Takle inkassogjeld

[AnonymBruker]

Et tips kan være å bruke snøballmetoden

[Timseh]

Jeg har tidligere vært i din samboers sko, bare at min gjeld var på 100 000 kroner. GODE venner og kjæreste fikk ta abonnoment, lån, rikstv, nedbetalinger o.l i mitt navn i GOD tro om at jeg fikk disse pengene. Det gjorde jeg altså ikke, så det endte opp i inkassogjeld. Jeg var en ung om ALTFOR naiv 18-åring. Jeg var student, så jeg hadde ikke råd til å betjene alt dette.

Til slutt så grep jeg tak i dette. Jeg flyttet hjem til mamma (bodde tidligere for meg selv) som var et nederlag, men det måtte til. Jeg unnet meg INGENTING, ikke nye klær, ikke hårklipp, hårfarge o.l på 1 helt år. Maten ble handlet inn kjempebillig og jeg jobbet ræven av meg for at dett skulle gå.

Det jeg gjorde var å samle sammen alle brevene jeg hadde og ringte til hvert inkassoselskap og hørte om jeg hadde mer gjeld hos dem som jeg ikke visste om. Hadde da kjøpt meg en notatbok og oppførte ALT og ALLE inkassoselskap inkludert beløp. De jeg fikk avbetalingsordning på de noterte jeg ned hver mnd. Jeg noterte ned hvilket inkassoselskap jeg hadde gjelden hos, hva saken gjaldt (telenor, rikstv, Thorn osv), hvor mye jeg hadde betalt den mnd + hvilken dato jeg hadde betalt det på. Og hvor mye jeg hadde i restgjeld.

Ring gjerne inkassoselskapene HVER mnd etter dere har betalt regningene hans og be om skriftlig bevis(mail) på hvor mye dere/han har igjen av inkassogjelden din også sjekker du dette med notatene dine. Inkassoselskapene er SLU jævler!

Her er eks på hva jeg gjorde:

Januar:

Lindordff - Riks Tv 4000,- bet. 21.01.10, restjeld: 12000 kr

Creno - Thorn 300,- bet. 21.01.10, restgjeld: 1400 kr

Februar:

Lindorff - Riks TV 4000,- bet 21.02.10 restgjeld: 8000 kr

Creno - Thorn 300,- bet 21.02.10 restgjeld: 1100 kr

osv

Husk å få skriftlig bevis i form av mail HVER eneste måned på hvor mye dere har igjen av gjelden hans og DOBBELTSJEKK det med det dere har notert ned. Når f.eks den ene saken hans hos Lindorff som gjaldt Telenor er avsluttet så ber dere om en mail + et brev i posten om at saken hans er avsluttet. Det har jeg gjordt med alle sakene mine! Et av inkassoselskapene prøvde seg faktisk forrige mnd. De sendte meg en faktura med 8000 kr om et Telenor-abonnement som ikke var blitt betalt. Sakene mine ble avsluttet i fjor og siden jeg har både mail og brev fra de om saken var avsluttet fikk de en SINT tlf fra meg. Joda, opsann, de hadde gjort en feil og saken var avsluttet den

[drosophilia]

Jeg er anynombruker i innlegg 3 og 5, og jeg må si jeg er imponert over hvordan du angriper dette problemet. Det virker som du er en utrolig fornuftig person, og det virker også som at du har ganske god kontroll på problemet deres

Skjønner godt at du er skeptisk til å involvere tredjepart, i hvertfall når dere har klart å kommet frem til en avtale med inkassoselskapene selv. Så lenge dere har disse avtalene og kontaktene, så ser jeg ikke noen grunn til å involvere flere parter. Det hadde vært noe annet om dere helt hadde mistet kontrollen.

Forslaget til O'hara er verd å prøve ut forresten. Et annet alternativ er jo å låne penger fra familie, men det er sjelden gøy og ikke alltid mulig.

Lykke til videre, dette går nok bra

Takk for det.

