Synes svigers er fryktelig fraværende

[AnonymBruker]

Noen vil kanskje kalle dette et luksusproblem :gjeiper: ,men nå har det seg slik at svigers aldri kommer på besøk.

vi er nødt til å ha "lokkemat", som at vi lager mat til dem en kveld eller noe.

Altsåm de kommer ikke med mindre de er inviterte....og det irriterer meg. Fordi vi har et barn, og jeg hadde gjerne satt pris på om de hadde vist litt mer interesse av å se barnebarnet sitt.

Siden gutten vår ble født ifjor for litt over 1 år siden, så kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger de har kommet på besøk bare fordi de hadde lyst til å treffe oss. Kan kun komme på 3 ganger faktisk.

Det har jo vært ganger de har vært innom, men da har de gjerne vært i området rundt, og tenkte de skulle stikke innom på tur hjem igjen. Men da er de bare her i 10 min max, ingen kaffe eller te, ingen "skikkelig" besøk liksom.

Hadde det vært mine foreldre (bor langt unna så de har ikke muligheten til å treffe oss med mindre de har flybillett), så hadde det vært omvendt. da hadde problemet heller vært at bestemora hadde kommet litt for ofte.

Og jeg må ærlig innrømme at jeg gjerne heller ville hatt det på den måten isteden for at man må være nødt til å dra folk over dørstokken og invitere de hver bidige gang.

Det sårer jo litt også. Skulle ønske de ga litt mer initiativ. Og når de skal passe lillegutt, så kommer de kjørende tilbake med han på morgenen/formiddagen. Jeg forstår det bare ikke.

Jeg har snakket med mannen om dette, men han sier bare at han ser ingenting unormalt, det er bare slik de er. Og at de kanskje ikke vil trenge seg på. Jeg har litt vanskelig for å tro på akkurat det.

Det må da virkelig finnes en mellomting mellom masete og uinteressert?

Er det vanlig at bestemor ikke er mer ivrig etter å passe/tilbringe tid sammen med sitt barnebarn...?

[Adonis]

Vær ærlig:

dette irriterer deg først og fremst fordi du vil ha dem som gratis barnepass, ikke sant?

[AnonymBruker]

Vær ærlig:

dette irriterer deg først og fremst fordi du vil ha dem som gratis barnepass, ikke sant?

jeg snakker om besøk, og interesse av å treffe oss, og da spesielt barnebarnet deres. som er et år gammelt som de ikke ser en gang i uken en gang fordi de så og si aldri tar seg bryet å kommer på besøk en gang i blant.

vi bor kun 5 min unna med bil. de har bil, det har ikke vi. -TS

[Gjest Vena Cava]

Vær ærlig:

dette irriterer deg først og fremst fordi du vil ha dem som gratis barnepass, ikke sant?

hvorfor henger du deg opp i de 2 små linjene som omhandler barnepass, når hele resten av innlegget handler om at de ikke kommer på besøk?

[Gjest fr21_5ffdsa]

Vi har det omtrent likt. Jeg tror ikke det er så uvanlig desverre.

[Gjest Annaires]

Kanskje de er redde for å trenge seg på?

Hva med å si det til dem..

[Gjest pysepusen]

Det er likt her, eller; de har enda ikke kommet fordi de har lyst, kun når vi har invitert dem. Og det er ikke alltid de kommer da en gang

[Havbris]

Kanskje svigermor har lest alle trådene her på KG om svigermor "fra helvete" som trenger seg på, overstyrer, og tråkker over grense etter grense?

Det kan kanskje være så enkelt som at de ikke ønsker å trenge seg på.

Hvordan er ditt forhold til svigermor?

[Furstina]

Både föräldrar och sviger- föräldrar är olika från familj till familj. För en del är kontakten med barn och barnbarn naturlig och familjerna träffas ofta, hjälper varandra med småsaker som gardiner, trädgårdssrbete och målning, de går på shopping tillsammans eller turer i natur och makr. Hos andra familjer är denna tradition eller beteende inte naturligt. De kanske inte tänker på det, eller inte vill?

