Panikkanfall

[tonekk]

Hei...

fikk panikkanfall denne helgen..

noen som har erfaring? er ganske redd........

[Gjest gjest1]

Ok. Det er ikke farlig, men man er hundre prosent sikker på at man skal dø.

Sist jeg fikk det var jeg ikke hjemme heller, og det gjorde ikke saken noe bedre. Fikk vondt i hjertet, begynte å svette, musklene fikk kramper - de trakk seg sammen så jeg trodde det var dødskramper. Jeg ble kvalm, fikk vondt i magen og følte for å kaste opp. Det varte lenge, men jeg forsøkte å tenke på noe annet. Hva har jeg gjort i dag? Hva skal jeg gjøre i morgen? Hva kommer jeg til å drømme i natt?

Jeg aner ikke hvordan man skal få det til å gå over, men det går over. Utrolig ubehagelig.

Fått et tips om å ta en varm dusj og smøre seg skikkelig inn med fuktighetskrem etterpå for å kjenne kroppen sin liksom. At man lever.

Har ikke fått sjansen til å prøve det enda, for angsten kommer ikke så ofte. Heldigvis.

Lykke til! Det er noe herk. Søk hjelp hos fastlegen om du ikke allerede får noen form for hjelp.

Vennlig hilsen

[Gjest GreenSky]

Hei...

fikk panikkanfall denne helgen..

noen som har erfaring? er ganske redd........

Jeg har jobbet på psykiatrisk sykehus, og har bistått under panikkanfall.

Jeg tror tipset om varm dusj kan være noe. Prøv å gjøre rolige pusteøvelser, det hjelper. Ellers er det viktig å ha noen av dine kjære rundt deg, eller kontakt dem etterpå. Eller gjør noe beroligende.

Og jeg synes absolutt du skulle ta kontakt med legen din!

[tonekk]

ja... var både på volvat og legevakten i går.... peder kom løpende hjem da jeg hadde det...

[Gjest gjest1]

Uff, da. Fint du kom deg til lege! Man tror nærmest man har fått hjerteinfarkt første gang man opplever det, men det er heldigvis ufarlig.

Det verste er vel at man kan få et panikkanfall av at man tenker på hvor fælt det er å få det.

Det er i hvert fall et forvarsel om at alt ikke er som de skal være.

Lykke til!

[tonekk]

Det verste er vel at man kan få et panikkanfall av at man tenker på hvor fælt det er å få det.

Det er i hvert fall et forvarsel om at alt ikke er som de skal være.

Helt sant!! har allerede begynt og engste meg for å få anfall, i allefall når jeg er alene. det er jo ikke farlig, men bare skikkelig skummelt og ekkelt...

takk!

[aline]

Jeg får panikkanfall litt nå og da, levde med det neste daglig før, men har fått hjelp til å jobbe igjennom saker og ting hos psykolog.

Angst og panikkanfall kan komme av så mangt, og oppføre seg på så forskjellige måter at det er vanskelig å kunne hjelpe uten å kunne mer om det og uten å vite hvordan akkurat DU får dette.

Jeg fikk utdrag fra en lærerik bok når jeg gikk i terapi:

"Trange rom og åpne plasser", av Berge & Repål mener jeg.

Du finner den på Haugen bok (?)

Der ståre det masse beskrivende og lærerikt.

Det jeg fikk beskjed om i terapi, var at det IKKE hjelper å prøve tenke på alt mulig annet, eller si til seg selv at dette er bare dumt etc. For det er en fysisk reaksjon på noe som blir trigget i psyken. Det går ikke an å bare blåse av det.

Men jeg har blitt hjulpet langt på vei bare ved å akseptere at jeg faktisk får angst/panikkanfall, og å vite hva det er, at det ikke er farlig og godta at de kommer fra tid til annen.

Min beste måte å komme over det på, er å akseptere at det kommer, gå litt vekk fra folk og tørre å føle på følelsene, virkelig kjenne etter hva som skjer og hvordan reaksjonen kommer denne gangen. Da forsvinner skrekken på en måte, også roer det seg stort sett etterhvert. De gangene det ikke gjør det, må jeg gå fra det jeg driver med, eller legge meg på badet om jeg er hjemme. Men klarer stort sett å unngå det nå etter å ha lest og fått info om det.

Lykke til.

Boken anbefales på det varmeste, den er fin til både deg og de rundt deg, for det er vanskelig for "pårørende" å vite hva som er best uten å ane hva som sker.

(for meg er det f.eks IKKE alltid lettest å ha noen jeg er glad i rundt meg, av og til takler jeg det mye bedre om jeg får være alene. det varierer.)

[Gjest gjest1]

For meg hjelper det til en viss grad å i det minste vite at det ikke er fysisk skadelig, selv om det ikke går over av den grunn.

[aline]

For meg hjelper det til en viss grad å i det minste vite at det ikke er fysisk skadelig' date=' selv om det ikke går over av den grunn.[/quote']

Det gjør det for meg også!

Den dagen jeg fikk noen som satte seg ned å forklarte meg alle reaksjonene man kan få, og mange av dem stemte med det jeg har gått til utallige leger for å undersøke, så ble jeg utrolig lettet!

Det er skummelt å ha fysiske reaksjoner man ikke forstår, og de er ganske brutale mange av de reaksjonene man kan få!! :-?

Det står også godt om i den boken jeg viste til.

Dessuten så sammenlignet psykologene reaksjonene mine med reaksjonene en hvilken som helst person vil oppleve når man blir utsatt for noe man blir redd for. Feks så vil en vilken som helst person oppleve mye av de samme fysiske reaksjonene dersom de blir stilt ovenfor en sulten, løs løve!!

Og det er faktisk sant! Både det med hjertet, pusten, skjelving, kvalme, svetting og stramme muskler, alt vil du oppleve også forran en løve eller annen logisk trussel!!

Ble litt enklere å "forstå" det ufarlige ved reaksjonene da, for meg ihvertfall.

[Gjest gjest1]

Jepp, har lest både den boka og flere andre. "Lykketyvene", "Sterk, Svak", "Uro" og "Sultekunstnerne". (De tre siste av Skårderud.)

Gode bøker som går inn på flere sider av psykiatrien, blant annet angst.

Mye å lære om seg selv gjennom å lese.