Det er veldig greit å få tilbakemelding på at vi takler ting riktig og ikke er helt på jordet. Vi har et flott vennenettverk, men det blir ofte stille når man tar opp dette, fordi situasjonen er ganske uvirkelig for dem.

Hverken han eller jeg har noen familie som kan støtte opp rundt dette. Min familie ville jeg aldri "bundet" meg økonomisk til, fordi en avtale om lån fort blir til en avtale om helt andre ting (du ringer aldri nok, du besøker ikke nok, jeg ga deg jo penger ...). Når det skjer med en en 500-lapp tør jeg ikke tenke på 5000.

[drosophilia]

Huff, usikker på om jeg egentlig burde svare her, men det knyter seg i magen av å lese innlegget til TS. Jeg hadde også en samboer som hadde mye kredittgjeld og inkasso som han hadde veldig gode unnskyldninger for, og jeg sto på som en tyrk og betalte ned ca 70% av gjelden hans (bortimot 80.000,-), i tillegg til at jeg snakket med alle kreditorene hans og ordna og styra slik at han skulle få best mulig løsninger. Da det omsider så ut til at gjelden hans var borte, gjorde han det slutt og stakk, uten noe som helst forvarsel. Her snakker vi søteste, fineste fyren som var verdens mest kjærlige og omsorgsfulle kjæreste, snakket om fremtiden vår sammen, at jeg var den eneste for ham, han ville gifte seg så snart vi var ferdig med studiene, osv. Og så snart gjelden sto i null, hadde han plutselig ikke følelser lenger, og han synes heller ikke det var nødvendig å betale meg tilbake.

Å dele et huslån, billån, osv - helt greit. Men hvorfor i alle dager skal du betale hans gjeld, når du ikke har vært medvirkende i å anskaffe den? Å låne ham pengene slik at han slipper inkassorente og gebyrer, greit nok, men da må dere ha en skikkelig avtale om hvordan han skal betale deg tilbake - en som er gyldig dersom det mot formodning blir slutt.

Tro meg, jeg har tenkt igjennom dette.

Et viktig aspekt er at 1) vi fikk dette kastet "i trynet" når familie videresendte "gammel post" til oss. Det var veldig tøft for samboeren min å forstå hva som hadde skjedd.

2) rent fysisk går det frem av regningene hva det gjelder - telefonabonnementer og strøm osv fra nær familie, på tidspunkter han bodde helt andre steder i landet, og de bodde på den adressen.

3) for min del er det også et moralsk spørsmål. Enten gjør vi dette sammen, eller så gjør vi det ikke. Jeg føler ikke det er riktig å dele livet sammen uten å hjelpe hverandre.

Hvis er forhold går skeis, har jeg ikke krav på "penger tilbake", og heller ikke krav på noe annet.

Jeg hadde ikke følt det var riktig å ikke dele på dette, fordi vi uansett kommer til å ha forskjellige inntekter og forskjellige utgifter. Jeg vet at jeg kommer til å jobbe lite under master, f.eks. Når jeg ikke jobbet mye og han jobbet fulltid, før dette med inkasso kom på banen, støtte han meg. Jeg synes det er en selvfølge, men man skal jo selvsagt ta konsekvensene og være realistisk på at forhold kan ta slutt.

Jeg ser defintivt hva du mener. Men dette er bagasje han hadde med seg fra "oppveksten". Jeg kunne lett vært i samme situasjon med noen uheldige steg.

Hvis det skulle ta slutt, står jeg jo uten anmerkninger og med god jobb og utdanning. Jeg setter pris på innsikten, og det er leit å høre om situasjonen din.

[drosophilia]

Er dere nødt til å bo der dere bor nå? 10000 i leie er en god del, så det burde finnes rimeligere alternativer (jeg betaler 3800 og bor godt). Så lenge dere er bare dere to er dere jo heller ikke avhengige av ekstra soverom eller noen ekstra kvm som man gjerne trenger når man har barn.

