Søster fra helvete?

[AnonymBruker]

Jeg må bare få ut noe, jeg klarer ikke å skjønne forholdet mitt med søstera mi! Vi krangler hele tiden, og jeg prøver alltid å være saklig og snakke rolig om saken (jeg er yngst), men hun bare skriker til meg og da begynner jeg automatisk å skrike tilbake, så står vi der og skriker til hverandre. Hun sier jeg er frekk i kjeften, at jeg er rotete, og at jeg gjør bare feil konstant HELE TIDEN. Jeg tar ting til meg og prøver å forandre meg, og når jeg forteller henne hva jeg føler, blir hun sur og sier jeg er slem og at hun har gjort alt for å forandre seg og gjort alt for å være snill mot meg.

Jeg skjønner ikke helt, har jeg verdens verste søster eller er jeg virkelig problemet? Vi har ikke vært på talefot i 1 uke nå, hadde en god samtale med hun i dag faktisk, men nå er vi ikke på talefot igjen fordi jeg ble sur fordi hun gjorde noe jeg synes var galt.

Får jo ikke si meningene mine til henne ....................

Hva kan jeg si, eller gjøre for at ting skal bli bedre?

Føler dette er noe som plager meg utrolig masse i hverdagen, får ikke sove om nettene og jeg gråter hele tiden pga henne. Jeg sier til henne at jeg trenger henne i livet mitt, men hun fortsetter og krangler med meg og forteller hvor forferdelig jeg er mot henne.. Kanskje jeg begynner å trenge hjelp og nå..

[drosophilia]

Jeg må bare få ut noe, jeg klarer ikke å skjønne forholdet mitt med søstera mi! Vi krangler hele tiden, og jeg prøver alltid å være saklig og snakke rolig om saken (jeg er yngst), men hun bare skriker til meg og da begynner jeg automatisk å skrike tilbake, så står vi der og skriker til hverandre. Hun sier jeg er frekk i kjeften, at jeg er rotete, og at jeg gjør bare feil konstant HELE TIDEN. Jeg tar ting til meg og prøver å forandre meg, og når jeg forteller henne hva jeg føler, blir hun sur og sier jeg er slem og at hun har gjort alt for å forandre seg og gjort alt for å være snill mot meg.

Jeg skjønner ikke helt, har jeg verdens verste søster eller er jeg virkelig problemet? Vi har ikke vært på talefot i 1 uke nå, hadde en god samtale med hun i dag faktisk, men nå er vi ikke på talefot igjen fordi jeg ble sur fordi hun gjorde noe jeg synes var galt.

Får jo ikke si meningene mine til henne ....................

Hva kan jeg si, eller gjøre for at ting skal bli bedre?

Føler dette er noe som plager meg utrolig masse i hverdagen, får ikke sove om nettene og jeg gråter hele tiden pga henne. Jeg sier til henne at jeg trenger henne i livet mitt, men hun fortsetter og krangler med meg og forteller hvor forferdelig jeg er mot henne.. Kanskje jeg begynner å trenge hjelp og nå..

Hvor gamle er dere?

[Mr.Omg]

Uff eldre søsken

Høres jo ut som om hun sliter med et eller annet. Høres hvertfall ikke ut som om hun har gjort alt for å være snill mot deg. Tror ikke det er deg det er noe galt med ut ifra det du skriver her. Kanskje hun er sjalu på deg?

Har hun sagt nøyaktig hva som er så "galt" med deg? Noe om hva som gjør at du er så "forferdelig mot henne"?

[AnonymBruker]

Mange har sakt at hun kanskje er sjalu på meg pga det jeg har oppnådd i min alder i forhold til henne, men jeg har sakt til henne at det er ikke noe å skjems over fordi alle kan ikke være god i alt. Men jeg skjønner ikke hva hun prøver å si meg, for når vi snakker sammen sier hun at jeg er slem og rotete, det er alt.

Vi er forresten bare 18 og 20. Hun som er 20 år syns jeg kan i alle fall ta saken på en annen måte enn å bare ignore meg. Syns det er litt flaut at jeg som er lillesøstera må gå rundt og fikse opp i alt!

[drosophilia]

Mange har sakt at hun kanskje er sjalu på meg pga det jeg har oppnådd i min alder i forhold til henne, men jeg har sakt til henne at det er ikke noe å skjems over fordi alle kan ikke være god i alt. Men jeg skjønner ikke hva hun prøver å si meg, for når vi snakker sammen sier hun at jeg er slem og rotete, det er alt.

Vi er forresten bare 18 og 20. Hun som er 20 år syns jeg kan i alle fall ta saken på en annen måte enn å bare ignore meg. Syns det er litt flaut at jeg som er lillesøstera må gå rundt og fikse opp i alt!

Bor dere sammen?

Hvis jeg hadde vært deg hadde jeg bare ligget litt lavt og unngått krangler. Ikke uvanlig at søsken trenger å bli litt "fri" fra hverandre.

