For ung for forlovelse?

[pinkdice]

hei:) jeg er ei jente på 20 år som er sammen med en som er 29.

jeg har alltid vært en jente som har drømt om å gifte meg. jeg har vært i mange ( å da mener jeg mange) forhold, men ikke noe som dette. jeg kjenner det langt inni meg at han her er spesiell!

er det noen her som forlovet seg i ung alder? mener dere jeg er for ung?

jeg hører stadig at jeg er voksen for min alder. vi har vært sammen i snart 9 mnd, og jeg har alltid sakt til gutter at viss di skal fri til meg må di minst vente til etter vi har vært sammen i 1 år.

men med han her kan jeg nesten ikke vente å gifte meg med å han er alt jeg vil ha. han har også sakt at han skal kjøpe ringer før nyåret men han vil ikke si når selve frieriet vil komme ( jeg er utrolig spent og kan nesten ikke vente ) så hva synes dere?

[AnonymBruker]

Still deg heller spørsmålet om du føler deg for ung til å GIFTE deg... En forlovelse betyr vel ingenting om man ikke planlegger bryllup.

Jeg kunne aldri ha verken forlovet meg eller giftet meg da jeg var på din alder - selv om jeg har samme kjæreste nå som da, mange år etter.

[Gjest lille pinnsvin]

det er mange som forlover seg og gifter seg unge

min vennine forlovet seg etter 7 mnd og etter ett år sammen giftet de seg. hun var 19 på den tiden. mange mente at det gikk for fort frem og at de var for unge osv. men nå har de vært gift i flere år og har en sønn, og det går veldig bra med de.

(har også flere andre venniner som giftet seg like unge, alle er fortsatt lykkelig gift)

viss det føles rett er det ingen grunn til å vente sier nå jeg

[pinkdice]

Still deg heller spørsmålet om du føler deg for ung til å GIFTE deg... En forlovelse betyr vel ingenting om man ikke planlegger bryllup.

Jeg kunne aldri ha verken forlovet meg eller giftet meg da jeg var på din alder - selv om jeg har samme kjæreste nå som da, mange år etter.

når jeg er forlovet så er hensikten med det å gifte meg:)

jeg føler meg ikke for ung til å gifte meg siden jeg er klar for det:)

Takk for svar:)

[pinkdice]

det er mange som forlover seg og gifter seg unge

min vennine forlovet seg etter 7 mnd og etter ett år sammen giftet de seg. hun var 19 på den tiden. mange mente at det gikk for fort frem og at de var for unge osv. men nå har de vært gift i flere år og har en sønn, og det går veldig bra med de.

(har også flere andre venniner som giftet seg like unge, alle er fortsatt lykkelig gift)

viss det føles rett er det ingen grunn til å vente sier nå jeg

det var godt å høre:)

jeg vil helst være ung brud for jeg vil ikke ha barn utenfor ekteskap.

og jeg vil ha barn før jeg er 30 men vil helst ha noen år med min kjære før vi tenker på slikt:)

og som min mor sier: viss dere ikke kjapper dere nå så havner mannen din på gammle hjem før dere gifter dere:P

[Gjest Dorey]

Jeg forlovet meg med mannen min da jeg var 18 år, og vi giftet oss da jeg var 21 år. Strålende lykkelige fremdeles

[Gjest lille pinnsvin]

det var godt å høre:)

jeg vil helst være ung brud for jeg vil ikke ha barn utenfor ekteskap.

og jeg vil ha barn før jeg er 30 men vil helst ha noen år med min kjære før vi tenker på slikt:)

og som min mor sier: viss dere ikke kjapper dere nå så havner mannen din på gammle hjem før dere gifter dere:P

hehe skjønner godt at du tenker sånn kjør på du, så lenge dere føler det er det rett og dere er klar for det, har andre ingen ting de skulle sagt

[fridr]

Vi forlova oss da vi var 21. og vi hadde vært sammen (for andre gang) i 10 mnd... så jeg ser jo selvfølglig ikke noe galt i det ;P

[sjøhest]

Jeg syns 9 mnd er alt for kort tid å være sammen. Dere har vel ikke hatt og komt over den første "shit-jeg er ikke forelska lenger-kneiken" engang. Jeg forlova meg når jeg var 19, men da hadde vi allerede vært sammen i 3 år. Dere har jo god tid. Jeg ville nytt tiden sammen og venta noen år med barn også, hvis dere skal ha det. Det er mye viktigere at forholdet holder og dere kan dele på foreldreoppgavene enn at dere må få barn før han er 35. Å få barn er en STOR prøvelse for forholdet. På 9 mnd får dere ikke opplevd så mange prøvelser, dere får ikke se hvordan dere utvikler dere, samspillet mellom dere har gjerne ikke "lagt seg", hvis du skjønner. Så min mening er: vent. Men det er opp til dere. Lykke til!