Ellers virker det som dere gjør en god innsats for å få orden på ting. Lykke til!

Vi bor i studentbolig (nokså sentralt) i Oslo. Det finnes billigere steder å bo i byen, og dette har vi jo snakket om. Men vi er superfornøyde her vi bor, alt er inkludert (strøm, nett, vaktmester), og en av de "små" gledene som blir veldig stor på en dårlig dag er å kunne rusle en tur til venner i nærheten, ta en kaffe med venner spontant. Særlig samboer er veldig sosial, og jeg tror virkelig bostedet vårt har vært redningen et par ganger. Utrolig hvor stor forskjell man får ved å bo "nært" venner istedetfor "isolert", når man må avtale kaffemøte 3 dager i forveien!

[drosophilia]

For det første, hvis det stemmer at han har oppført seg ansvarlig i forhold til pengebruk og dette er garantier han har satt for andre. Så ville jeg med EN gang ha snakket med en bank, forklart problemstillingen og vist til at dette er noe som blir betalt ned så raskt som mulig. Det at dere har klart å bli kvitt 25% allerede er en god ting og det er godt mulig at bankene vil være villige til å låne dere pengene under ett felles lån til en vesentlig lavere rente enn det som dere har per i dag.

Høy rente er noe du må leve med fordi bankene ikke stoler på deg, men hvis du kan vise banken at "Hei, jeg har havnet i en uheldig situasjon men jeg er til å stole på." så vil de normalt sett være villige til å refinansiere lånet ditt. Fordi de forstår at det allikevel vil bli en god investering i forhold til risikoen de pådrar seg.

Han har snakket med banken sin her (Postbanken), og de var ikke med på noe sånt. Nå har de jo blitt DnbNor de også, så kanskje vi burde ta kontakt på nytt?

Som poster over sa, er det viktig å skille mellom å hjelpe til og å ta "skriftlig" ansvar for andres gjeld. Jeg tror ikke felles lån er noen god ide. Hvis det skulle gå galt med oss, så sitter vi jo der med et lån å ordne opp i!

En ting med at det er inkasso er at vi har et skikkelig push til å gjøre noe så fort som mulig. Er redd for at et "trygt lån" ville sakke tempoet vårt, på en måte. :/

[drosophilia]

Jeg synes ikke ts har klart å få til noen gode løsninger. Ts har ikke klart å få satt ned rentene. Det er jo stort sett rentene samboeren vil betale på nå i de nærmeste årene.

Jeg har ikke linken akkurat her, men det finnes epost-tjenester på nett som sender epost til samtlige inkassoselskaper (gratis) og ber om informasjon om hvorvidt vi har saker hos dem. Som sagt vet jo min samboer hva han signerte på, det er bare snakk om 6-7 saker (en er omtrent borte ).

Vi har oversikt i excelskjema, regner betaling hver mnd, etc. Jeg forstår ikke helt hva du mener med at vi bare betaler rentene - hvis f.eks 8000 er hovedstol og 8000 renter, er jo 16 000 det vi skylder?

[drosophilia]

Akkurat det lurer jeg også på.

Hvis du betaler ned på samboers gjeld, er dette penger du aldri vil se igjen.

Å hva om du ender opp som en her tidligere fortalte? Hun hjalp sin samboer å bli gjeldsfri, å når han var så, var forholdet en saa blott... avsluttet av han...

NÅR DET GJELDER PENGER OG ØKONOMI, STOL ALDRI PÅ ANDRE ENN DEG SELV...

Voksne mennesker må ta ansvar for seg selv og egne avgjørelser. En ting jeg lærte som barn (nå var min far over middels filosofisk), var at "man skal ikke ta ansvar for kun det man gjør, men også det man velger å ikke gjøre".

