Takle inkassogjeld

[AnonymBruker]

Tror det står i første post, jeg er 23, han er 28.

Åja, du er ung. Da forstår jeg hvorfor du handler som du gjør. Man lærer så lenge man lever.

[Gjest Nuppdupp]

det er bare en ting å gjøre. be til vår herre inkasso

Fader Vår :

Fader keditor, dere som er i postkassen og telefonen

la deres navn skape frykt, la deres endeløse krav komme

la deres gribbeaktig vilje skje hos studenter som minste pensjonister

gi oss i dag vår daglig regning

forlat oss aldri vår skyld

slik vi ønsker å forlate dem

led oss til konkurs

frels oss ei fra det uunngåeldige

for gjelden er deres, og makten og grådigheten

i all evighet

Amen

[AnonymBruker]

TS, det er enorm forskjell på en liten skevfordeling i matbudsjettet og å betale noen andres inkassogjeld.

Får også inntrykk av at skylden ligger på alle andre enn din samboer i dette tilfellet; er det helt umulig å få noen av disse som faktisk har brukt pengene han skylder (feks lillebroren med strømabn) til å påta seg noe ansvar her? Hvis det virkelig er snakk om hele 150.000,- hvor han ikke har brukt ei krone samt betalingsanmerkninger han selv ikke er skyld i, er det virkelig noe han bare skal godta?

Innlegget er endret som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 6. desember 2011 av Yvonne

[AnonymBruker]

Hei

Ikke meningen å "forstyrre" tråden din TS, men jeg vil bare si TUSEN TAKK til deg! Begynte å lese traden din i gårmorges, og ble så gira på å begynne å fikse opp i mine egne ting:)

Nå skal det jaggu betales her!

Så jeg lurte på on noen av dere som har peiling her inne kunne lese tråden min, og kansje hjelpe meg litt også?

Takk:)

Min lenke

[drosophilia]

Åja, du er ung. Da forstår jeg hvorfor du handler som du gjør. Man lærer så lenge man lever.

Ja, jeg er jo ung, ikke som om jeg lever nå.

Har nok heller ikke lært noe av å stå på egne bein i 7 år, uten familie å støtte meg til for mer enn ukomfortable helgebesøk. Skjønner meg hverken på regninger eller forhold. Heldigvis slipper jeg å vite noe om det før jeg plutselig er voksen og utlært.

[drosophilia]

det er bare en ting å gjøre. be til vår herre inkasso

Fader Vår :

Fader keditor, dere som er i postkassen og telefonen

la deres navn skape frykt, la deres endeløse krav komme

la deres gribbeaktig vilje skje hos studenter som minste pensjonister

gi oss i dag vår daglig regning

forlat oss aldri vår skyld

slik vi ønsker å forlate dem

led oss til konkurs

frels oss ei fra det uunngåeldige

for gjelden er deres, og makten og grådigheten

i all evighet

Amen

Takk for et vakkert dikt. Nesten så vi blir troende her i heimen.

[drosophilia]

TS, det er enorm forskjell på en liten skevfordeling i matbudsjettet og å betale noen andres inkassogjeld.

Får også inntrykk av at skylden ligger på alle andre enn din samboer i dette tilfellet; er det helt umulig å få noen av disse som faktisk har brukt pengene han skylder (feks lillebroren med strømabn) til å påta seg noe ansvar her? Hvis det virkelig er snakk om hele 150.000,- hvor han ikke har brukt ei krone samt betalingsanmerkninger han selv ikke er skyld i, er det virkelig noe han bare skal godta?

Jepp, det er umulig. For det første, var ikke lillebrødrene (to av dem) skyldig i noe av dette. De var barn, som en storebror som hadde vokst opp som eneste friske "voksenperson" i familien ville beskytte, men som mistet mye når han flyttet ut av et dårlig hjem når han var 16.

Når han var 18 hadde ting gått skikkelig dårlig hjemme, og han måtte skrive under på avtaler for foreldrene. Dette skulle selvsagt gå ordnet for seg. Men foreldrene er uføretrygdet, begge har forskjellige typer psykisk sykdom, og begge er fysisk i svært dårlig stand. Hjerteproblemer, kreft flere ganger, slag.

