Barn som gråter etter leggetid

[AnonymBruker]

Mitt barn på 20 mndr har de siste kveldene våknet endel, og hun hylgråter til jeg tar henne opp/ går opp på rommet og trøster. Hver gang jeg vil gå opp til henne er det en evig diskusjon med pappaen hennes, som mener at "hun må jo gi seg etterhvert", "hun sovner jo igjen en eller annen gang", osv. Jeg mener at når hun gråter såpass lenge og sårt så skal hun såklart få trøst, det er jo en grunn for at hun våkner. Tenner, magevondt, forkjølelse, mareritt, natteskrekk, mange muligheter. Å gråte er hennes måte å få kontakt med oss på, og jeg mener at det ikke skal ignoreres. Det skal sies at jeg venter ihvertfall 15 min før jeg går opp til henne, og går ikke opp hvis jeg hører at det bare er et infall av "jeg gidder ikke å sove". Men jeg syns det blir feil å sitte i sofaen og se på film og høre på at ei lita jente gråter sårt og prøver å få kontakt. Hva mener andre om dette? Er jeg helt på vidda?

[Gjest Nuppa_]

Jeg lar ikke mine barn gråte mer enn et par minutter maks. Syns lite om å la barn ligge å gråte i senga si. Og hvis jeg hører at det ikke er "kjeder meg/vil ikke" gråt går jeg inn med engang.

[Gjest pysepusen]

Her får han respons med en gang han gråter. Det er uaktuelt å ikke gi ham den nærheten han da trenger.

[Gjest Marmot]

Sønnen min får respons umiddelbart når han gråter. Det hender han kommer med ett hyl i søvne, da går vi ikke opp, men absolutt all gråt gir vi respons på. At noen orker å vente 15 minutter, det klarer jeg rett og slett ikke forstå engang.

[Honesty]

15 minutter før du går inn? Det er da altfor lenge. Gråt er, som du sier, hennes måte å få kontakt med dere på, og hun gråter neppe fordi hun synes det er gøy, men fordi hun trenger foreldrene sine. Vi har hele tiden gitt mer eller mindre umiddelbar respons (da snakker vi om maks et par minutter, helst mindre). Å gi respons til et barn som knapt har språk, og som gjerne sover i sprinkelseng, er helt på sin plass i mine øyne, og vitner om foreldre med godt gangsyn. På sikt vil det skape trygge, ikke bortskjemte barn.

[SummerJoy]

Jeg har alltid respondert umiddelbart på gråt fra mine barn. Er helt enig med deg ts, og syns du bør følge dine egne instinkter fremfor å høre på din mann. Du har rett

EDIT: så ikke at du ventet 15 minutt før du gikk opp før nå. Du bør gå opp med en gang ikke vente så lenge.

Endret 3. desember 2011 av SummerJoy

[Gjest Annaires]

Våkner hun og gråter, går en av oss inn med en gang. Hun gråter jo for en grunn..

Hun er 2,5, forresten..

Da hun var rundt 18-20 mnd begynte hun å få nattskrekk. Å selvfølgelig løp vi inn for å trygge og trøste.

Endret 3. desember 2011 av Annaires

[Neala]

Som de andre, jeg løfter på rumpa med en gang datteren min gråter. Trenger hun og tas opp, så tar jeg henne opp. Så min mening er at du gjør det riktige ved å gå inn, men jeg synes at 15 minutter med gråt er altfor mye! For det første er det mye lettere å roe et barn som nettopp har våknet enn et som har grått i 15 minutter, og for det andre så er det absolutt helt feil å ikke gi et så lite barn respons på den eneste måten de kan kommunisere på. De gråter av en grunn - om det så er at de bare trenger litt kos, og å kjenne lukten til mamma eller pappa.

[Soul]

Jeg går inn med en gang om barna gråter. Og tar de opp/legger meg hos dem/det som er nødvendig for å trøste dem. Det er jo som alle sier, gjerne en grunn. Selv om vi kanskje ikke forstår hva alltid. Å gråte alene i 15 er altfor lenge ja!