Jeg har full forståelse for de som ikke vil betale samboers gjeld. For min del, ville jeg ikke kunne vært i et forhold der vi ikke kunne fått hjelp av hverandre. Hvis gjelden hadde vært på 15 millioner og ikke 150 000, ville det vært vanskelig å gå med på dette. Men dette er snakk om 2 års hardt arbeid. Det unner jeg en person jeg vil bo sammen med og er glad i.

Hvis han hadde vært uansvarlig og brukt kredittkort i vildens sky, kunne han fått betale selv. Men jeg kommer også fra en nokså kjip bakgrunn, og jeg har mye sympati i det at han ville hjelpe sine nærmeste, og hadde tro på at de fikk orden på ting hvis han hjalp dem. Det er en life lesson at det ikke skjedde, og det er en life lesson at vi kan håndtere dette.

Det er mitt syn på det, og da er det innenforstått at hvis det tar slutt har jeg ikke krav på noen verdens ting. Sånn er det hvis man går fra hverandre, i mine øyne.

[drosophilia]

Et tips kan være å bruke snøballmetoden

Jeg har fått nyte av denne, men selv "kalkulatoren" krasjer pcen hver bidige gang. Så jeg stjal litt av tankegangen og laget eget kalkulatorskjema. Det hjalp utrolig å ha dette organisert og ikke i en papirbunke.

[drosophilia]

Jeg har tidligere vært i din samboers sko, bare at min gjeld var på 100 000 kroner. GODE venner og kjæreste fikk ta abonnoment, lån, rikstv, nedbetalinger o.l i mitt navn i GOD tro om at jeg fikk disse pengene. Det gjorde jeg altså ikke, så det endte opp i inkassogjeld. Jeg var en ung om ALTFOR naiv 18-åring. Jeg var student, så jeg hadde ikke råd til å betjene alt dette.

Til slutt så grep jeg tak i dette. Jeg flyttet hjem til mamma (bodde tidligere for meg selv) som var et nederlag, men det måtte til. Jeg unnet meg INGENTING, ikke nye klær, ikke hårklipp, hårfarge o.l på 1 helt år. Maten ble handlet inn kjempebillig og jeg jobbet ræven av meg for at dett skulle gå.

Det jeg gjorde var å samle sammen alle brevene jeg hadde og ringte til hvert inkassoselskap og hørte om jeg hadde mer gjeld hos dem som jeg ikke visste om. Hadde da kjøpt meg en notatbok og oppførte ALT og ALLE inkassoselskap inkludert beløp. De jeg fikk avbetalingsordning på de noterte jeg ned hver mnd. Jeg noterte ned hvilket inkassoselskap jeg hadde gjelden hos, hva saken gjaldt (telenor, rikstv, Thorn osv), hvor mye jeg hadde betalt den mnd + hvilken dato jeg hadde betalt det på. Og hvor mye jeg hadde i restgjeld.

Ring gjerne inkassoselskapene HVER mnd etter dere har betalt regningene hans og be om skriftlig bevis(mail) på hvor mye dere/han har igjen av inkassogjelden din også sjekker du dette med notatene dine. Inkassoselskapene er SLU jævler!

Her er eks på hva jeg gjorde:

Januar:

Lindordff - Riks Tv 4000,- bet. 21.01.10, restjeld: 12000 kr

Creno - Thorn 300,- bet. 21.01.10, restgjeld: 1400 kr

Februar:

Lindorff - Riks TV 4000,- bet 21.02.10 restgjeld: 8000 kr

Creno - Thorn 300,- bet 21.02.10 restgjeld: 1100 kr

osv

Husk å få skriftlig bevis i form av mail HVER eneste måned på hvor mye dere har igjen av gjelden hans og DOBBELTSJEKK det med det dere har notert ned. Når f.eks den ene saken hans hos Lindorff som gjaldt Telenor er avsluttet så ber dere om en mail + et brev i posten om at saken hans er avsluttet. Det har jeg gjordt med alle sakene mine! Et av inkassoselskapene prøvde seg faktisk forrige mnd. De sendte meg en faktura med 8000 kr om et Telenor-abonnement som ikke var blitt betalt. Sakene mine ble avsluttet i fjor og siden jeg har både mail og brev fra de om saken var avsluttet fikk de en SINT tlf fra meg. Joda, opsann, de hadde gjort en feil og saken var avsluttet den