De er gode mennesker, men har aldri hatt den type forståelse av økonomi som dine foreldre har hatt. De vokste jo selv opp i et samfunn der "alle" gikk i minus og "alle" var trygdet og syke.

Samboers far får slettet en del studielån pga. uføretrygd snart. Han ønsker virkelig å gi oss litt for å lette gjelden. Men både jeg og samboer vet at de så vidt har penger til mat og medisiner, og at moren er i svært dårlig form. Det er "normalt" i denne familien, mor han alltid vært døden nær så lenge samboer husker. Han har vært den voksne.

Jeg tror de fleste forstår at jeg ikke har noen interesse av å krangle mer på dette. De har ikke noe å betale med, og er dypt i gjeldshullet selv. Mange jeg kjenner blir veldig frustrerte på våre vegne - "de må jo bare betale!", men det er ikke teknisk mulig.

Det er viktig for meg at vi setter pris på at de faktisk er hans foreldre og har gjort så godt de kan. Vi kan sette pris på deres gode kvaliteter. Moren hans er en rå dame som har overlevd det meste, faren hans er en reflektert gammel fisker. De har en svært kronglete situasjon som det er, men de har aldri ment å gjøre noe galt. Selv med de beste intensjoner kan ting gå galt i familier.

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 6. desember 2011 av Yvonne

[drosophilia]

Hei

Ikke meningen å "forstyrre" tråden din TS, men jeg vil bare si TUSEN TAKK til deg! Begynte å lese traden din i gårmorges, og ble så gira på å begynne å fikse opp i mine egne ting:)

Nå skal det jaggu betales her!

Så jeg lurte på on noen av dere som har peiling her inne kunne lese tråden min, og kansje hjelpe meg litt også?

Takk:)

Min lenke

Hei! Så kult at du ble inspirert. Ta en titt på alle tipsene som dukket opp i denne tråden. Mange folk med mye bra å komme med. Håper disse hopper over til din tråd også!

[drosophilia]

AB #61 tenderer mot spydig, men det er ganske forståelig at folk synes TS gjør litt diskutable valg. Begge mine foreldre jobber innen finans, og de ville regelrett hudflettet meg dersom jeg hadde vurdert noe tilsvarende.

Vil bare kommentere på denne. En bjørnetjeneste foreldre gjør oss er å sette standarden for hvordan vi tenker.

Jeg føler at en del av å bli "voksen" er å utvikle en egen moralsk rettesnor. Foreldre er også bare mennesker, og det er lett å ta foreldre som jobber i bank og sannsynligvis har greit økonomi sine råd som "standard god fisk".

For de som har foreldre de hører mye på, blir det kanskje en utfordring å velge mellom deres erfaring og egen. Tror man kan ta nytte av foreldres erfaringer. Men man bør være klar over at noen ting må man nesten erfare selv. Det er du sikkert ikke uenig i?

Men det dukker opp veldig mange forskjellige vanskelige situasjoner i livet. Jeg tror heller ikke du ville tatt disse rådene uten å reflektere over dem selv hvis du stod der i min situasjon.

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 6. desember 2011 av Yvonne

[AnonymBruker]

Vil bare kommentere på denne. En bjørnetjeneste foreldre gjør oss er å sette standarden for hvordan vi tenker.

Jeg føler at en del av å bli "voksen" er å utvikle en egen moralsk rettesnor. Foreldre er også bare mennesker, og det er lett å ta foreldre som jobber i bank og sannsynligvis har greit økonomi sine råd som "standard god fisk".

Jeg tror det er litt i overkant optimistisk å påberope seg belegg for å hevde at alle foreldre setter, eller ønsker å sette, standarden for hvordan barna tenker. Og utfra hva jeg selv har erfart, stemmer dette temmelig dårlig.