Kan ni prata omförväntningar och att ni tycker det vore kul om de kom förbi, eller hörde om de ville följa med på promenad och kaffe etcvså kan ni kanske förstå varandras förväntningar och traditioner. Det är när man förväntar sig något dom den andra inte ka eller vill uppfylla som det känns trist.

[Gjest lilla]

I vår familie så blir besteforeldrene veldig oppsøkende når man får unger. De kommer nesten annenhver helg. Kansje du egentlig har en bra deal?

[AnonymBruker]

For det første er en gang i uka rimelig ofte og for det andre er det mange som synes det er ubehagelig å invitere seg selv til andre, selv om det er familie.

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdet mellom mannen din og foreldrene hans?

Min mann har en datter som snart nærmer seg alderen der hun kanskje velger å starte en familie, og jeg tror at vi neppe kommer til å slite ned dørstokken hos henne, selv om mannen min får et barnebarn. Ikke fordi han/vi ikke er interessert, men fordi de har et forhold som tilsier at for mye besøk av oss vil være slitsomt for henne.

Far og datter er veldig glade i hverandre, og han stiller alltid opp for henne når hun spør, og han inviterer henne på middag/kino osv iblant. Men det er ikke naturlig for dem å bare sitte sammen i stua og prate om alt og ingenting. De har ikke en lett og naturlig tone sammen, og det blir mange tause øyeblikk der ingen av dem vet hva de skal si til den andre. Og jeg er jo ikke moren hennes, så jeg har heller ikke det naturlige tillitsforholdet til henne. Så om hun får barn så vil vi være veldig interessert og ha lyst til å tilbringe tid med barnet, men vi vil nok holde oss på respektfull avstand og ikke komme i tide og utide.

Mine egne foreldre har jeg et nært og naturlig forhold til, så de (særlig mamma) kan droppe innom titt og ofte. Men de har et mer anstrengt forhold til broren min, fordi han trakk seg unna familien i tenårene og aldri har gjort noe for å knytte bånd igjen i voksen alder. Foreldrene våre er like glade i han som i meg, men det føles ikke naturlig å stikke innom ham for å ta en kopp kaffe, slik de gjør med meg.

Man må kanskje tenke litt over at når man har blitt voksen så står man på lik linje med sine foreldre når det gjelder ansvaret for å holde relasjonen ved like. Som barn er det foreldrenes ansvar, men som voksen må man innse at et dårlig forhold resulterer i mindre kontakt.

Jeg sier ikke at dine svigerforeldre har et dårlig forhold til mannen din, ts, men jeg tenker at de kanskje ikke har den naturlige "sitte sammen og koseprate"-relasjonen. Det trenger ikke å ha sammenheng med mangel på kjærlighet eller interesse.

[Gjest Kristin]

Jeg har snakket med mannen om dette, men han sier bare at han ser ingenting unormalt, det er bare slik de er. Og at de kanskje ikke vil trenge seg på. Jeg har litt vanskelig for å tro på akkurat det.

Det må da virkelig finnes en mellomting mellom masete og uinteressert?

Er det vanlig at bestemor ikke er mer ivrig etter å passe/tilbringe tid sammen med sitt barnebarn...?

Hei

Spør din mann hvordan hans besteforeldre oppførte seg under hans oppvekst. Kan det hende at svigers som ungt par ble invadert av overivrige foreldre/svigerforeldre?

Hvis det er tilfelle er det mulig at de har lovet seg selv å aldri oppføre seg slik overfor sønnen og hans familie. I tillegg kan det hende de har opparbeidet et så stort behov for alenetid at de ikke har overskudd til så mye familieaktivitet.

(Jeg skriver dette ut i fra egne erfaringer)

Jeg skjønner imidlertid veldig godt at du synes dette er trist, og tenker at du er en varm og inkluderende person.

Har din mann søsken? Oppfører svigers seg på samme måte overfor dem og deres eventuelle familier?

