Har noen et forhold til Paulo Coelhos verker?

[sommerfugl3]

Hei alle sammen!

Jeg skriver et særemne om Paulo Coelho, og problemstillingen min er: "Hvorfor har Paulo Coelhos verker blitt så anerkjent verden over?"

Derfor spør jeg dere som har lest hans bøker, hvilket forhold har dere til hans litteratur? Gjerne kom med positive og negative opplevelser og følelser angående historiene hans!

[Gjest Belle Gunnes]

Begynte med "Alkymisten" og likte denne da den var en feelgood bok med et godt budskap. Coelho er en mann med en lun visdom. Bøkene hans har gjerne en god dybde, og er alikevel lettleste.

[AnonymBruker]

Gjør leksene dine selv. Spørreundersøkelser er for øvrig ikke tillatt på KG:

[Gjest finurlig]

Jeg har bare lest "Alkymisten", og som en over nevner, det er en "feelgood"-bok, og fryktelig inspirerende. Den var også lettlest og enkel, slik at budskapet kom raskt frem.

[sauen87]

Paolo Coehlo skriver vel "filosofi for folk flest" :-)

Bøkene hans er lettleste, fengende og koselige :-)

[palle]

har lest flere av dem, kvasifilosofi som funket på meg i tenårene. nå hadde jeg ikke orket. aner ikke hvorfor det er anerkjent, kom gjerne tilbake med konklusjon når du er ferdig med oppgaven.

[Gjest Cecilia L]

Gjør leksene dine selv. Spørreundersøkelser er for øvrig ikke tillatt på KG:

Er du moralens vokter?

Tilbake til TS: Kvasifilosofisk oppgulp. Jeg har kun lest Alkymisten, og følte meg undervurdert som leser. Mulig jeg ikke er i målgruppen; såkalt lun og koselig visdom er for meg irriterende og ikke-inspirerende.

[Gjest Bond]

Har lest to - Alkymisten og Zahir.. Tjahh, jeg synes det blir litt sånn kiosk-eksistensialisme.. Dvs ta opp livets mysterier, men på en helt ekstremt forenklet måte. Ble nesten litt irritert siden alt må være så åpenbar.

Virker som han prøver krampeaktig å være veldig dyp, men det går ikke helt.. Og effekten er helt motsatt.

[Tonka]

Har lest tre bøker av ham; Alkymisten, Elleve minutter og Veronica vil dø.

Paulo Coelho er kiosklitteratur som forsøker å være filosofiske verker. Tomme visdomsprekener, store ord. Nesten provoserende pompøst... Absolutt ikke noe for meg.

[AnonymBruker]

Ikke fan. Leste Alkymisten og da forsto jeg hvorfor den er en av verdens mest leste bøker; boken er jo syltynn.

[Gjest Anuket]

11 minutter, for meg var den utrolig bra. Han setter leseren inn i hovedpersonens tanker, følelser og verden - for meg var det en kjempebra leser opplevelse

[Gjest Cosette]

Jeg får en sånn irritasjonsfølelse i kroppen av Coelho. Det er akkurat som om han gir seg ut for å være dyp, og så holder det ikke mål i det hele tatt. Kommer ikke til å lese flere bøker av ham.

*fordyper seg i Mario Vargas Llosa igjen*

[kisskissbangbang]

Er du moralens vokter?

Tilbake til TS: Kvasifilosofisk oppgulp. Jeg har kun lest Alkymisten, og følte meg undervurdert som leser. Mulig jeg ikke er i målgruppen; såkalt lun og koselig visdom er for meg irriterende og ikke-inspirerende.

Har lest to - Alkymisten og Zahir.. Tjahh, jeg synes det blir litt sånn kiosk-eksistensialisme.. Dvs ta opp livets mysterier, men på en helt ekstremt forenklet måte. Ble nesten litt irritert siden alt må være så åpenbar.

Virker som han prøver krampeaktig å være veldig dyp, men det går ikke helt.. Og effekten er helt motsatt.

Har lest tre bøker av ham; Alkymisten, Elleve minutter og Veronica vil dø.

Paulo Coelho er kiosklitteratur som forsøker å være filosofiske verker. Tomme visdomsprekener, store ord. Nesten provoserende pompøst... Absolutt ikke noe for meg.

Må si meg enig her.

Hadde bare hørt skryt om Coelho før jeg leste Veronika vil dø, og halvveis inn i boka begynte jeg for alvor å lure på om det var jeg eller "alle andre" som var dumme.

Da jeg var ferdig konkluderte jeg med at det var "alle andre", og har siden sett at jeg heldigvis har mange med meg når jeg sier at det er store, men totalt tomme ord. Oppgulp er absolutt et beskrivende ord.

[Gjest Iah]

Har lest Alkymisten og 11 minutter, og det holder i massevis. Pretensiøs svada er ganske beskrivende. 11 minutter var direkte kjedelig og lite engasjerende.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg har så godt som alle bøkene som er utgitt på norsk, syns de er kjempefine alle sammen, unntatt Zahir.

Grunnen til at de er så populære verden over er vel fordi mennesker over hele verden liker budskapene han kommer med i bøkene sine. Jeg liker dem fordi det er varme bøker som får meg til å fundere

[Gjest fireflies]

Har lest Elleve minutter av Paulo Coelho. Storyen i boka var like kjedelig som skrivemåten hans, derfor har jeg ikke prioritert å lese noe annet av han. Vurderer nå å lese Alkymisten, bare for å finne ut om den er så oppskrytt som jeg frykter at den er

Endret 18. desember 2011 av fireflies

[loffen]

Paulo Coelho....

[Bringebærjenta]

Jeg har lest fem av de. Zahir, Ved elven Piedra...., alkymisten, 11 minutter og veronika vil dø.

Av disse likte jeg bare de siste to, men de likte jeg veldig godt også. Da jeg leste veronika vil dø var jeg veeeeldig langt nede, og den fikk meg til å tenke litt annerledes. 11 minutter er vakker synes jeg.

Men jeg skjønner veldig godt at andre kan synes de blir litt "for mye" og for kjedelig.

[Gjest just words]

Jeg skulle hoppe på kystbussen og måtte finne meg en bok fortere enn svint da jeg allerede var sent ute, endte opp med ” Veronika vil dø”. På denne tiden var jeg langt nede, mye hadde skjedd på kort tid, og da jeg leste denne boken så åpnet det seg et lite lys for meg også, for meg var denne boken en helt fantastisk leser opplevelse av de få. Men om det var pga Paulo Coelho, skrivestilen hans eller innholdet i boken, eller om det handlet mer om meg og hvordan mitt liv var da jeg leste den er noe usikkert. Så leste jeg 11 minutter, også denne boken var fantastisk, jeg fikk i alle fall mye ut av å lese disse to. Så leste jeg ”Ved elven Piedra satt jeg og gråt”, som jeg syntes var helt grei, men ikke noe mer. Deretter leste jeg ”Zahir” også en helt grei bok syntes jeg, men ikke noe eksepsjonell. Deretter leste jeg Djevelen og frøken Prym, denne likte jeg litt bedre, ikke at jeg finner noen grunn på hvorfor.. Begynnte ”på ”Alkymisten i fjor sommer, men etter halv lest bok pakket jeg den fint bort å begynte på Millenium trilogien, som jeg leste opp på like mange dager som jeg hadde brukt på halve ”Alkymisten” Tror jeg hadde lest meg litt lei rett å slett. Men som sagt de 2 første bøkene som jeg leste av P.C: Han traff meg, akkurat der jeg var i livet mitt med en lun visdom på en god måte.

Endret 19. desember 2011 av just words