Om å være involvert med en kollega

[AnonymBruker]

I den siste måneden har jeg vært ganske heftig i gang med en kollega. Vi jobber veldig tett sammen og har så langt klart å skille privatliv og jobb, men jeg er litt bekymret for hva som skjer videre hvis vi enten

A) blir kjærester, eller

B) ikke blir kjærester.

På et eller annet punkt må det jo gjøres opp en status og det vil komplisere jobbsituasjonen uansett utfall, tror jeg. Noen der ute som har erfaringer om hvordan man går fram når man begynner å bli romantisk involvert med en kollega? Fallgrulvene føles mye større når jeg vet at jeg kommer til å jobbe i tett samarbeid med han i minst to år framover...

Tanker?

[Steinar40]

Bytt jobb.

[Mr.Omg]

A) da bør du bytte jobb

B) hvis du klarer å jobbe med en du har vært heftig i gang med, så forsetter du på jobb som du alltid har gjort.

[AnonymBruker]

Jeg elsker jo jobben min, så det er ikke aktuelt å bytte den..

[Daniel84]

Jeg elsker jo jobben min, så det er ikke aktuelt å bytte den..

Da holder du deg rett og slett unna kollegaen din. Noe av det dummeste man kan gjøre er å hooke opp med noen man jobber så tett med.

[-Jiinxs-]

Jeg elsker jo jobben min, så det er ikke aktuelt å bytte den..

Var vel ikke akkurat et sjakktrekk å begynne å 'rote' med en kollega.

[Cata]

Bytt jobb.

Eventuelt så kan han bytte jobb. Involveringen går forhåpentlig begge veier.

[Gjest Blondie65]

Å rote med en kollega - uansett om dette er en serie ONS eller om det blir et lengre forhold - er som å skite i eget reir. Man blir nødt til å forholde seg til mennesket uansett hvordan forholdet ellers går og dette har jeg sett nok av til å vite at det er lite smart.

[Gjest SemperFi]

Don't dip in company ink.

[-Jiinxs-]

Don't dip in company ink.

True story!

[m74]

Det fremstilles som en asolutt sannhet at man aldri må involvere seg med kollegaer - at det er nødt til å gå galt. Jeg mener at voksne mennesker som er ærlige og tydelige på hva forventningene er og som oppfører seg anstendig mot hverandre kan klare dette. Det er enda viktigere enn ift. personer du aldri trenger å se igjen å være ryddig. Ikke signalisere at man tenker seg forhold hvis man bare vil i buksene på noen. Ikke dumpe på sms hvis man går lei ... etc.

[Puserjenta]

Nå har jeg vært sammen med kollegaene min i seks år snart og venter barn nr to. Vi er gode på å ikke være kjærester på jobb så det har gått finfint hittil. Ikke alltid det må gå galt. Men ser jo at kanskje en av oss må vurdere å bytte etterhvert, men begge trives, så da haster ikke det.

Kommunikasjon er stikkordet mener jeg.

[Cata]

Jeg er litt enig med m74 også. Hos oss er det flere par. Noen ektepar, andre samboere. Det som er felles er at de stort sett ikke jobber i samme avdeling (det tror jeg er en stor fordel). Har selv vært sammen med en som teknisk sett har samme arbeidsgiver, men våre jobber støter så sjelden opp mot hverandre at vi ses maks en gang i måneden omtrent. (Veldig glad for det da forholdet tok slutt.) Men vi oppfører oss høflig og nøytralt mot hverandre når vi en sjelden gang møtes - på jobb som andre steder. Hadde vi jobbet i samme miljø til hverdags så ville det vært showstopper for meg. Jeg hadde rett og slett ikke våget.

Jeg betrakter altså ikke kollegaforhold som umulige, men før man inngår et slikt så er det to ting jeg mener man bør tenke veldig godt gjennom.

1) Er det akseptert med parforhold på arbeidsplassen? Hos oss er det det, men andre steder er det veldig lite populært.