Å ta råd som "standard god fisk" - poenget her er at dette ikke handler om råd fra foreldre som foreldre, men råd fra foreldre som fagfolk. Sett at hunden min er sjuk og søsteren min er veterinær. Jeg spør da denne hypotetiske søsteren om den hypotetiske hunden fordi søsteren er veterinær, ikke fordi hun er familie og jeg har gått i fella "storesøster vet alt og tar aldri feil". Like logisk er det å rådføre seg med foreldre som jobber med økonomi dersom man har spørsmål om økonomi. Jeg ville ikke spurt faren min om råd angående feks aksjesparing dersom han jobba som nevrokirurg og aldri hadde sett snurten av en aksje i hele sitt liv. Det er en veldig vesentlig forskjell her.

For de som har foreldre de hører mye på, blir det kanskje en utfordring å velge mellom deres erfaring og egen. Tror man kan ta nytte av foreldres erfaringer. Men man bør være klar over at noen ting må man nesten erfare selv. Det er du sikkert ikke uenig i?

Men det dukker opp veldig mange forskjellige vanskelige situasjoner i livet. Jeg tror heller ikke du ville tatt disse rådene uten å reflektere over dem selv hvis du stod der i min situasjon.

Det jeg har uthevet her virker temmelig arrogant og nedlatende, er det ment slik? Det virker som om du er opptatt av å hevde din egen selvstendighet i denne tråden, og ja, jeg tror absolutt du er både selvstendig og fornuftig, det er altfor mange unge i dag som overhodet ikke kan håndtere penger eller stelle egen husholdning! Men jeg holder fast ved at det å være ydmyk nok til å ta imot råd (være seg fra foreldre eller andre) ikke er noen svakhet, tvert imot. Og kanskje særlig viktig er det å vurdere utenforståendes synsvinkler når det handler om store og viktige ting - det er vanskelig å se det hele og store bildet når man er følelsesmessig engasjert i noe. Man må få skaffe seg egne erfaringer, men enkelte ting trenger man faktisk ikke erfare. Så nei, vi er ikke enige.

Og svaret er enkelt. Nei. Jeg ville ikke betalt en samboers inkassogjeld uten skriftlig avtale om tilbakebetaling uansett hvor lenge vi hadde vært sammen, under hvilke omstendigheter han hadde pådratt seg gjelden eller hvor mye jeg hadde investert i forholdet følelsesmessig sett. Og jeg ville aldri godtatt at en samboer skulle betalt min gjeld uten at jeg fikk laget en avtale om å betale ham tilbake.

Hvordan kan jeg være så sikker på dette? Jeg har erfart et og annet i livet jeg også.

[drosophilia]

Jeg tror det er litt i overkant optimistisk å påberope seg belegg for å hevde at alle foreldre setter, eller ønsker å sette, standarden for hvordan barna tenker. Og utfra hva jeg selv har erfart, stemmer dette temmelig dårlig.

Å ta råd som "standard god fisk" - poenget her er at dette ikke handler om råd fra foreldre som foreldre, men råd fra foreldre som fagfolk. Sett at hunden min er sjuk og søsteren min er veterinær. Jeg spør da denne hypotetiske søsteren om den hypotetiske hunden fordi søsteren er veterinær, ikke fordi hun er familie og jeg har gått i fella "storesøster vet alt og tar aldri feil". Like logisk er det å rådføre seg med foreldre som jobber med økonomi dersom man har spørsmål om økonomi. Jeg ville ikke spurt faren min om råd angående feks aksjesparing dersom han jobba som nevrokirurg og aldri hadde sett snurten av en aksje i hele sitt liv. Det er en veldig vesentlig forskjell her.

Det jeg har uthevet her virker temmelig arrogant og nedlatende, er det ment slik? Det virker som om du er opptatt av å hevde din egen selvstendighet i denne tråden, og ja, jeg tror absolutt du er både selvstendig og fornuftig, det er altfor mange unge i dag som overhodet ikke kan håndtere penger eller stelle egen husholdning! Men jeg holder fast ved at det å være ydmyk nok til å ta imot råd (være seg fra foreldre eller andre) ikke er noen svakhet, tvert imot. Og kanskje særlig viktig er det å vurdere utenforståendes synsvinkler når det handler om store og viktige ting - det er vanskelig å se det hele og store bildet når man er følelsesmessig engasjert i noe. Man må få skaffe seg egne erfaringer, men enkelte ting trenger man faktisk ikke erfare. Så nei, vi er ikke enige.