Hva med å foreslå en aktivitet sammen? (tur i skogen, svømmehall, utendørsmuseum etc.,).

Håper det blir bedre etter hvert.

[Redbull]

Sånn er det her også. Syns det er synd. Foreldrene mine er ofte innom. Tror nok svigers er redd for å trenge seg på, men jeg vil heller at de skal "trenge seg på" enn å være helt fraværende!

[Myrthel]

Noen vil kanskje kalle dette et luksusproblem :gjeiper: ,men nå har det seg slik at svigers aldri kommer på besøk.

vi er nødt til å ha "lokkemat", som at vi lager mat til dem en kveld eller noe.

Altsåm de kommer ikke med mindre de er inviterte....og det irriterer meg. Fordi vi har et barn, og jeg hadde gjerne satt pris på om de hadde vist litt mer interesse av å se barnebarnet sitt.

Siden gutten vår ble født ifjor for litt over 1 år siden, så kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger de har kommet på besøk bare fordi de hadde lyst til å treffe oss. Kan kun komme på 3 ganger faktisk.

Det har jo vært ganger de har vært innom, men da har de gjerne vært i området rundt, og tenkte de skulle stikke innom på tur hjem igjen. Men da er de bare her i 10 min max, ingen kaffe eller te, ingen "skikkelig" besøk liksom.

Hadde det vært mine foreldre (bor langt unna så de har ikke muligheten til å treffe oss med mindre de har flybillett), så hadde det vært omvendt. da hadde problemet heller vært at bestemora hadde kommet litt for ofte.

Og jeg må ærlig innrømme at jeg gjerne heller ville hatt det på den måten isteden for at man må være nødt til å dra folk over dørstokken og invitere de hver bidige gang.

Det sårer jo litt også. Skulle ønske de ga litt mer initiativ. Og når de skal passe lillegutt, så kommer de kjørende tilbake med han på morgenen/formiddagen. Jeg forstår det bare ikke.

Jeg har snakket med mannen om dette, men han sier bare at han ser ingenting unormalt, det er bare slik de er. Og at de kanskje ikke vil trenge seg på. Jeg har litt vanskelig for å tro på akkurat det.

Det må da virkelig finnes en mellomting mellom masete og uinteressert?

Er det vanlig at bestemor ikke er mer ivrig etter å passe/tilbringe tid sammen med sitt barnebarn...?

For meg virker det som det som du er kravstor iforhold til svigerforeldrene. Utifra det du skriver, så virker det da som dine svigerforeldre er innom ofte... På ett år har de vært på 3 lange besøk ubedt, dere har tydelig bedt de på mat flere ganger, de har vært innom mange ganger på småbesøk (som du ikke sier teller), og de passer barnet natten over....(og leverer tilbake for tidlig etter din mening)

Svigerforeldre må få leve sine egne liv også etterat de har blitt besteforeldre. Hele livet deres dreier seg neppe om ditt barn (deres barnebarn).

Når mine barn kun var 1 år gamle hadde de ikke blitt passet av andre enda, og langt mindre overnattet... Jeg syntes du krever veldig mye av dine svigerforeldre, og det kan være grunnen til at de holder seg litt unna og ikke oppsøker dere ubedt.

Mitt råd for å ha et godt forhold, er å la de komme når de selv ønsker. Ikke kreve besøk og pass. Det fører bare til et negativt press.

[AnonymBruker]

Ts her:

jeg prøver svare spørsmålene deres i et innlegg.

jeg har et godt forhold til svigermor ellers, hun er veldig trivelig og stiller opp når vi trenger det.Min mann og svigers har også alltid hatt et bra forhold som jeg har sett det. Så jeg ser ikke noe problem der.

og dette med å trenge seg på.....er det å trenge seg på hvis man kommer på besøk på eget initiativ en gang i måneden?