Endret 4. desember 2011 av sjøhest

[juliane]

Jeg er litt skeptisk til kombinasjonen av at du er ung og at dere ikke har vært sammen i et år engang. En 20-åring er ikke "ferdig utviklet" til det menneske man på et eller annet tidspunkt stabiliserer seg som, da det er en masse opplevelser man får i begynnelsen av 20-årene som former en som menneske. Og når man da ikke har et langvarig og stabilt grunnlag sammen med den man skal gifte seg med, og er sikre på at man utvikler seg sammen og ikke fra hverandre, tenker jeg at det ikke haster å gifte seg. Sier ikke at dere skal vente til du blir 30, men et par år kan ikke skade.

Jeg tenker at jo eldre man er, jo raskere kan man gifte seg. En 30-åring har et helt annet erfaringsgrunnlag og er sannsynligvis flinkere enn en 20-åring til å vite hva som er rett. Man har erfaringer som gjør at man er sikrere på hva man ønsker og ikke ønsker i et forhold, og klarer lettere å skille forelskelsen fra de tingene som faktisk er mye viktigere i det lange løp.

[AnonymBruker]

Har du utannelse og jobb?

Det er viktig å ha en utdannelse før man etablerer seg med barn synes jeg. Tenk hvis noe skulle skje og du ble alene.

[Silverstar]

Det varierer jo veldig hvor modne folk er.

Jeg er 21 og forlovet. Han er også 21, og vi har vært sammen i 3 år og 3 mnd.

Ingen sa noe til oss om at vi var for unge. Samtidig har vi bodd sammen i to år, har ingen store problemer i forholdet, og oppfører oss allerede som et gammelt ektepar^^

[Gjest otrivin]

Jeg har sagt jeg vil forlove meg etter jeg er fylt 20-21 og før jeg er fylt 25. Vil gifte meg også helst før 25 sånn at jeg enda er ung, tynn og fin når det skjer. Haha.

Syns det er helt ok. Men under 20 syns jeg er for tidlig.

[Gjest Offensive Pie]

Om dere synes dere er klare til ekteskap, så er dere det. Så lenge dere begge er myndige, kan ingen stoppe det. Ingen kan vite hva som er rett for deg bedre enn deg selv. Kos deg med førforlovelsestiden!

[AnonymBruker]

Hva andre sier og tenker skal du ikke bekymre deg for, det er hva dere tenker og vil som betyr noe.

Vi forlovet som etter å ha vært sammen i 7 mnd, da var jeg nesten 20 år. Vi giftet oss etter tre år og har nå vært gift i 7 år og har barn, hus, stasjonvogn og hele pakka.

Du kjenner jo hva som er riktig og ikke, hvis du bruker fornuften og ikke forelskelsen.

[Azure]

Syntes ikke det er ungt å forlove seg da. Eller det Er jo ungt, men vil ikke si det Er noe problem. Det eneste er kanskje at jeg ville vurdert å vært sammen ei god stund lenger. Men du kjenner jo deg og forholdet ditt best;)

[Gjest Nuppa_]

Nei det syns jeg ikke. Jeg giftet meg før jeg ble 20, og det passet oss perfekt

Du vet best selv hva du er for ung til og ikke.

[AnonymBruker]

Jeg er litt skeptisk til kombinasjonen av at du er ung og at dere ikke har vært sammen i et år engang. En 20-åring er ikke "ferdig utviklet" til det menneske man på et eller annet tidspunkt stabiliserer seg som, da det er en masse opplevelser man får i begynnelsen av 20-årene som former en som menneske. Og når man da ikke har et langvarig og stabilt grunnlag sammen med den man skal gifte seg med, og er sikre på at man utvikler seg sammen og ikke fra hverandre, tenker jeg at det ikke haster å gifte seg. Sier ikke at dere skal vente til du blir 30, men et par år kan ikke skade.

Jeg tenker at jo eldre man er, jo raskere kan man gifte seg. En 30-åring har et helt annet erfaringsgrunnlag og er sannsynligvis flinkere enn en 20-åring til å vite hva som er rett. Man har erfaringer som gjør at man er sikrere på hva man ønsker og ikke ønsker i et forhold, og klarer lettere å skille forelskelsen fra de tingene som faktisk er mye viktigere i det lange løp.