Og svaret er enkelt. Nei. Jeg ville ikke betalt en samboers inkassogjeld uten skriftlig avtale om tilbakebetaling uansett hvor lenge vi hadde vært sammen, under hvilke omstendigheter han hadde pådratt seg gjelden eller hvor mye jeg hadde investert i forholdet følelsesmessig sett. Og jeg ville aldri godtatt at en samboer skulle betalt min gjeld uten at jeg fikk laget en avtale om å betale ham tilbake.

Hvordan kan jeg være så sikker på dette? Jeg har erfart et og annet i livet jeg også.

Nei, mener ikke å virke arrogant. Tar poenget med å ta råd fra fagfolk.

Det eneste jeg reagerte på var at det virket som om du ville latt være fordi foreldrene dine ville blitt sure. Skjønner jo hva du mener nå.

Virker egentlig som om vi bare har forskjellige syn på forhold. "Noen skjeve matbudsjetter" er jo ikke det det er snakk om på langtid.

edit: vil be om unnskyldning for at jeg virket som en drittsekk. Selvsagt skal man ta i mot gode råd. Bare misforstod tankegangen din.

Endret 6. desember 2011 av drosophilia

[AnonymBruker]

Noe av poenget med å lufte ting på nettet er vel å høre andres erfaringer og meninger? Og TS er veldig ung. Omtrent like gammel som jeg var, da jeg jeg ble sammen med en med gjeld. Og jeg var også naiv, gikk løs på hans gjeld, og trodde jeg var i stand til å vurdere dette. Nå har det gått bra, men ti år etter ser jeg at det bare var flaks, jeg hadde ingen kunnskap om gjeld, så han kunne lurt meg trill rundt. Og etter ti års slit med dette må jeg også si at jeg aldri ville gått inn i dette, dersom jeg hadde visst hvor omfattende det var.

Jeg synes også det høres litt betenkelig ut at alt er alle andres feil i denne saken. Noe av det som er avgjørende for at jeg stiller opp for min samboer er at han tar fullt ansvar for alle krav, selv om han også til tider har blitt økonomisk rævkjørt av andre er det han som satte navnet sitt på papirene, og ikke tok tak i det før det var for seint. Jeg synes også det er rart av TS samboer å godta denne hjelpen som gave, uten å kreve å betale tilbake. Det tyder på at han ikke tar fullt ansvar nå heller, og at han kan gjøre flere slike feil i fremtiden.

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 6. desember 2011 av Yvonne

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger og stygg språkbruk.

Yvonne (mod)

[drosophilia]

Jeg synes også det høres litt betenkelig ut at alt er alle andres feil i denne saken. Noe av det som er avgjørende for at jeg stiller opp for min samboer er at han tar fullt ansvar for alle krav, selv om han også til tider har blitt økonomisk rævkjørt av andre er det han som satte navnet sitt på papirene, og ikke tok tak i det før det var for seint. Jeg synes også det er rart av TS samboer å godta denne hjelpen som gave, uten å kreve å betale tilbake. Det tyder på at han ikke tar fullt ansvar nå heller, og at han kan gjøre flere slike feil i fremtiden.

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Jeg er enig i at det er mye flaks inne i bildet.

Ellers er det ikke alle andres feil. Min samboer skal jobbe fulltid og ta pause fra egen utdanning for å rydde opp i gjeld han pådro seg pga. uaktsomhet rundt egen økonomi.

Vi har enighet i at det kommer perioder der jeg ikke kan betale mye til husholdningen, og si at jeg betaler 50% av gjelden (noe jeg ikke gjør): dette er ca 75 000kr. Det er ingenting iforhold til ett år der jeg har lavere inntekt.