Kjempeflott å høre fra noen som greide det! Ja, nå har Lindorff online-innlogging, så vi følger oppdateringer der hver måned. Vi skal definitivt be om brev på at saken er avsluttet. Vi har fått noen sånn automatisk allerede, så kanskje lindorff har skjønt dette er lurt?

Regneskjemaet vårt er akkurat sånn som du beskriver, bare noterer for hver mnd. betalt i tillegg.

Vi har fått noen "bommerter" fra Lindorff, sånn som denne måneden, men opplever at det ordner seg så lenge man tar kontakt.

[AnonymBruker]

Det som er viktig er at når dere betaler så ber dere spesifikt om at det innbetalte beløpet skal gå til hovedstol = Det opprinnelige beløpet som det blir bl.a. regnet renter av. Ved at dette betales først så går rentene ned. Sier dere ikke så blir det innbetalte beløpet motregnet først renter og salær til inkassobyrået.

Salær og renter kan dere forhandle dere fram til slik at det kan reduserers. Det som er viktig her er at dere har et betalingsforslag og at det overholdes til punkt og prikke. Kreditor er ofte fornøyd å få dekket hovedstolen og kan fire på rentene ved forespørsel. Dette går via inkassobyrået.

En annen ting jeg stusser på. Du er med på å betale hans inkassogjeld. Blir det slutt så har du betalt uten å få noe igjen for det. Her ville jeg ha forlangt gjeldsbrev og intet annet. Det er et juridisk dokument som viser at du har et krav på ham. Det kan ta slutt den dagen all inkassogjelda er nedbetalt eller dere kan bli gamle sammen. Saken er at du vet ikke og du bør sikre deg selv her.

[AnonymBruker]

Vi har spurt dem om dette, og det er ikke aktuelt. Det beste de kunne gjøre var å lage avtale med oss om å betale minstebeløp som dekker ny rente hver mnd for å holde ting i sjakk. Alternativet var at alt gikk til lønnstrekk. :,)

Men har dere fått noen reduksjon i gjelden? For med ti år gamle krav skal dere egentlig bli tilbudt det. Det er også lite taktisk å sitte å betale ned småbeløp på hundre krav hver måned, dere burde helelr spare opp litt penger, og tilby dem at dere innfrir hele kravet i en smell, mot en reduksjon. Mulig dere har vist litt for god betalingevne ovenfor selskapene, men 150k er ikke så mye i en slik sammenheng, så da går det vel uansett.

Så må jeg si meg enig med de som er skeptiske til at du betaler hans gjeld. Selv har jeg en samboer med gjeld, og har i perioder strukket meg langt med tanke på å forsørge han, mens han betaler sin gjeld, og hjulpet han med å systematisere og finne ut av strategier og rettigheter. (Og det har jeg fått igjen for, ved at han er den som yter mest nå som jeg studerer.) Men de gangene mine penger har gått direkte til hans gjeld har vi notert ned beløpene, og han har betalt det tilbake med en gang han har hatt råd til det.

Faren er stor for at du synes denne ordningen er fin nå, som det fungerer mellom dere, men at du blir sittende igjen som veldig bitter dersom forholdet ryker. Iom at du er såpass ung regner jeg med dere ikke har vært sammen kjempelenge heller. Jeg ser ikke noen grunn til at dere ikke kan skrive ned beløp underveis, og han kan betale dette tilbake på noe vis senere, om ikke annet ved at du får større eierandel i felles bolig senere enn din egenkapital tilsier, eller noe sånt, siden dette gir deg redusert mulighet til å legge opp penger.

