Er det noe feil med meg?

[thea0094]

For noen måneder siden var jeg veldig betatt av en gutt. Vi hadde bare snakket sammen på msn før vi møttes, så jeg tror jeg ble litt betatt av personligheten hans. Så bestemte vi oss for å møtes. Jeg var kjempenervøs og visste ikke hva jeg skulle si. Kleine øyeblikk dukket oftere og oftere opp, og alt ble bare utrolig rart. Når kvelden kom, begynte vi å flørte litt, og stemningen løsnet seg litt opp, men det kom fortsatt kleine øyeblikk hvor begge bare var helt stille.

Før vi møttes trodde jeg at det kom til å gå fint. At vi kanskje kunne bli et par i fremtiden. Men så skulle han dra hjem, og ALLE følelsene i kroppen min forandret seg. Etter at han hadde dratt hadde jeg en ekkel følelse som er litt vanskelig å beskrive. Jeg var på en måte ikke så betatt lenger, så vi sluttet å prate sammen.

Så gikk det noen måneder og jeg skulle møte en annen gutt. Denne gutten hadde jeg kjent i over 5 år, men vi har ikke pratet så spesielt mye med hverandre. Det var på en fest det hele startet. Vi flørtet litt osv. Etter denne festen snakket vi sammen nesten hver dag i over 5 måneder. Jeg traff han noen ganger tilfeldig på gata og på butikken, men vi planla ikke å møtes. Så tenkte jeg at jeg må jo bare høre om vi skal finne på noe. Jeg var VELDIG betatt av han og det var nesten som en forelskelse. Jeg ble så utrolig glad når han sa at han ville finne på noe.

Dagen kom og han kom ned til meg. I starten var det litt stille, men etterhvert snakket vi mer og mer sammen. Det at jeg har vært på en del fester og gått i samme klasse som han gjorde det nok litt enklere å prate med han. Han kom seg ikke hjem den dagen så han overnattet. Alt var KJEMPEBRA helt til han dro. Da stoppet liksom alle følelsene mine, og jeg fikk den ekle følelsen tilbake.

Dette skjedde også en gang når jeg var litt yngre. Mitt første forhold varte i 2 dager pga. at alle følelsene gikk bort etter at ting begynte å bli litt seriøst.

Er det noe feil med meg? Er det noen som opplever det samme?

Hilsen fra en frustrert jente

På forhånd takk for svar!

[Surriball]

Hei!

Jeg tror ikke det er noe feil med deg, men jeg tror du liker jakten bedre enn byttet, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg vet ikke hvor gammel du er, men jeg vil tippe at du er i tenårene et sted

Jeg tror dette er noe som går seg til, og at du er i en fase hvor du flørter mye og tester hvilke responser du får. Det er jo lov, man MÅ jo ikke være dritforelska i alle man flørter med! Da jeg var tenåring hadde jeg også et par korte forhold hvor det mest spennende var å finne ut om jeg faktisk fikk gutten til slutt eller ikke.

Jeg tror det går seg til etter en stund, når du finner en du virkelig liker og har god kjemi med. Det merker du fort! Og ellers kan du jo fortsette å flørte og kose deg, så lenge det er innenfor dine grenser.

[Steinar40]

Er det noe feil med meg? Er det noen som opplever det samme?

Hilsen fra en frustrert jente

På forhånd takk for svar!

Det som er "feil" med deg det er bare at du er for ung.

Du er ikke moden for noe seriøst parforhold ennå.

[thea0094]

Det som er "feil" med deg det er bare at du er for ung.

Du er ikke moden for noe seriøst parforhold ennå.

Hvor ung tror du jeg er?

Jeg mener selv at jeg er 100% klar for et seriøst parforhold nå.

[Steinar40]

Hvor ung tror du jeg er?

Jeg mener selv at jeg er 100% klar for et seriøst parforhold nå.

Jeg gjetter på at du er 1994 modell?

Og isåfall er du ca 17 år og for ung for noe seriøst parforhold i dagens samfunn.

Utdannelse er det du bør konsentrere deg på først og fremst da.

[Bellamy]

Jeg gjetter på at du er 1994 modell?

Og isåfall er du ca 17 år og for ung for noe seriøst parforhold i dagens samfunn.

Utdannelse er det du bør konsentrere deg på først og fremst da.

Tja, å si at 17 år er for ungt for et seriøst parforhold er vel å dra den litt langt. Jeg og kjæresten min ble sammen når jeg var rundt 17, og jeg vil si det var høyst seriøst fra dag 1. Jeg mener det er mer individuelt enn aldersbestemt.

TS: Jeg tror også som noen over her har skrevet at du er "hekta på jakten" og ikke selve guttene. Og det er det da absolutt ikke noe feil med! Man må flørte litt for å se om man har kjemi med noen, og har man ikke den kjemien kan man jo få den litt ekle følelsen du beskriver i ettertid. Det er jo ikke noe galt med deg, du har bare ikke den kjemien du kunne tenkt deg med de guttene du møter.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du er klar for noe parfohold pga at når ting blir seriøst så vil ikke du mer likevel. Jeg tror kanskje du bør oppleve livet mer, og leve eventyrisk før du setter deg inn i et forhold. Hvis du presser deg inn i et forhold kommer det nok ikke til å vare, så hvis jeg var deg hadde jeg kanskje funnet meg en "venn med forsynninger" og levd livet til du føler at det er på tide å tenke noe annet!

[Steinar40]

Tja, å si at 17 år er for ungt for et seriøst parforhold er vel å dra den litt langt. Jeg og kjæresten min ble sammen når jeg var rundt 17, og jeg vil si det var høyst seriøst fra dag 1. Jeg mener det er mer individuelt enn aldersbestemt.

Spørsmålet er nok da om ikke du er unntaket som bekrefter regelen.