[Muscae]

det er jo en grunn for at hun våkner. Tenner, magevondt, forkjølelse, mareritt, natteskrekk, mange muligheter.

Jeg mener ikke at det er noe feil det du gjør, men alle mennesker våkner hver natt, flere ganger, og det trenger ikke være noen grunn til det. Vi voksne husker gjerne ikke at vi har vært våkne, fordi vi finner søvnen igjen med en gang. Nå er jenta di lita enda, men med tiden er det et mål at hun også skal klare å finne søvnen selv når hun våkner. Da er det jo selvsagt en fordel om hun er trygg på at dere er der.. Men jeg aner ikke om det er en fordel å ta henne opp, være i rommet, være rett utenfor og snakke/synge så hun hører dere/ha henne i et nært rom så hun hører dere når dere sitter i stuen osv osv. Det er dere som kjenner barnet deres, og vet hva som må til. Ville bare si at det trenger ikke være noen grunn til at hun våkner, men hun trenger hjelp til å finne søvnen igjen, og den bør hun etterhvert klare å finne selv.

[Redbull]

Jeg lar ikke mine barn gråte mer enn et par minutter maks. Syns lite om å la barn ligge å gråte i senga si. Og hvis jeg hører at det ikke er "kjeder meg/vil ikke" gråt går jeg inn med engang.

Enig

[Hedda-78]

Jeg synes også at det er alt for lenge å vente i 15 minutter før du går inn til henne! Det er forferdelig lenge for et lite barn. Hvis jeg var redd og trodde jeg var forlatt alene, hadde jeg også syntes at 15 minutter var lenge, selv om jeg er voksen.

Jeg har en på 18 mnd, og når han gråter om natta/kvelden, venter jeg ca 15-30 sekund før jeg løfter på rumpa. Det hender nemlig at han bare sutrer litt/lager lyder i søvne, og så sovner igjen av seg selv. Men hvis jeg hører at han er våken, går jeg inn til ham med en gang. Jeg prøver å trøste ved å gjøre minst mulig. Altså tar jeg ham ikke opp, uten å ha prøvd å roe ham i senga først.

Hvis ungen ikke roer seg og blir sint og frustrert, går jeg inn, prøver å roe i 2 minutt, og går ut igjen. Venter så ca 3 minutt før jeg går inn igjen, prøver å trøste i 2 minutt, og går ut igjen. Dette fordi jeg vet at hvis jeg tar ham opp og gjør akkurat slik han vil, skaper vi uvaner. Hvis han fikk velge, vil han helst ha en flaske varm melk mens han sitter på fanget mitt på stua og får se på TV midt på natta. Og slik kan vi jo ikke ha det til vanlig...

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg er helt enig i at det er for lenge å vente i 15 min. Jeg ønsker jo å gå opp til henne med en gang, men så er det denne diskusjonen med pappaen hennes da. Han mener at hun kan jo bare ligge, og at man ihvertfall ikke skal gå med en gang. Derfor har jeg ventet 15 min for å se om hun roer seg, for å vise han at det ikke fungerer før jeg går opp til henne.

Det holder ikke å gå inn til henne og kose/stryke/trøste, hun gråter til hun blir tatt opp av senga og får lov til å leke. Så for å forsvare pappaen litt, er det jo det han tenker på. Han er redd det skal bli en uvane, og det forstår jeg. Men samtidig er det utrolig vondt for meg som mamma å høre barnet mitt gråte! Vi har også veldig mange rundt oss som sier "bare la barnet gråte, det skal lære seg at natt er natt", så det er litt derfor han har den innstillingen. Men jeg er altså ikke enig. Vi fikk pratet om det i går etter at jeg åpnet denne tråden, og jeg sa at det er uaktuelt for meg å høre på at hun gråter, og at jeg er lei av å måtte forsvare at jeg vil trøste barnet mitt. Han skjønte det, og ble vel enig med meg etterhvert heldigvis