2) Hva gjør jeg (og han) hvis det blir slutt? Er vi begge så voksne at vi klarer å oppføre oss kollegialt etter et brutt forhold. Er svaret "ja" for begges vedkommende og i tillegg "ja" på spørsmål 1 så kan man ta sjansen, men husk - man kan komme til å reagere annerledes etter et brudd enn man selv hadde tenkt på forhånd.

[Gjest Blondie65]

1) Er det akseptert med parforhold på arbeidsplassen? Hos oss er det det, men andre steder er det veldig lite populært.

2) Hva gjør jeg (og han) hvis det blir slutt? Er vi begge så voksne at vi klarer å oppføre oss kollegialt etter et brutt forhold. Er svaret "ja" for begges vedkommende og i tillegg "ja" på spørsmål 1 så kan man ta sjansen, men husk - man kan komme til å reagere annerledes etter et brudd enn man selv hadde tenkt på forhånd.

3) Hva gjør jeg hvis min partner er utro? Forventer jeg at kollegane tar side. Forventer jeg at de skal sladre.

4) Hva gjør jeg dersom jeg har tenkt å være utro. Etc.

[drosophilia]

Jeg elsker jo jobben min, så det er ikke aktuelt å bytte den..

Hvis du elsker jobben din, må du tenke litt over at det er veldig uproffesjonelt å bli sammen med en kollega.

[AnonymBruker]

Nå snakker jeg fra ERFARING.

Jeg var sammen med min lærling sjef i 5 måneder.

Og det var virkelig vanskelig, vondt og sårende mange ganger.

Det når du jobber så nære en person du har følelser for er skikkelig vanskelig fordi man rett og slett kommer til å komme i mange misforståelser.

Hun gjorde det slutt og det var vondt som juling fordi nå må jeg fortsatt se henne hver dag i 6 måneder til jeg er ferdig som lærling.

[Gjest Blondie65]

Nå snakker jeg fra ERFARING.

Jeg var sammen med min lærling sjef i 5 måneder.

Og det var virkelig vanskelig, vondt og sårende mange ganger.

Det når du jobber så nære en person du har følelser for er skikkelig vanskelig fordi man rett og slett kommer til å komme i mange misforståelser.

Hun gjorde det slutt og det var vondt som juling fordi nå må jeg fortsatt se henne hver dag i 6 måneder til jeg er ferdig som lærling.

Din sjef burde hatt sparken. Å involvere seg med en som en har personalansvar for er totalt tillitsbrudd.

[makkapakka]

enten det ene eller andre kommer til å gå til helvete.

[MissStiles]

Jeg synes det var vanskelig å jobbe etter at jeg rotet med en kollega på begynnelsen av året. Vi fant tonen og først pratet vi bare sammen når det ble arrangert sosiale arrangementer. Plutselig skjedde det noe mer. Etter det synes jeg det var vanskelig å ha han rundt meg. Fordi jeg var interessert i å se om det kunne være noe mer mellom oss. 3 mnd senere sluttet han. Og det har vi ikke snakket sammen.

[AnonymBruker]

Nå er det jo dette med "liv og lære" og når jeg har gode følelser både for arbeidsplassen og for han så er det vanskelig å kutte noen av delene akkurat nå, selv om det sikkert er det rasjonelle å gjøre. Men vi har pratet mye om det og prøver å opptre så ryddig som vi kan ifht hverandre. Dersom det skulle bli et forhold av det får vi vel kanskje ta det opp med sjefen og passe på at vi ikke lenger jobber sammen - noe som er mulig å unngå med gode tilpasninger.

Vi har hatt julebord denne helga og det var faktisk flere andre kollegaer av oss som kom bort og spurte om vi ikke kunne bli et par og at "alle" mente at vi var en så super match og at kjemien mellom oss var åpenbar, så det er tydelig at folk har fått med seg noe iallefall.