Er også enig i at det ikke høres ut som dere trenger å bruke masse penger på diverse firmaer som driver med slikt, dette er mest for de som ikke har noen oversikt eller forhandlingevne, og kvaliteten på disse er veldig varierende. Det høres ut som dere kunne vært flinkere til å forhandle, men nå når dere har en avtale dere kan leve med er det ikke sikkert det er noe å hente der i etterkant.

[drosophilia]

Det som er viktig er at når dere betaler så ber dere spesifikt om at det innbetalte beløpet skal gå til hovedstol = Det opprinnelige beløpet som det blir bl.a. regnet renter av. Ved at dette betales først så går rentene ned. Sier dere ikke så blir det innbetalte beløpet motregnet først renter og salær til inkassobyrået.

Poenget med å spesifisere betaling av hovedstol er veldig god hjelp. Dette skal vi definitivt snakke med dem om. Særlig for de større regningene er dette superviktig (blir jo mindre renter av det), og denne måneden kan vi slette hvertfall en av de "mindre". Tror du det er best å ringe eller sende epost og spørre om de går med på lavere innbetaling (f.eks hvis total er 7000, spørre om det er noe beløp de er fornøyd med å få samme måte for å slette saken?).

Har du noen tanker om hvordan vi burde formulere dette? Takk!

[drosophilia]

I og med at så mange mener jeg bør lage skriftlig avtale på hva samboeren "skylder meg", tenkte jeg å kommentere dette.

Vi har begge stått på egne ben siden vi var 16. Personlig bodde jeg for meg selv mesteparten av tiden siden jeg var 14.

Vi har en forståelse om at selv om vi begge betaler på dette nå, vil jeg jobbe mindre en periode for å gjøre ferdig bacheloren. Da kommer han til å jobbe fulltid. Han kommer ikke til å kreve noen skriftlig avtale for å støtte meg da, og jeg kommer ikke til å kreve noen skriftlig avtale om "gjeld" til meg fordi jeg støtter ham nå.

Jeg har reflektert mye rundt dette med hvorvidt jeg vil sitte igjen "bitter" hvis det viser seg at vi prøvde å ordne en god økonomisk situasjon for oss som par, og vi ender opp med å ikke være sammen.

For min del, var det eneste alternativet å gå fullt inn for å jobbe for OSS, eller ikke være sammen. Vi har vært sammen i to år, og dette er selvsagt ikke lenge, og jeg er heller ikke spesielt gammel. Men når jeg velger mellom mine to alternativer, velger jeg å bli, fordi jeg elsker fyren og vi har et flott samliv.

Uansett hva man har investert i et forhold må man spare seg for "bitterhet" i forhold til ting man mister hvis man går fra hverandre. Jeg har sett min mor være bitter i over 20 år fordi min far gikk fra henne og "skyldte" henne omtrent samme sum. De kranglet også konstant om penger når de byttet meg for helgeopphold på diverse parkeringsplasser.

Til forskjell fra min samboers familie, er mine foreldre begge i arbeid og økonomisk sikre. Allikevel sitter pengebitterheten som et monster på min mor.

Jeg har brukt mye av mitt "voksne" liv på å innarbeide et positivt forhold til penger. Nedbetaling av gjeld er et "means to a goal" - en sikker fremtid for meg og min samboer. Min fremtid er så sikret som den kan bli om forholdet ikke skulle vare. Jeg er ikke interessert i å lage kontrakter for å regne ut hvem av oss som skylder hverandre mest.

Vi gir uansett 100% til hverandre av det jeg bryr meg om - kjærlighet og ønsker om en fremtid.

Jeg forstår negative reaksjoner på dette ("du må jo sikre deg!"), men når jeg skal være uten særlig inntekt hvertfall et semester etter gjelden er betalt, blir dette fort til akkurat samme summen i utgifter. Gjennom et langt liv går regnestykket opp. Hvis vi ikke får et langt liv sammen, vil uansett det økonomiske regnestykket være i favor til en av oss, men vi vil i så fall ikke skylde hverandre noe, etter mitt verdisett.