Der jeg kommer fra, er det helt normalt å treffes en gang i uka, man ringer og hører om de er hjemme, tar med seg ungene og kommer på kaffebesøk en lørdag eller søndags formiddag eller en annen ettermiddag midt i uka.

det kan jo være at jeg egentlig har en bra deal, hvis jeg visste at grunnen var at de ikke vil trenge seg på, for da vet jeg jo at interessen er der. men det vet jeg jo ikke. det kan for alt jeg vet være mangel på interesse av å se lillegutt. og det er det som er litt sårende, hvis det er det som er grunnen.

jeg har ikke lyst til å må ha "lokkemat" på besteforeldrene hver gang for at de skal ta seg bryet å komme innom på besøk en gang i blant.

jeg har sluttet å stikke innom dem, og har ikke lyst til å takke ja til å komme på besøk når de inviterer, før de selv viser interesse av å komme hit til oss. De har bil, det er mye lettere for dem å besøke folk enn for oss som må gå et godt stykke med barnevogn, som tar mye ekstra tid, i tillegg må være hjemme til en viss tid pga legging.

jeg kjenner at jeg rett og slett ikke orker å treffe dem på en stund.

Jeg ser at dere tror hun er redd for å trenge seg på.

Er det å trenge seg på hvis man kommer på besøk 4 ganger i året? (De har vært her 3 hele ganger på 13 mnd på eget initiativ....)

Tantene til gutten vår har vært på besøk 1 gang siden han ble født, thats it. men det er en annen historie.

Jeg syns bare det er så rart at hele denne familien og slekta syns det er ok å se hverandre så skjelden.

Der jeg kommer fra er familien mye mer samlet og har godt forhold til hverandre, treffes ofte, gjør ting sammen, snakker sammen om alt mulig, vi er nesten mer venner enn familie noen ganger.

Og jeg savner det, for jeg har ikke familien min her. Skal jeg treffe dem så må jeg reise et halvt døgn før jeg er fremme.

Så det blir ikke ofte jeg gidder det, dyrt er det også med fly....

uff dette ble langt og rotete.

-TS

[Gjest Vena Cava]

Svigerforeldre må få leve sine egne liv også etterat de har blitt besteforeldre. Hele livet deres dreier seg neppe om ditt barn (deres barnebarn).

Herlighet,

fins det virkelig ingen gråsoner i KG ?

Må alt være svart hvitt/enten eller?

Endret 4. desember 2011 av Muff.

[AnonymBruker]

Er det å trenge seg på hvis man kommer på besøk 4 ganger i året? (De har vært her 3 hele ganger på 13 mnd på eget initiativ....)

Men hvor ofte treffes dere totalt sett? Du nevner besøk dere har invitert til og at besteforeldrene har hatt barnet på overnatting. Hvorfor plage deg selv med å sitte og holde regning på hvor mange ganger de tar initiativ? Akkurat det spiller vel mindre rolle så lenge dere treffes?

[AnonymBruker]

Men hvor ofte treffes dere totalt sett? Du nevner besøk dere har invitert til og at besteforeldrene har hatt barnet på overnatting. Hvorfor plage deg selv med å sitte og holde regning på hvor mange ganger de tar initiativ? Akkurat det spiller vel mindre rolle så lenge dere treffes?

jeg vet ikke hvor mange ganger totalt, men vi har vært der mye oftere enn de har vært til oss.

vi er der et par ganger i mnd, de er her hver 3- hver 4.mnd kanskje. og på eget initiativ enda skjeldnere.

det spiller en rolle ja, fordi man må spørre/lokke de med noe hele tiden. hadde vært fint å sett litt egen interesse en gang i blant. å fått en telefon med et spørsmål om vi er hjemme tror jeg aldri har skjedd.

ts

[AnonymBruker]

Det er forskjellige vaner, rett og slett. De er kanskje vant med mindre kontakt, uten at de er mindre interesserte eller glade i dere for det. Hva med å snakke med dem om det? Si at du gjerne vil ha mer kontakt, og at det bare er å stikke innom. Du kan jo også si at du er vant til at familier har mer kontakt, og spørre hvordan de ser på det.

Kanskje må du rett og slett også akseptere at de se annerledes på det, og synes at dere møtes ofte.