for han var et mønsterbarn etter dette.

De var ca 8 da det skjedde.

[makkapakka]

Mine regler gjelder i mitt hus, mye flere beskjeder jeg må gi enn bare måten de snakker på.