Jeg ser ikke min samboer i øynene og sier "leit at du ble misbrukt, men du må skrive under her på at du gjør opp for meg". Det har ikke plass i mitt forhold. Jeg forventer støtte i vanskelige situasjoner, og han kan forvente det samme for meg.

Det er det jeg har å si om den saken, og det var ikke dette jeg ønsket tips om heller. Jeg kommer derfor ikke til å svare på flere kommentarer om dette.

[drosophilia]

Men har dere fått noen reduksjon i gjelden? For med ti år gamle krav skal dere egentlig bli tilbudt det. Det er også lite taktisk å sitte å betale ned småbeløp på hundre krav hver måned, dere burde helelr spare opp litt penger, og tilby dem at dere innfrir hele kravet i en smell, mot en reduksjon. Mulig dere har vist litt for god betalingevne ovenfor selskapene, men 150k er ikke så mye i en slik sammenheng, så da går det vel uansett.

Jeg jobber som saksbehandler/konsulent selv, og jeg har inntrykk av administrasjon forholder seg til ganske fikse regler om hva som kan tilbys. Jeg er kanskje naiv rundt dette, men er inkassoselskaper virkelig så slue som man skal ha det til?

Hadde vært spennende å høre fra noen som jobber med dette, men tanken om at vi har vært "for flinke" til å betale til å få gode tilbud på nedbetaling er jo skikkelig prekær. :o

Tok opp dette med å kontakte selskapene aktivt denne måneden for å se om det er noen av sakene de godtar mindre betaling på, f.eks avslag for å slette hele saken i desember (samboer får bonus fra forsvaret, så vi kan potensielt betale hvertfall 15 000 denne måneden).

Vi forholder oss til tre forskjellige inkassoselskaper, så vi har jo ikke 150k hos en. Jeg vet ikke om de "ser" hva vi skylder andre (antar ikke), og regner med at hvert selskap gjerne vil ha sakene innbetalt. Særlig Lindorff og Kredinor har vært greie med avslag og tilbud (mange vi dessverre ikke kunne møte, siden vi sjelden har 20 000 liggende!).

Obsion er den siste, og der fikk vi tilbud om å betale kun hovedstolen før årsskifte for å slette saken. Men dette er også den største saken, så det er ikke teknisk mulig å ordne dette denne julen.

Mange tankevekkere her. Prøver å tenke meg hvordan vi best forhandler avslag. Finnes det noen magiske ord?

[AnonymBruker]

Jeg jobber som saksbehandler/konsulent selv, og jeg har inntrykk av administrasjon forholder seg til ganske fikse regler om hva som kan tilbys. Jeg er kanskje naiv rundt dette, men er inkassoselskaper virkelig så slue som man skal ha det til?

Jeg har som sagt samboer med gjeld, og erfaringen herfra er at man får tilbudt 20-50% uten å måtte gjøre annet enn å foreslå det, dersom man betaler i 1-2 rater, og kravet er eldre enn ti år.

Beste måten å forhandle på er å legge det frem som at du er fanget i et bunnløst gjeldshull, og at en reduksjon er eneste måten de vil få noe som helst på. Så gamle krav er allerede avskrevet som tap for inkassoselskapet, så de tar som regel det de kan få.

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig ts, så skjønner jeg ikke hvorfor du spør om råd her. Du vil likevel ikke høre på de svarene som ikke sier det du vil høre.

Fint at dere er igang med å betale inkassogjelden, men jeg mener at dere burde klart å forhandle på kravene. T.o.m jeg som ikke har den minste snøring har klart å få en inkassoregning fra 29.000 - 18.000. Da hadde jeg pengene på kto å satt klar til å overføre, å inkassoselskapet godtok det.

