Søster fra helvete?

[AnonymBruker]

Jeg må bare få ut noe, jeg klarer ikke å skjønne forholdet mitt med søstera mi! Vi krangler hele tiden, og jeg prøver alltid å være saklig og snakke rolig om saken (jeg er yngst), men hun bare skriker til meg og da begynner jeg automatisk å skrike tilbake, så står vi der og skriker til hverandre. Hun sier jeg er frekk i kjeften, at jeg er rotete, og at jeg gjør bare feil konstant HELE TIDEN. Jeg tar ting til meg og prøver å forandre meg, og når jeg forteller henne hva jeg føler, blir hun sur og sier jeg er slem og at hun har gjort alt for å forandre seg og gjort alt for å være snill mot meg.

Jeg skjønner ikke helt, har jeg verdens verste søster eller er jeg virkelig problemet? Vi har ikke vært på talefot i 1 uke nå, hadde en god samtale med hun i dag faktisk, men nå er vi ikke på talefot igjen fordi jeg ble sur fordi hun gjorde noe jeg synes var galt.

Får jo ikke si meningene mine til henne ....................

Hva kan jeg si, eller gjøre for at ting skal bli bedre?

Føler dette er noe som plager meg utrolig masse i hverdagen, får ikke sove om nettene og jeg gråter hele tiden pga henne. Jeg sier til henne at jeg trenger henne i livet mitt, men hun fortsetter og krangler med meg og forteller hvor forferdelig jeg er mot henne.. Kanskje jeg begynner å trenge hjelp og nå..

[AnonymBruker]

Dette høres ikke ut til å være et sunt og bra søsterforhold.

Før jeg ønsker å si noe mer hadde det vært fint å få litt mere informasjon. Hvor gamle er dere, bor dere begge hjemme hos foreldrene deres etc?

[AnonymBruker]

Vi er 18 og 20 år, begge bor hjemme. Mamma og pappa har fortalt meg at jeg er ikke den eneste som sliter med hennes oppførsel, men di bor ikke med henne nede i kjelleren som meg! Jeg omgås med henne hele tiden, og når vi snakker om hva som er problemet sier hun at jeg er slem og at jeg er rotete.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre mer, jeg skjerper meg med hva jeg sier og rydder mye oftere enn jeg pleier å gjøre .. Det verste av alt er at jeg føler at jeg og hun er gamle nok til å fikse opp i det på en skikkelig måte, enn å bare ignorere hverandre og skrike til hverandre.. Skulle nesten trodd vi var 14 år igjen ...

[makkapakka]

dere er kanskje så forskjellige at det er bedre dere ikke har kontakt. I allefall slik dere oppfører dere mot hverandre. Det er hverken bra eller sunt.

[AnonymBruker]

Jeg skal vedde på at det er en eller annen person som MÅ komme kommentaren "du bør flytte ut nå som du er voksen". Typisk.

[Gjest Ruccola]

Søsken er ofte sånn.

Kanskje hun er misunnelig på deg over noe? Kanskje hun ikke liker at du hele tiden prøver å vere bedre - kanskje hun føler du prøver å vere bedre enn henne?

Kanskje hun merker at du har et bedre forhold til foreldrene? kanskje hun tror dette er fordi du er minst og får alt du vil? Kanskje forventningene til henne er større....?

Mange mulige grunner,men om dette er noe som har blitt sånn i det siste hadde jeg blitt sint og bestemt og bedt henne roe seg og sette seg ned og prate med deg!

[Gjest gjest]

Jeg og broren min hadde et veldig dårlig forhold da vi begge bodde hjemme. Vi kranglet hele tiden, vi kunne omtrent ikke være i samme rom i lenger enn 10 min uten at det eksploderte. Jeg vet ikke helt hvorfor, men tror det rett og slett var personlighetene våres som ikke gikk så godt sammen.

Nå som vi ikke lenger bor i samme hus har ting blitt MYE bedre. Nå kommer vi godt overens, selv om vi ikke snakker så ofte (begge er veldig opptatt på hver sin kant). Det er fortsatt slik at vi kan bli nokså irriterte på hverandre om vi begge er hjemme samtidig i lang tid, men det er på langt nær så ille som det var før.

Poenget mitt er at det blir bedre etterhvert. Selv om man tror man er voksen nok til å ikke krangle når man er 18 og 20 år, så holder man seg ofte i de samme rutinene når man bor hjemme. Det hjelper kanskje ikke så mye nå, men det er kanskje en liten trøst å vite at det antagelig blir bedre etterhvert!