[Genesis]

Dette er kanskje ikke no hyggelig å høre, men det er noen søsken som sklir fra hverandre når man blir eldre. Rett og slett fordi man har utviklet forskjellig holdninger, verdier og mål (eller mangel av mål) i livet, og ikke har noe som helst til felles. Bortsett fra at man har vokst opp under samme tak!

[Steinar40]

Dette er kanskje ikke no hyggelig å høre, men det er noen søsken som sklir fra hverandre når man blir eldre. Rett og slett fordi man har utviklet forskjellig holdninger, verdier og mål (eller mangel av mål) i livet, og ikke har noe som helst til felles. Bortsett fra at man har vokst opp under samme tak!

Ja, det er sant nok.

Og som andre sier her, så vil det nok være smart for TS å ikke ha altfor tett kontakt når det hovedsaklig ender opp i krangling.

Stå på egne ben er aldri feil uansett.

[AnonymBruker]

Mange har sakt at hun kanskje er sjalu på meg pga det jeg har oppnådd i min alder i forhold til henne, men jeg har sakt til henne at det er ikke noe å skjems over fordi alle kan ikke være god i alt. Men jeg skjønner ikke hva hun prøver å si meg, for når vi snakker sammen sier hun at jeg er slem og rotete, det er alt.

Vi er forresten bare 18 og 20. Hun som er 20 år syns jeg kan i alle fall ta saken på en annen måte enn å bare ignore meg. Syns det er litt flaut at jeg som er lillesøstera må gå rundt og fikse opp i alt!

Bor dere hjemme sammen? Sånne ting pleier ofte å rette seg opp av seg selv når man flytter ut og dermed fra hverandre. Du får prøve litt omvendt psykologi og rose henne for det hun gjør bra, og si ting som "åå jeg skulle ønske jeg hadde hår som deg" osv. Kan godt være hun føler seg mindreverdig. Men som sagt, slike ting retter seg ofte opp av seg selv etterhvert, så spar tårene dine til noe annet. Søskenkjærligheten er sterk

[AnonymBruker]

Kanskje dere må akseptere at dere aldri blir så gode venner, at dere kan si hva dere vil til hverandre. Noen mennesker kan man gjøre dette med, men andre må man holde litt avstand til.

Kanskje du ikke skal fortelle henne når hun gjør noe gale, for du er kanskje ikke den rette personen til å gjøre det. Om du mener det er gale, så hold det for deg selv og bare jatt med henne. Jeg tror deres forhold kan ha godt av en sånn avstand, rett og slett fordi det kanskje er den eneste løsningen for å kunne ha et godt forhold til hverandre.

Jeg har flere typer venner, der ene kan jeg si hva jeg vil til og vi respekterer hverandre så mye og ønsker å ha et så åpnet vennskapsforhold. En annen venninne av meg er en jeg bare jatter med, uansett hva hun måtte mene og synes, så er det sjelden jeg sier i mot henne, så lenge det ikke går på bekostning av mine egne verdie rda, for da sier jeg klart i fra. Men en må av og til akseptere at selv om vi er søsken, er det ikke dermed sagt at man kan ha et fantastisk flott forhold til hverandre.

La ikke henne styre deg, men aksepter at du og hun ikke kan ha et forhold der dere sier alt til hverandre.

[AnonymBruker]

Bor dere hjemme sammen? Sånne ting pleier ofte å rette seg opp av seg selv når man flytter ut og dermed fra hverandre. Du får prøve litt omvendt psykologi og rose henne for det hun gjør bra, og si ting som "åå jeg skulle ønske jeg hadde hår som deg" osv. Kan godt være hun føler seg mindreverdig. Men som sagt, slike ting retter seg ofte opp av seg selv etterhvert, så spar tårene dine til noe annet. Søskenkjærligheten er sterk

Det har jeg faktisk aldri tenkt på, jeg skal prøve det! Tusen takk, håper det funker da!

[Gjest juvelia]

I den alderen dere er i er ikke altid så lett.. men alle kravene over alt i smafunnet.. man kan bli gal av mindre å ofte går det utover folk man er glad i.. Det er jo lettere å rope og kjefte på en man kjenner godt enn en frekk kassadame osv. Å ofte lar man småting bli til store ting.. Jeg tror dere begge kan skjerpe dere litt,dere er jo helt sikkert glade i hverandre å har masse gode minner fra barndommen? Ta deg en ordentlig prat med henne.. å si at du skal bli bedre. Av å til må vi si unskyld å svelge vårt eget ego.. dette er noe som gikk opp for meg et år tilbake da jeg hadde store problemer med min bror. Både det å tilgi og si unskyld er noe vi alle kan bli flinkere til.

Vi lever bare en gang å livet er så kort.. alt for kort til å være sint på noen man faktisk er glad i å bryr seg om.

[Steinar40]

Det har jeg faktisk aldri tenkt på, jeg skal prøve det! Tusen takk, håper det funker da!

Bare husk på at det ikke er smart å rose noen over noe som egentlig ikke er bra. Da blir det feil. Finn noe som virkelig er bra ved henne, istedet for å si noe falskt.