Jeg er vel omtrent fundamentalt uenig med deg, Juliane. Alder er bare et tall; utvikle og forandre seg gjør man gjennom hele livet. En 20-åring kan ha livserfaring, klokskap, modenhet og selvinnsikt som langt overgår en 35-årings. Det handler om individet, ikke individets alder. Og det med å selv tro man vet best (selv om omgivelsene rister på hodet av det) kan like gjerne skje med en i 30-40-årene (eller mye eldre også), som en i 20-årene. Man kan også oppleve ting også i godt voksen alder som sender en i en helt annen retning enn tidligere; det er ikke forbeholdt pur unge mennesker. Som sagt - alder er bare et tall.

TS: Hvis du føler at det å forlove og gifte deg innen 2-3 år er riktig for deg, så gjør du det. Såfremt at du gifter deg fordi han er riktig for deg, og at du ser for deg at du ønsker å dele hele livet med ham, bli gammel med ham; og ikke bare fordi du alltid har drømt om å gifte deg

[AnonymBruker]

Jeg synes man kan vente litt, jeg da. Som du ser er det så absolutt mange som får det til, men det kan også gå andre veien. Jeg tenkte akkurat som deg da jeg var 20. Følte meg klar for å gifte meg, og han jeg var sammen med da var virkelig spesiell. Tror til og med vi hadde vært sammen omtrent like lenge. Jeg syntes også jeg var moden for alderen, og det tror jeg kanskje også at jeg var. MEN: nå er jeg 27, og sjeleglad for at det aldri skjedde. Man kan godt være moden for alderen, men likevel endre seg. Både han og jeg gikk gjennom endel naturlige endringer i begynnelsen av 20-årene. Ikke noe kjempedrastisk, og helt vanlige ting for en 20-åring. Men det var nok til at vi ikke passet sammen lenger, vi vokste rett og slett fra hverandre. Vi er fortsatt venner og veldig glad i hverande, men begge er enige i at det er en god ting vi ikke bandt oss til hverandre for tidlig.

Det er jo slett ikke sikkert at dette kommer til å skje deg/dere. Man risikerer alltid å vokse fra hverandre, men det er sjeldent folk endrer seg så mye senere som man gjør i tenårene/tidlig i 20-årene. Hvorfor ikke vente, tenker jeg da? Et bryllup endrer ikke på forholdet. Om du virkelig HAR funnet dins tore kjærlighet vil han også være det om noen år. Hvorfor ikke bare nyte hverandre uten å stresse med alt mulig annet rart? Da har du lengre tid på deg til å hinte om et bryllup også

[AnonymBruker]

Jeg er vel omtrent fundamentalt uenig med deg, Juliane. Alder er bare et tall; utvikle og forandre seg gjør man gjennom hele livet.

Og jeg er delvis uenig med deg. Med strek under delvis, jeg synes innlegget ditt er fint og har mange gode poeng. Men alder er ikke fullstendig relativt. For det første er trolig ikke hjernen ferdig utviklet hos de fleste før man er rundt 25. Det gjelder blant annet sentrene som styrer risikovurderinger, avgjørelser, koblingen mellom følelser og rasjonalitet, og evnen til å tenke langsiktig. Dette er fysiske endringer som skjer helt uavhengig av hvor moden man er.

For det andre skjer det gjerne flere større endringer i livet til en 20-åring enn til en 40-åring, som igjen vil kunne påvirke personlighet og forhold. Man har nettopp flyttet hjemmefra for første gang. Man begynner i arbeidslivet, eller på høyere utdanning. Man skal klare seg selv, tjene egne penger, ta egne avgjørelser om hva en vil og hvem en vil være.

Dette er selvfølgelig på ingen måte noe absolutt. Det finnes 40-åringer som får en fjortis til å skamme seg, og det finnes "overmodne" 19-åringer. Men det gjelder mange, og å hevde at alder ikke har noe å si ifht personlig utvikling blir litt for enkelt, synes jeg. Og selv om man endrer seg trenger forsåvidt heller ikke det å være noen katastrofe. De endringene man eventuelt gjennomgår kan jo også gjøre at man vokser nærmere partneren.

det jeg prøver å få frem er vel at selv om man er en voksen, fornuftig 20-åring så er det dumt å gå ut fra at man har "funnet seg selv" helt. Sjansen er større for at preferansene og prioriteringene dine endrer seg mellom 20 og 25, enn mellom 40 og 45. Med det mener jeg ikke at man skal vente til man er 30 med å gifte seg, men jeg synes det virker fornuftig å være sammen i litt mer enn ett år før man begynner å planlegge bryllup. Man har ingen garantier, men enkelte ting øker garantien litt.