At du her og nå ikke ser nødvendigheten av å lage en avtale som gir deg penger tilbake ved ev brudd, vil nok endre seg ved ev brudd. Da har du nok en ny tråd på gang der du spør om hvordan du kan få igjen penger du har betalt på X sin gjeld.

[drosophilia]

For å være helt ærlig ts, så skjønner jeg ikke hvorfor du spør om råd her. Du vil likevel ikke høre på de svarene som ikke sier det du vil høre.

Fint at dere er igang med å betale inkassogjelden, men jeg mener at dere burde klart å forhandle på kravene. T.o.m jeg som ikke har den minste snøring har klart å få en inkassoregning fra 29.000 - 18.000. Da hadde jeg pengene på kto å satt klar til å overføre, å inkassoselskapet godtok det.

At du her og nå ikke ser nødvendigheten av å lage en avtale som gir deg penger tilbake ved ev brudd, vil nok endre seg ved ev brudd. Da har du nok en ny tråd på gang der du spør om hvordan du kan få igjen penger du har betalt på X sin gjeld.

Jeg spør om råd til å takle gjeld, og jeg har fått mange gode råd jeg har hørt på. Vi skal jo prøve å forhandle, særlig denne måneden når vi faktisk har en del ekstra å bruke på dette.

Helt tilfeldig at jeg poster her, og kommer neppe tilbake med evt. romantisk problematikk.

Noen måneder har vi knapt penger til mat etter de 5000 som må ut til inkassoavtaler (vi har hatt mange legeutgifter i det siste), og da er det vanskelig å legge til side i stedet for å hakke jevnt på inkassoen.

Det er lett å bruke penger på "viktigere" ting enn inkasso når man først har lagt dem til siden (da sikter jeg til f.eks mat - vi klarer oss jo på ris når vi ikke har penger, men hvis vi har penger "spart" er det lettere å ende opp med å bruke dem på et par kyllinger til risen). Det er derfor jeg "avviser" ideen med å legge til side store summer, og heller prøver å betale ekstra når vi kan.

[drosophilia]

Jeg har som sagt samboer med gjeld, og erfaringen herfra er at man får tilbudt 20-50% uten å måtte gjøre annet enn å foreslå det, dersom man betaler i 1-2 rater, og kravet er eldre enn ti år.

Beste måten å forhandle på er å legge det frem som at du er fanget i et bunnløst gjeldshull, og at en reduksjon er eneste måten de vil få noe som helst på. Så gamle krav er allerede avskrevet som tap for inkassoselskapet, så de tar som regel det de kan få.

Vi skal defintivt prøve oss på å foreslå dette. Hverken min samboer eller jeg er utpregede gode skuespillere (vi har det jo egentlig ganske bra, alt i alt), men å legge frem et forslag til dem skal vi nok greie!

Tror ikke de har "avskrevet" sakene siden vi startet å betale for ca 6 mnd siden. De har nok skjønt at dette er noe noen har satt seg ned for å ordne opp i.

edit: vi tok ordentlig tak i dette for 6 mnd siden, omtrent. Før dette betalte vi noe, men hadde ikke kjennskap til hele summen (det startet med en plutselig regning på 50 000 forrige vinter, grøss.

Endret 4. desember 2011 av drosophilia

[AnonymBruker]

Det er lett å bruke penger på "viktigere" ting enn inkasso når man først har lagt dem til siden (da sikter jeg til f.eks mat - vi klarer oss jo på ris når vi ikke har penger, men hvis vi har penger "spart" er det lettere å ende opp med å bruke dem på et par kyllinger til risen). Det er derfor jeg "avviser" ideen med å legge til side store summer, og heller prøver å betale ekstra når vi kan.

Med en total gjeld på 150.000 vil det være snakk om en reduksjon på 30.000-75.000 dersom dere utviser litt selvdisiplin, sparer penger og betaler i større rater. Det betyr at med 5.000 i mnd til dette blir dere ferdig med gjelda 6-15 måneder før dere blir nå. Er det virkelig ikke verdt såpass å være strengere med økonomien?