Grunnen til at jeg skrev "det skal sies at jeg venter minst 15 min" var at jeg var redd for å få en drøss med kommentarer om at man skal la barnet ligge og ikke gå med en gang. Ikke at jeg syns det er bra at jeg har gjort det til nå. Veldig glad for å høre at det er så mange som er enige med meg, i at barnet skal ha trøst

[Gjest Gjest]

Du lar henne ligge i 15 minutter pga mannen din?!? "grow some balls" og ta vare på barnet ditt!

15 minutter er lenge for ett barn å ligge i mørket å gråte!

Det er du som har gjort slik at hun MÅ leke før hun roer seg. Dette kan dere få av henne kjapt, ved å "taaaada!!!!": ikke la henne leke men trøst henne.

[AnonymBruker]

Min erfaring er at sutring/gråt om natta oftest bare er barnets måte å søke bekreftelse på at noen er der for dem (når andre åpenbare grunner som smerter/plager, full bleie osv er utelukket, såklart). Dermed vil barnet bli tryggere for hver gang noen kommer og viser omsorg, og etter hvert vil denne bekreftelsen trenger sjeldnere. Ofte rekker barnet bare såvidt å våkne også, og det er dermed mye lettere å roe igjen.

Lar man barnet ligge der uten bekreftelse på at noen er der vil barnet bli utrygt og gråte til noen dukker opp. Når noen da først kommer er barnet lys våkent, gjerne overtrøtt og oppkavet, og det er klart at barnet får vanskeligere for å slå seg til ro med at det har noen rundt seg. Det vil dermed holde på oppmerksomheten lengst mulig (derfor opp og leke osv).

[skruf]

Jeg er enig med deg at når barnet gråter så skal det trøstes. Men, jeg synes ikke det er greit at ungen skal få lov til å begynne å leke etter at hun har lagt seg for kvelden! Der kan dere få et problem. Ta henne gjerne opp og byss henne eller sett henne på fanget hvis hun ikke roer seg med at du står ved senga og stryker/koser henne, men ikke noe leking. Natt er natt.

[Hedda-78]

Det finnes da en mellomting mellom å la henne skrike mutters alene, og å la henne stå opp og leke. Du kan gå inn, prøve å trøste og roe henne (kose, stryke, prate, synge, gi smokk/koseklut, bre dynen over osv) og så gå ut igjen etter et par minutter selv om hun fortsatt gråter. Da viser du at du er der, du hører henne og bryr deg, men natt er likevel natt. Leke gjør man på dagtid. Så kan du gå inn til henne på nytt etter ca tre minutter og trøste mer, og gå ut igjen. Gjenta helt til hun sovner.

Det kan hende du må holde på ganske lenge de første kveldene, men det er jo en kamp man bare må ta. Slik har jeg gjort det med mine barn, men hvis du ikke er komfortabel med å gå ifra henne når hun gråter, kan du jo sitte i rommet ved siden av henne til hun sovner. Da vet hun i allefall at du er er, i motsetning til hvis du ikke går inn til henne i det hele tatt. Forresten har jeg også erfart at ungene er lettere å trøste hvis jeg iler til og går inn til dem med én gang. Da er de fortsatt i halvsøvne og roer seg raskt, Hvis de våkner skikkelig, kan det ta LANG tid før de blir trette igjen.

[Gjest frøken am]

Jeg ville latt jenta være i sengen, mens hun gråter.

Det er ingenting i veien for at hun gråter eller er sint så lenge du er der.

Å ta henne opp HVER gang, og det å la henne leke er nok dessverre veldig dumt å gjøre.

Men jeg synes som sagt det ikke er noe i veien for Athen fortsetter å gråte så lenge du står ved siden av henne, prater til henne, synger, stryker, koser osv.

Da er du der, og hun er trygg selv om hun gråter