Alle kan gjøre feil i fremtiden. Jeg hjelper til fordi jeg føler det er riktig, ikke fordi samboeren min skal være meg "skyldig". Når jeg forklarer at jeg kommer til å jobbe mindre senere, vil jeg bare gjøre klart at det er en luksussituasjon at det engang er mulig for min del. Jeg har alltid jobbet. Å kunne ha forskjellige perioder med jobbing er en frynsegode av å være to og å kunne støttehverandre økonomisk.

[AnonymBruker]

Jeg har full forståelse for de som ikke vil betale samboers gjeld. For min del, ville jeg ikke kunne vært i et forhold der vi ikke kunne fått hjelp av hverandre. Hvis gjelden hadde vært på 15 millioner og ikke 150 000, ville det vært vanskelig å gå med på dette. Men dette er snakk om 2 års hardt arbeid. Det unner jeg en person jeg vil bo sammen med og er glad i.

Hvis han hadde vært uansvarlig og brukt kredittkort i vildens sky, kunne han fått betale selv. Men jeg kommer også fra en nokså kjip bakgrunn, og jeg har mye sympati i det at han ville hjelpe sine nærmeste, og hadde tro på at de fikk orden på ting hvis han hjalp dem. Det er en life lesson at det ikke skjedde, og det er en life lesson at vi kan håndtere dette.

Det er mitt syn på det, og da er det innenforstått at hvis det tar slutt har jeg ikke krav på noen verdens ting. Sånn er det hvis man går fra hverandre, i mine øyne.

Nå er jeg riktignok ei heterofil jente, men.. Vil du bli kjæresten min? Fint menneske med fine verdier

[AnonymBruker]

TS har sett for lite på Judge Judy...

[AnonymBruker]

Det som er bra med denne tjenesten er at man får hjelp til å håndtere gkelden. Man får hjelp til å forhandle om gjelden. Hjelp med ting man kan ha problemer med å forhandle seg fram til som privatperson.

Det er over 150 inkassoselskaper i Norge, å de som har mye og uoversiktelig gjeld, der tar inkassorådgiverne kontakt med samtlige selskaper for å kartlegge gjelden. Synes ikke 3000 er en upris for tjenesten man får.

Igjen, som privatperson er det ikke enkelt å forhandle seg fram til en betalingsløsning som passer samboeren å gjør at han blir kvitt gjelden fortere.

Har dere regnet på hvor lenge, eller i hvor mange år det tar å betale ned gjelden på den måten dere gjør nå? Å har dere regnet på hvor mye han kommer til å betale i renter før han begynner å betale på gjelden?

Er ikke alle som får hjelp i kommunene.

Hvorfor bli kvalm for at mennesker får hjelp til å komme seg ut av en lei situasjon?

Mennesker får hjelp til forhandlinger - som ikke er så enkelt for privatpersoner å få til.

Jeg synes ikke ts har klart å få til noen gode løsninger. Ts har ikke klart å få satt ned rentene. Det er jo stort sett rentene samboeren vil betale på nå i de nærmeste årene.

Her ser du et eksempel (av mange) at såkalte gjeldsrådgivere skal man holde seg langt unna:

http://tb.no/nyheter/tingretten-misliker-at-han-kaller-seg-jurist-1.1140579

[drosophilia]

Nå er jeg riktignok ei heterofil jente, men.. Vil du bli kjæresten min? Fint menneske med fine verdier

Hadde jeg vært singel, så.

[drosophilia]

TS har sett for lite på Judge Judy...

Hør nå her, Judge Judy går KONSTANT på treningssenteret mitt! Men det eneste jeg greier å fokusere på et kroppsvekten til de tiltalte.

[AnonymBruker]

Der skal i hvert fall ikke bruke penger på økonomirådgivere som "inkassospesialistene" eller hva de nå kaller seg.

Å hva er så galt med å få hjelp av Inkassorådgiverne?

De hjelper folk som har havnet i uføre, å de tar i mine øyne en liten sum for tjenesten de utfører.

Ts har jo vist at de ikke klarer å få til skikkelige avtaler med inkassoselskap på egen hånd...